Løse negler, igjen

Siden Snøfte begynte å bruke sin nye seng har han vært veldig pigg, og løpt mye. Han går ofte løs til vanlig, og holder seg stort sett rundt meg i en ca 5 meters radius. Den siste uken har han derimot vært høyt og lavt på tur. Enkelte ganger har jeg blitt skikkelig frustrert! Han er inni busker, langt foran eller henger etter fordi han finner noe lekkert å spise (les: potetgullrester, kebabdressing, halvspiste rundstykker, osv). Merkelig nok har ørekanalene blitt trangere i takt med aktivitetsnivået! Kontakt er tydeligvis ikke en prioritet når han føler seg spretten. Jeg har tolket denne adferdsendringen som et gledelig resultat av den nye sengens effekt på Snøftes kropp. Jeg innbiller meg at han sover dypere og hviler bedre på denne. Muligens har muskler og ledd vært litt stive før?

Men så, lørdag morgen oppdaget jeg at Snøfte hadde en ny løs negl. En av neglene på venstre pote foran hadde løftet seg. Snøfte har en kronisk autoimmun lidelse som heter klokapselløsning på norsk (SLO på engelsk – se meny over). Denne neglen på venstre foran har vært et problem i nesten et år. I fjor høst var den så betent og ødelagt at veterinæren besluttet å legge han i full narkose og klippe den helt ned til roten. Det samme gjalt en av neglene på venstre bak. Utover våren vokste begge to fint ut, og det så lovende ut. Men i mars begynte de begge å sprekke. Sakte, sakte beveget sprekken seg oppover neglen fra tupp mot rot. Først en tynn sprekk, som etter hvert har utvidet seg. Det er ofte dette som skjer med Snøftes negler; de sprekker og så løsner etter hvert en av delene og faller av. Heldigvis, kan jeg nesten si. For alternativet for en hund med klokapselløsning er ennå verre. Søker man på nettet med ordene «SLO dog» finner man dessverre mange ubehagelige bilder av hunder som har mistet flere (noen ganger alle!) neglene sine. Det som står igjen er røde stumper. Dette er kjernen i neglen; nerven, Og i tillegg kan man se smertefulle hevelser. Neglen som vokser ut etter dette er gjerne deformert eller veldig klumpete i forhold til slik en frisk negl ser ut. I den tiden jeg har hatt Snøfte (det siste året) har det ikke vært like ille. Det er ofte bare 1 eller 2 negler som er dårlige av gangen, mens andre er underveis. Utviklingen går heldigvis sakte hos Snøfte. Lidelsen er moderat hos han, og ikke så aggressiv som andre dessverre har.

Venstre foran. Neglen til venstre (innerst) har løftet seg
Venste foran. Nærbilde av negl som har løftet seg.

Snøfte er en glad og fornøyd hund. Han har et utrolig jevnt og stabilt humør. Dårlige dager finnes ikke, virker det som. Han halter aldri, og man kan ikke merke på han dersom han har vondt. Han har vært så utrolig pigg i det siste, så en løs negl var ganske uventet. Når han har vondt slikker han seg på neglen. Det er den eneste indikasjonen han gir på at han har smerter. Litt beskjeden slikking begynte lørdag morgen. Da jeg sjekket poten så jeg at neglen hadde løftet seg. Dette er veldig karakteristisk for denne lidelsen, og ser ganske grotesk ut. Slik jeg har forstått lidelsen, så angriper kroppens immunforsvar sine egne neglebånd – kroppen støter disse fra seg. Neglebåndet dør, og neglen løsner som et resultat av dette. Men, i Snøftes tilfelle ser jeg også en del uthuling av neglen. Det er som om den øverste delen av neglen løsner litt, og så mister det inni sin beskyttelse og støtte. Etter en stund er neglen nesten hul, før skallet sakte sprekker opp eller løsner/løfter seg (i en eller flere biter). Nå har det altså vært slik at Snøfte har måtte få nappet ut negler som har løsnet (det vil si det øverste skallet) tre ganger i løpet av sommeren. Når det løfter seg  sitter det bare fast innerst ved roten. Det må selvsagt gjøre ganske vondt å gå med dette, en løs negl som dingler når han går. Jeg vet selv hvor vondt det kan være å ha en neglflis, eller dersom man har klippet en negl for kort. I Snøftes tilfelle er nok den løse neglen borti asfalt og trapper stadig vekk i løpet av dagen. Det kan umulig være behagelig. Når han da i tillegg klarer å beholde det gode humøret blir jeg imponert!

Det er litt nedslående at dette nå skjer for tredje gang i år. Første gang var i begynnelsen av juli. Deretter i midten av august. Og så nå, i begynnelsen av oktober. Tross alle tiskuddene og dietten han får gir det tilsynelatende ikke resultater. Men jeg må prøve å minne meg selv på at det kunne vært så mye verre. Og, som Snøftes veterinær (Geir Erik Berge, Nordberg Dyreklinikk) alltid sier, så er det en del av denne lidersens vesen at den går i bølger. Det er antagelig ikke mulig å få helt kontroll. Den kan skjule seg i lange perioder, for så å blusse opp igjen. Veterinæren til Snøfte er opptatt av at lidelsen skal være stabil. Det kan være trist å se at neglene sprekker opp, men så lenge han ikke har smerter eller det er en aktiv infeksjon mener han det er et godt tegn – tross alt. Og viktigst av alt: Snøfte takler lidelsen sin bemerkelsesverdig godt! Han er glad, positiv og ivrig på livet. Mange hunder som har kroniske plager og smerter blir slitne, lei og oppgitte. Det er ikke Snøfte.

På bordet, nettopp ferdig. En tøff hund!

Heldigvis hadde en av veterinærene på Nordberg Dyreklinikk tid til å treffe Snøfte samme dag som jeg ringte. Etter å ha inspisert neglen mente hun Snøfte trengte å få bedøvelse fordi den satt så godt fast oppe ved roten. Til tross for at Snøfte har hatt så mye vondt i neglene sine gjennom årene hilser han alltid på veterinren med stor entusiasme, og går villig opp på bordet. Jeg og veterinæren er opptatt at denne positive holdningen må bevares. Så jeg syns det er greit å bruke litt bedøvelse, slik at Snøfte ikke får unødvendig mange dårlige opplevelser hos veterinæren. Vi er alle avhengige av hans samarbeidsvilje, særlig når han er hos veterinæren så ofte (i det siste har de vært nesten 1-2 ganger i måneden!) Det hele gikk raskt etter at Snøfte hadde blitt litt likeglad og ikke kjente smerte. Etter at veterinæren hadde fikset neglen på venstre foran sjekket hun resten av neglene. Hun fant en på høyre foran som var i ferd med å løsne. Denne ble klippet opp så mye som mulig. I tillegg fant hun en del hule negler, som ventet. Enkelte ble stusset litt.

Venstre foran, etter
Høyre foran, etter

Etter oppvåkningen var Snøfte groggy og slapp lenge utover kvelden, men ved godt mot virker det som. Han slipper bandasje. Det kom litt blod da den løse neglen ble fjernet, men det stoppet raskt. Han går nå med sokker inne, slik at han ikke slikker seg. Men ute får han gå uten.

Litt slapp, men glad for å være hjemme i egen seng - med sokker på
Reklamer

One thought on “Løse negler, igjen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s