Oj, så gøy vi har hatt det!

Action i mørket! Charlotte og Aquila i fri utfoldelse. Ikke noe å si på farten her.

I kveld har Snøfte og jeg trent lydighet sammen med Charlotte og Aquila. De bodde jo hos oss i september. Hun flyttet til Oslo i høst for å jobbe på Veterinærhøyskolen som Dyrepleier. Det var ikke helt enkelt å finne et sted å bo i Oslo, så de bodde derfor midlertidig hos oss. Så fant Charlotte et mer varig sted å bo. Nå har Snøfte vært ‘king of the castle’ i leiligheten i et par uker. Charlotte og jeg har begge en travel hverdag, men endelig klarte vi å få til en fellestrening i kveld. Charlotte og Aquila er en erfaren og avansert lydighetsekvipasje: De konkurrerer i klasse 3!

Snøfte er veldig flink til å jobbe. Det vil si, han er en arbeidshest: Han kan fokusere i lange perioder, og jevnt og trutt gjennomføre en jobb. Hverdagslydighet er han ganske flink til. Han kan en rekke kommandoer som å sitte, ligge, gå fri ved foten, og komme på innkalling. Men det er sjelden mye sprut i øvelsene han gjør og det må gjerne en del kommandoer og godbiter til. Dette var jeg klar over på forhånd, men i kveld hjalp Charlotte meg til å forstå hvordan jeg kan gjøre noe med det – det var en lek! Hun hadde med en gummiball på snor, noe hennes hund får leke med som belønning når hun har gjort en øvelse korrekt. Jeg har alltid tenkt at Snøfte aldri vil kunne gidde å jobbe for en leke. Han er altfor for glad i mat til det, og er en eldre, satt hund som sjelden spretter rundt. Han er rett og slett ikke noe særlig leken! Men tenk, Snøfte har messe energi og lekenhet i kroppen sin ennå!

Vi begynte med fri ved foten. Jeg gikk med Snøfte i slakt bånd, ga kommandoen ‘fot’, og så gikk jeg uten å se eller tenke på Snøfte. Charlotte hadde klikkeren. Hun klikket når han fulgte meg oppmerksomt. Han fikk godbiter underveis. Da Charlotte tok frem ballen med snor tenkte jeg mitt: «He-he, Snøfte + ball er noe tullball! Han ser dumt på ballen når jeg kaster den» Når Charlotte dro ballen langs bakken gikk Snøfte helt berserk! Løp etter den som en sprelsk kattunge, så gøy! Resten av økten var Snøfte helt med. Han hadde det kjempegøy, og jobbet med sprut. Jeg trenger å bli teknisk flinkere. Det er jeg som bremser den sorte Snøfte-faren. Vi jobbet vekselvis med Snøfte og Aquila, slik at de fikk pauser innimellom. Det var så inspirerende å se Aquila i full utfoldelse: Metallaportering, dekk under innkalling, og dirigering på avstand. Helt fantastisk gøy. Jeg trenger helt klart flere slike kvelder, Charlotte!!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s