Yrke: Terapihund

Snøfte venter tålmodig og spent på at heisen skal ankomme avdelingen - Showtime!

Hver torsdag kveld ikler Snøfte seg sin gule vest og et helt rent halsbånd. Stolt går han inn i heisen, og entrer avdelingen på sykehjemmet. Hans metode innebærer å hemningsløst utnytte sine dype, myke, snille øyne og den myke pelsen. Det kan se enkelt ut, men det er litt planlagt. Ferden mot sykehjemmet starter dagen før. Som terapihund skal Snøfte vaskes innen 24 timer før et besøk.

Nyvasket og håndkletørr. Snøfte elsker å la seg dekke (også hele hodet!) av håndkle og så bli tørket mens han står tildekket. Deretter titter han frem og logrer yr av nyvasket glede.

Snøfte og jeg begynte å besøke en demens-avdeling på et sykehjem i Oslo i slutten av juni. I starten var disse besøkene en del av praksisdelen vi måtte fullføre som en del av kurset til Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NODAT) Etter at alle praksisbesøkene var gjennomført var vi så heldige at vi fikk lov å fortsette! De første gangene var jeg veldig nervøs, jeg var veldig opptatt av å gjøre det riktig. Det føltes som et stort ansvar: Jeg måtte passe på hunden, overholde hygienekrav, være forberedt på alle eventualiteter, forholde meg til eldre (noe jeg ikke hadde gjort mye før), prøve å være en god representant for NODAT – og ikke minst kunne bidra med noe positivt på avdelingen! Det var mye å tenke på de første gangene. Heldivis er Snøfte en trygg og arbeidsvillig hund. Han taklet det på en strålende måte, selv om han sikkert merket at jeg var både nervøs og usikker. Nå går dette mye greiere. Jeg tror det kommer av at jeg helt fra starten var nøye med å lage gode rutiner for meg og Snøfte.

Dagen før et besøk vaskes Snøfte. Alt jeg trenger til besøkene står ferdig pakket i en sekk. Denne sekken brukes bare til dette, slik at jeg unngår ompakking og stress for å finne alt jeg trenger før jeg går ut døren (sekken kostet ingenting, den fikk jeg som takk for at jeg ga blod i sommer!) Så hva har terapihundførerer in sekken sin?

Arbeidssekken: Viktige papier (Snøftes ID papirer, veterinærattest, vaksinasjonsattest, osv); buss-kort, godbiter (jo, gulrot er faktisk godbiter i Snøftes øyne!); identifikasjonsvest + navneskilt for meg; en ren apportleke, vann + skål; håndkle; Antibac; basic førstehjelp: børste; avføringsposer. I tillegg har Snøfte et halsbånd og bånd som bare brukes på terapihundbesøk.

Jeg har ikke bil, så vi tar bussen til sykehjemmet. Fra busstoppet til sykehjemmet går vi gjennom en park. Der får Snøfte anledning til å tømme seg, og strekke litt på beina. Han får løpe litt løs, og snuse litt på andre hunder. Når vi ankommer sykehjemmet (ca 15 min før avtalen) får Snøfte tilgang på vann, og mulighet til å legge seg og slappe av noen minutter. Jeg børster han litt, tørker over ansikt, snute og poter. Deretter er det på med vesten og arbeidshalsbåndet. Når vesten blir satt på forvandles Snøfte fra hverdagshund til arbeidshund. Han vet at vesten betyr noe spesielt, og han blir fokusert. Jeg merker det på kroppsholdningen, gangen, og uttrykket i ansiktet. Før vi tar heisen opp til avdelingen vasker jeg hendene.

Etter besøket har vi også tydelige rutiner. Jeg venter til vi har kommet utenfor sykehjemmets dører før jeg tar av vesten, og bytter til hverdagshalsbåndet. Deretter får han masse ros, og vi går til en liten park i nærheten der det er vann. Snøfte elsker å bade, og det var viktig for meg å finne noe han kunne gjøre etter besøkene som ville oppfattes som en belønning. Snøfte fryder seg der han spretter rundt i den lille dammen etter hvert besøk! På vei tilbake til bussen går vi gjennom den samme parken. Igjen får han løpe løs. Etter et besøk trenger Snøfte å avreagere og nullstille seg igjen. Han løper ofte en del, og liker å tulle litt i vanndammer, og finne pinner han kan bite litt på. Dette får han lov til. Han er en svært høflig hund med generelt svært gode manerer. Jeg har forståelse for at han trenger å avreagere etter besøkene, og har stor glede av hans sprell på vei hjem!

Full fart med en pinne
Pinne? Hvor??
Gi meg den pinnen!
Reklamer

4 thoughts on “Yrke: Terapihund

  1. Kjempesjarmerende og flott skrevet om Snøftes og din visitt på sykehjemmet om forberedelser og opplegg. Innsatsen deres på sykehjemmet er sikkert satt veldig pris på, men det har du sikkert allerede hørt. Snøfte er jo en kjempegod hund, så sammen er dere sikkert «Dynamite». Hilsen Nodatkollega Anne og Jojo Nelson

  2. Flott skrevet Signe, og flotte bilder av Snøfte. Dere bringer sikkert mye glede til avdelingen dere besøker (som jeg håper er «min» gamle avdeling). Dere har en veldig bra forberedelsesrutine, og også, veldig viktig, en avreageringsrutine. En nyttig beskrivelse for oss alle.
    Hilsen fra kurskolleger av deg og Snøfte, Carol og Molly.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s