Om hule negler

I hesteverden har man et uttrykk: «No hoof – no horse». Det er en påminnelse om hvor viktig hovens helse er for hestens overlevelse. Har en hest problemer med høvene kommer den til å få vanskeligheter med å overleve. Snøftes veterinær har sammenliknet klokapselløsning med forfangenhet på hest. Årsaken til de to ldelsene er forskjellig, men det som skjer inni neglen/hoven kan sammenlignes. Som nevnt andre steder på bloggen så har Snøfte den kronisk lidelsen klokapselløsning (engelsk: SLO – se meny over). I perioder er det en frustrerende lidelse. Det er vondt å se Snøftes negler sprekke, løsne og løfte seg. Han er en svært flink pasient, men det kan umulig være godt å ha det slik når det står på som verst. Jeg har etter hvert blitt klar over at Snøftes tilstand er moderat (heldigvis!) På nettet finnes mange bildeeksempler på SLO-negler som løfter seg og faller helt av. Det skjer også med Snøfte, men i hans tilfelle går det svært langsomt, og det er sjelden at neglene løsner ved å løfte seg (det har skjedd 3 ganger de siste 12 månedene). Det som derimot kjennetegner Snøftes negler er at de blir uthulet innvendig. Det er som om de tømmes for innhold, og bare det ytre skallet står igjen. Til slutt sprekker dette og løsner (vanligvis i biter, og i ulikt tempo). Etter hvert er det bare en herdet kjerne som er igjen der neglen en gang var. Neglen vokser ut, og det hele begynner på nytt. Jeg har forsøkt å ta litt bilder det siste halve året. Så dette blogginnlegget er et forsøk på å vise litt hvordan det ser ut. Ikke alltid like lett å ta bilde av Snøftes negler. Det å bli tatt på potene er ikke akkurat det beste han vet, selv om han alltid er høflig og lar meg få lov. Selvsagt har han hatt mye smerter i neglene i mange år, og berøring av potene er assosiert med dette. Men Snøfte er også utrolig kilen! Det skal lite til før han sparker som en hest ved berøring mellom tredeputene. Ganske komisk!

Dette bildet viser en negl som har løftet seg, og er fra i sommer.
Her kan vi se at den ytre delen av neglen har løsnet og blitt klippet bort. Det som står igjen er den herdede kjernen nederst, og øvre halvdel av neglen er 'normal' - det vil si har den ytre delen fortsatt intakt.

Snøfte lever et helt normalt liv med denne lidelsen. Men han har dager innimellom der han må være mindre aktiv – enten på grunn av at en negl er løs og vi skal til veterinæren, eller etter at han har fått fjernet løse deler av en negl og må gå med sokk for beskyttelse. Stort sett kan man ikke merke at han har en kronisk lidelse. Det er bare ved nærmere ettersyn av neglene at det er mulig å merke. Og i lange perioder er det også knapt synlig i det hele tatt! I vår hadde Snøfte en periode på 3-4 måneder der neglne var veldig stabile, og hadde ingen synlige problemer. I slike stabile perioder der lidelsen tar en ‘pause’ kan man likevel se at han har sykdomen. Hunder som har mistet negler på denne måten får deformerte negler når de vokser ut igjen. Ofte blir neglen veldig butt og klumpete. Andre igjen vokser litt vridd, nesten som de vokser i en spiralform. Snøfte  har noen slike. Heldigvis er Snøftes tilstand moderat. Siste utvei, dersom en negl (eller flere) skaper problemer for Snøftes helse og velferd er å amputere neglen og det ytterste leddet der neglen er festet. Altså kirurgisk fjerne hele neglen. Slik sett er hunder ‘heldigere’ enn hester som får forfangenhet. Hester klarer seg ikke uten sin ‘negl’, det vil si hoven. Jeg mener likevel det ikke ville være noen god løsning for Snøfte. Det vil være en tøff operasjon, og vanskelig tid etterpå. En veterinær forklarte meg at hunder (og katter) kan leve uten negler/klør. Men hunder som mangler en eller flere negler på en pote får endringer i bevegelsesmønsteret sitt, og kan også få sår på poten fordi de skraper den i bakken når de går. Neglen beskytter mot dette til vanlig. Jeg håper Snøfte aldri trenger en slik operasjon. Jeg tror det ville påvirket hans humør og livskvalitet betraktelig.

Reklamer

4 thoughts on “Om hule negler

    1. Ja, operasjon er absolutt helt siste utvei. Håper virkelig ikke det blir nødvedig! Jeg kan tenke meg at dersom bevegelsesmønsteret endres så vil andre muskler og deler av kroppen aktiveres, noe som kan utvikle seg til slitasjeskader og stivhet over tid. Nå er Snøfte en eldre hund så den problemstillingen er kanskje ikke like aktuell som hos en yngre hund på 2-4 år, men likefult et viktig element i vurderingen av operasjon/amputasjon.

    1. Hei Janne. Takk for kommentar. Snøfte går ikke på medisiner for klokapselløsning/SLO. Han har prøvd koritson, men tåler det ikke. Han ble blant annet slapp, innesluttet, hakket tenner, og apatiask av kortison. Derfor har jeg måttet finne en måte å håndtere sykdommen på andre måter. Han får vitaminer og andre tilskudd som ikke er reseptbelagte. Jeg har stor tro på at kosthold og diett kan hjelpe hunder med SLO. Klikk på linken øverst som heter SLO. Der står det hva han får. Snøfte har begynt å bli gammel, og hab har forkalkninger i skuldrene og stivhet i kroppen. Derfor får han nå smertestillende (Rimadyl) daglig. Men det er altså ikke pga SLO.

      Hvor gammel er hunden din? Hvilken rase er det? Send meg gjerne flere spørsmål! Mailadressen finner du hvis du klikker på Kontakt over.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s