Kommunikasjon, ja

Snøfte i glad lek på hundesletta ved Ekeberg, høsten 2010.

Grøss. På dagens kveldstur skjedde det. Det jeg knapt har turt å tenke på, det jeg aldri trodde skulle kunne skje med Snøfte: Han ble angrepet. Snøfte er den eneste hunden jeg har truffet som alltid klarer å unngå bråk. Det virker som han er svært dyktig på å kommunisere med sine artsfrender. Jeg har aldri vært redd for å la han gå bort til andre hunder for å hilse på dem, fordi jeg er så trygg på at han selv klarer å lese dem. Jeg har opplevd flere ganger at han begynner å gå bort til en hund for å hilse, men noen meter før de kommer i kontakt endrer han retning og går rundt og forbi. Det vil si, etter å ha sett an hunden så velger han å la være. Jeg får jevnlig høre av andre hundeiere at de er helt forundret over at hunden deres er så snill sammen med Snøfte. Min vennine Cathinka har en sjarmerende liten terrierblanding. Denne tillater aldri at andre hunder kommer inn i huset der hun bor. Etter noen korte bjeff fikk ikke bare Snøfte komme inn. En time senere lå begge hunder og sov harmonisk på teppet ved siden av hverandre. I møtet med en Springer Spaniel tispe på forsommeren fikk jeg høre av eieren at denne var så redd og derfor ‘nappete’, at det var ingen vits i å komme nær. Det tok Snøfte ca 3 sekunder før Springer-tispa logret og koste seg i lystig snuse-lek sammen med han. Eieren sto igjen og hadde ikke ord. Hun hadde ikke oppled dette før. Et par måneder senere på sommerferie på vestlandet traff vi på en labbetussaktig blanding. Eieren holdt den litt stramt i båndet idet Snøfte nærmet seg. Alt foregikk helt normalt, en høflig hilserunde. Fra eieren fikk jeg vite at hunden hans hadde blitt angrepet av en stor svart hund, og derfor ikke tålte denslags. Men den tålte tydeligvis Snøfte. Andre hunder har kommet mot Snøfte småknurrende. I løpet av terapihundkurset lærte vi om hvordan hunder kommuniserer. Vi lærte også at et stramt bånd/halsbånd kan gjøre en allerede spent hund aggressiv. Når andre hunder virker spent og knurrer litt har jeg bedt eierne løsne på båndet. I møte med Snøfte har alle deretter roet seg og hilst på en skikkelig måte. Jeg har aldri hatt grunn til å tvile på Snøftes evner til å kommunisere, men også å styre unna situasjoner han syns er ubehagelige.

I kveld gikk vi vår vanlige runde. I en av gatene kommer en mann syklende mot oss med sin hund løs midt i veien (en veldig stille blindvei!) Snøfte, nysgjerrig som vanlig går mot hunden. Båndet hans er løst. Den løse hunden er stor, i mørket ser den ut som en bustete blanding av schæfer og Berner Sennen. I og med at jeg stoler såpass på Snøftes kommunikasjonsevner lot jeg han gå mot hunden, som også virker interessert i Snøfte. Det jeg kan se av den i mørket virker helt normalt. De snuser litt på hverandre. Alt virker greit og rolig. Plutselig kaster den andre hunden seg etter Snøftes bakpart! Jeg går unna med Snøfte, og den andre hunden kommer etter. Det hele skjer fort, men jeg rekker å tenke at «Hva gjør jeg dersom den fortsetter å følge etter?» Eieren på sykkelen har allerede kommet et stykke unna, og kjefter på hunden sin på avstand (ingen hjelp i det!) Jeg begynner å dra i båndet i ren refleks. Snøfte følger meg villig, og heldigvis gir den andre hunden seg. Det kommer noen små klynk fra Snøfte og han trekker seg inntil beina mine. Jeg er vanligvis et ganske rolig menneske som sjelden blir sint og høyrøstet – i hvert fall ikke ute på gaten. Men, med redselen i halsen og adrenalin i kroppen ble det jammen lyd i meg. Dette kunne jeg ikke akseptere! Jeg ropte til syklisten at han måtte ta hunden sin i bånd: «Du må da ikke gå løs med en hund som angriper!!!» skrek jeg midt i den søvnige gaten. I og med at han allerede var et stykke unna med sykkelen sin hørte jeg ikke helt hva han momlet. Det spilte ingen rolle for min del. Jeg hørte han spørre om hunden min var hannhund. I mitt opprørte sinn tenkte jeg «Hva har vel det med saken å gjøre!!?!» og svarte «Han er kastrert!! Få hunden din i bånd da vel!!!!!» Og svaret fra mannen med sykelen i mørket? Jo: «Det er en omplasseringshund». Hva svarte jeg? «FÅ BÅND PÅ DEN HUNDEN DIN!!!!» Hvis en hund som går løs angriper en så høflig og lite truende hund som Snøfte, hva gjør den da med gjennomsnittshunden rundt hjørnet? Grøss og gru.

Det virker ikke som Snøfte fikk noen fysisk skade etter sammenstøtet. Han klynket seg litt etterpå, så jeg fryktet det hadde skjedd noe. Snøfte er ikke den som klager uten videre. Men alt virker helt greit med han, heldigvis.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s