Noen kjipe dager

Denne uken hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om noe helt annet enn dette. Men da jeg kom fra jobben på tirsdag oppdaget jeg at Snøfte hadde gjort fra seg inne. Det har han aldri gjort før. Han er veldig flink til å holde seg, så jeg ante at dette må ha vært en ekstrem situasjon for han. Etter planen skulle vi på besøk på sykehjemmet den kvelden, men etter å ha luftet Snøfte skjønte jeg at han ikke var helt frisk. Han gjorde fra seg i form av bæsj som kom skytende ut, og var helt rennende. I full fart fikk jeg ringt til hun vi besøker og sagt i fra at vi likevel ikke kunne komme. Etter planen skulle vi også hatt med oss en ‘skygge’ på bsøket. Dette er en som går besøkshundkurs hos NODAT, og er med for å observere og lære. Heldigvis fikk jeg tak i Einar og avlyst.

Jeg hadde fortsatt et par doser med ZooLac liggende, så Snøfte fikk det. Når det var tid for middag fikk han litt kokt ris og en håndfull tørrfor blandet ut i vann. Men han var ganske uinteressert. Snøfte sluker alltid alt jeg setter foran han, så hans oppførsel var like merkelig og uvanlig som at han bæsjet inne. Han gikk til og fra maten noen ganger og spiste kanskje halvparten. Da valgte jeg å ta det fra han, og vente til senere. Det var tydelig at dette ikke bare var løs mage, som han har hatt tidligere.

Han var ganske rolig de neste timene, men sov urolig. I magen hørte jeg romling, og han prompet ganske mye, phew!  Derfor tok jeg han ut ganske ofte. Rundt halv åtte oppdaget jeg at Snøfte nesten ikke kunne bruke sitt høyre bakben! Det hang løst ned, som en skinnfell. Skremende å se, og litt uforståelig. Det virket som det ble bedre etter å ha beveget seg litt, men ble ikke borte. Jeg ringte til veterinærkontoret Snøfte pleier å gå til. De var heldigvis fortsatt åpne. Det jeg var mest redd for var tarmvridning. Dette er en farlig lidelse som spesielt store og dypbrystede hunder er mest utsatte for. Det innebærer at tarmen vrir seg om sin egen akse, og derfor blir åpningen i begge ender lukket og blodtilførselen til deler av tarmen stoppet. Dersom det ikke oppdages i tide kan det medføre store smerter for hunden og død. Det kjennetegnes ved symptomer som stram mage (som en tromme, har jeg blitt fortalt), brekninger uten at noe kommer opp, hunden prøver å gjøre fra seg men uten at han får det til, og hunden er veldig urolig og sikler. Snøfte hadde ikke brekninger, og hver gang jeg tok han ut kom det alltid løs avføring. Dette tolket jeg som positivt! Jeg var også redd for at Snøfte hadde fått i seg noe gift fra noe i buskene, for eksempel rottegift. Heldigvis virket dette lite sannsynlig, etter å ha snakket med veterinærkontoret. Rottegift gir indre blødninger, og kan sees som små røde prikker for eksempel på slimhinnen/tannkjøttet, eller under øynene.

Men utover kvelden syns jeg magen til Snøfte ble strammere, og bakbeinet ble ikke bedre. I tillegg begynte han å krumme ryggen i smerte. Ryggen hans var ikke lenger rett, men så ut som en katt som skyter rygg. Når jeg undersøkte det vonde benet hans syns jeg han reagerte på at jeg tok på innsiden av låret. Hadde han så vondt i magen at alle muskler rundt var så stramme at han ikke klarte å bevege benet? Jeg syns også Snøftes ble mer redusert i løpet av kvelden. Han ble mer passiv og slapp. Dette føltes ikke bra! Jeg ringte derfor til Oslo Dyreklinikk sin akuttelefon rundt kl 22. De mente det kunne være lurt av meg å komme inn med han. Jeg bestilte en drosje og dro med en gang.

Etter å ha ventet et par timer fikk vi treffe veterinæren. Snøfte hadde tydelig vondt, og da vi gikk inn til veterinæren klarte han nesten ikke gå. Han humpet bortover med krum rygg. Veterinæren dro og bøyde på beina, og klemte på magen. Han oppdaget at hasene var litt hovne. Etter en stund fortalte han at noen hunder får leddsmerter samtidig med diaré. Så det kunne være en kobling mellom mageinfekson og smerten i benet. Veterinæren mente Snøfte trengte smertestillende og faste, men den typen smertestillende som kan gis hjemme er ikke skånsomt for magen. Derfor var eneste måten å gi smertestillende via intravenøst, og det måtte skje på klinikken. Så da ble det innleggelse for stakkars Snøfte.

Neste dag ringte veterinæren på ettermiddagen. De hadde undersøkt han på nytt, og han var mye bedre. Ingen ny diaré eller halting. Men ved å provosere leddene litt hadde de observert litt uregelmessigheter. Derfor mente de det var en god ide å ha han til observasjon ett døgn til. De syns det var litt underlig at leddsmertene hadde kommet samme dag som mageproblemene. Det pleier visst å ta litt lenger tid. Derfor var de bekymret for at de to problemene kanskje likevel ikke hadde sammenheng. I så fall ville leddsmertene være langt mer alvorlige. Da kan det ta 2-3 måneder å behandle, og krever kortison. Dette tåler ikke Snøfte, så alvorlige leddsmerter hadde ikke vært så greit!

Sliten vofs etter 3 dager med mageinfeksjon, faste, veterinærbur, intravenøst, og masse bøying av ledd i alle retninger.

Neste dag fikk jeg beskjeden jeg ønsket: Snøfte kunne få komme hjem! Alle symptomer var borte. Men veterinæren hadde funnet smerter i enkelte ledd, spesielt albuene (forbeina). Hun menter derfor at dette bør utredes når han har kommet seg etter dette, og eventuelt starte rehabilitering. Snøfte har ganske tynne ben, og han er ikke veldig godt muskelsatt. Så det er nok lurt å gjøre noe med det, og på den måten forebygge ytterlige slitasje/alderdomsproblemer. Snøfte var glad når han så meg, og jeg tror han var glad for å komme hjem. Men han virker litt forvirret, sliten, og stiv i bevegelsene. Men jeg tror han er helt seg selv i løpet av et par dager. De neste to dagene skal han få magevennlig mat, og ZooLac 3x om dagen. Vi har gått korte turer, og det har kommet normal avføreing to ganger allerede, så dette virker lovende. Og matlysten er så absolutt tilbake: Etter å ha fastet i nesten 2 døgn er han helt utsultet – eller det er i hvert fall inntrykket han ønsker å formidle!

Snøfte koste seg på tur i dag, men ikke så glad for å ha på seg det nye fleece-dekkenet. Jeg syns det er lekkert, og veldig lurt på 'dagens kaldeste dag'. Snøfte er ikke helt enig!
Advertisements

2 thoughts on “Noen kjipe dager

  1. Tilbaketråkk: Langtur | Snøftes verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s