Post 2 i Hønsecupen

I dag var det duket for post 2 i Retrieverklubben avd. Oslo sin Hønsecup. Og hvilken dag det ble! Sol, og masse fin, hvit snø. Og solen var ikke bare for syns skyld i dag, den varmet for første gang i år. En forsmak på vår?

Tema for dagens øvelser var «Super-G» – altså slalåm! På forhånd hadde vi fått vite at i min klasse, Broiler-klassen, skulle vi gå slalåm mellom mennesker. Men, da klassen skulle starte oppdaget vi alle at øvelsen hadde blitt endret uten forvarsel, iik! Øvelsen skulle imitere en retriever-eiers verste mareritt: Mat-provokasjon! Vi skulle gå slalåm mellom 4 kjegler. På hver side, mellom de 2 bakerste kjeglene var det satt frem matskåler med en herlig blanding av kyllingbiter og kjøttkaker, slafs! Og hundene skulle gå uten bånd, fri ved foten. Jeg var ikke så glad for denne endringen, men jeg har jobbet masse med Snøfte og mat. Det er jo et sentralt element på terapihund-eksamen. Forskjellen er at ute på et sykehjem eller terapihund-eksamen har man hunden i bånd OG har lov å snakke med den hele tiden. På lydighetskonkurranser med hund skal man snakke minst mulig. Prat = minus i poeng.

De første svingene. Snøfte holder seg perfekt inntil mitt venstre ben. Men hva gjør jeg? Ser ned og grubler over alt som kan gå galt! Til høyre dommer Tormod Ruud. Foto: Turid Høiem.

Jeg var litt spent der jeg sto på streken og vi gjorde oss klare. Jeg vet at Snøfte har en tendens til å falle bak et par steg når han går fri ved foten. Og vi hadde ikke øvd nok uten godbiter på forhånd. Og hva ville Snøfte finne på når han skulle gå forbi matskålene?? Og på øvelsen i post 1 så begynte Snøfte å gå på den andre siden av meg! Kom det til å skje denne gangen også? Mye å tenke på. På forhånd hadde jeg bestemt meg for en taktikk: Dersom han falt bak, eller begynte å gå på feil side skulle jeg si kommandoen ‘fot’ på nytt. Heller litt færre poeng enn å risikere at han falt helt fra, eller verre gikk bort til matskålene! All bekymringen var ganske unødig. Snøfte gjorde så godt han kunne. Snuste litt i retning av en av skålene, men det var trolig fordi jeg gikk og så ned mens jeg ventet på at han skulle gjøre noe galt. Hadde jeg bare sett opp og frem, og vist vei! I stedet for å gå sakte og tenke på alt som kunne gå galt. De siste svingene gikk veldig bra, og jeg var så lettet når vi var ferdige.

Ett stykk lettet hundefører etter ferdig utført øvelse! Foto: Turid Høiem.

Dessverre utmerket vi oss ikke på noen måte for dommeren i dag heller. Det ble ingen premie i dag. Premiene som ‘Dommerens favoritt’ får er helt fantastiske! Jeg vil gjerne ha den en gang! I vår klasse fikk Turid og Java premien. Ikke rart, for de gjorde det kjempebra, full pott med 20 poeng (av 20 mulige!) Jeg var lettet over å få 15 poeng i dag. Det er målet mitt å klare 15 poeng i gjennomsnitt hver gang. Vi har nå, etter 2 poster, totalt 30 poeng. Broiler-klassen har mange deltakere, 23 stykker. To ekvipasjer har 39 poeng, og leder. VI ligger altså ikke så langt unna, poengmessig. Men det er mange flinke ekvipasjer, så vi ligger på en foreløpig 7. plass. Fortsatt er det 4 vanskelige poster igjen utover våren…

Dagens dommer-favoritter. Fra venstre: Ane & Delia (Kylling), Turid & Java (Broiler), Kate & Vilja (Kalkun) - Gratulerer!

I dag var det også post i Barnecupen og Ungdomscupen. Snøfte var påmeldt i barnecupen med Livia, datteren til min venn Mia. Livia og Snøfte ble gode venner da vi besøkte dem i på hytta deres i august. De av dere som har Snøfte-kalenderen 2012 har sikkert lagt merke til Livia som er med på juni-bildet. For en uke siden øvde hun og Snøfte litt på fot, sitt, ligg , kom og søk. Før konkurransene begynte i dag fikk de også tid til å øve litt. Livia er 5 år gammel og kjempeflink med Snøfte. I begynnelsen tok han henne ikke helt seriøst, og satte seg ikke når hun sa sitt. I dag bondet de skikkelig, og kommuniserte kjempefint! Snøfte løp villig rundt med henne i bånd før konkurransen, og hun fikk han til å sitte og ligge. Til og med hoppe over en stubbe! Helt fantastisk med tanke på at det var ca 30-40 andre hunder på området rundt oss. Snøfte hørte på Livia og dro ikke av gårde på egenhånd med henne på slep.

Spente, men konkurranseklare: Livia og Snøfte.

I barneklassen skulle hundeførerne gå med hunden ved sin venstre side, ‘fot’. Med slakt bånd skulle de gå fra en kjegle bort til og rundt kjegle nr 2, for deretter å returnere til start. Livia var først ute i klassen. Helt uten bruk av godbit for å lokke Snøfte fikk hun han til å sette seg ved sin venstre side. Forsiktig og stødig førte hun Snøfte rundt kjeglene og tilbake til start. Hun var kjempeflink! Jeg ble helt imponert. Livia treffer ikke Snøfte så ofte, og de har kanskje øvd 1 time til sammen. Kjempeflott! De andre barna gjorde det også veldig bra.

Livia er stolt over sin rosett og diplom, sammen med de adre deltagerne i Barnecupen (nr. 2 fra venstre).

Snøfte ble sliten av dagens inntrykk. Nå ligger han under et ullteppe på sofaen og grynter i utmattet velbehag! Vi gleder oss allerede til neste post i mars.

Reklamer

One thought on “Post 2 i Hønsecupen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s