Opptaksprøve

20120416-234206.jpg

I kveld var Snøfte på en opptaksprøve til et spesialiseringskurs. Snøfte ble godkjent som terapihund av NODAT (Norge) og Delta Society/Pet Partners (USA) i september 2011. Inntil nylig har det i Norge ikke eksistert noe tilbud for ekvipasjer som ønsker å videreutdanne seg, og spesifisere seg på for eksempel arbeid med barn, psykiatriske pasienter eller eldre/demente. I vinter startet Gunn Pedersen opp med Norske Terapihundskolen. Dette er søsterorganisasjonen til Svenska Terapihundskolan, og sammen er de skandinavias største skole for utdanning av ekvipasjer. Det første kullet med besøkshundekvipasjer (trinn 1) har nylig blitt godkjent ved Norske Terapihundskolen. Det legges opp til et omfattende kurstilbud i år, med flere påbyggningskurs/terapihundkurs (trinn 2), samt barnekurs (trinn 3) i juni. Det er altså dette kurset jeg har meldt meg på sammen med Snøfte. I og med at det ennå ikke finnes noen standard for terapihunder i Norge, med tanke på krav til ferdigheter, har NODATs ekvipasjer også blitt godkjent i henhold til standarden i USA. Av den grunn er Snøfte (rent teknisk) også godkjent som terapihund i USA. De som består Delta Society/Pet Partner sine krav blir godkjent for å jobbe med barn. Så rent formelt har Snøfte og jeg vært godkjent til å arbeide med barn som terapihundekvipasje. Likevel har NODAT ikke ønsket at sine ekvipasjer skal arbeide med barn uten et spesialiseringskurs. Snøfte og jeg har (på privat basis) besøkt en liten jente på 2,5 år en gang i uken siden september 2011. Dette har fungert veldig bra, og rent formelt er det ikke et problem (i og med at han også er godkjent i forhold til den amerikanske standarden). Jeg ønsker å ta et spesialiseringskurs først og fremst for å lære mer. Jeg har aldri jobbet i helsevesenet eller i barnehage/(barne)skole, og jeg har ikke egne barn. Derfor føler jeg er stort behov for faglig påfyll og spesialisert kunnskap om arbeid med barn og hund. Dette tror jeg vil ha positiv innvirkning på arbeidet med Ellida, i og med at jeg vil ha et større utvalg av verktøy, metoder og kunnskap for dette spesifikke terapihundfeltet. Litt artig er det også at ingen andre i Norge har tatt denne spesialiseringen, og vi som tar det nå i sommer blir de første fem ekvipasjene med denne kompetansen!

I kveld var vi altså på opptaksprøven, der Snøftes egnethet for arbeid med barn ble testet. Helena Eriksson hadde kommet fra Sverige for å vurdere hundene. Tre barn i ulike aldre (alle under 13 år) deltok under prøven som figuranter. Den yngste var i underkant av 3 år gammel. Slik jeg forsto det ble det primært testet hvordan Snøfte forholdt seg til barn: Bli klappet av dem, tatt på litt klumsete og dratt lett i halen, og hvordan han responderte på knuffing, barna lekeslåss, løp i ring rundt han og meg, og skrek høyt. De to eldste barna hadde forøvrig et imponerende register i sine vokalprestasjoner – Et voldsomt volum og intensitet! Helena observerte Snøftes reaksjoner på barnas oppførsel. Spesielt så hun etter signaler på stress, og dempende signaler (gjesping, slikking, uro, strekke seg osv). Snøftes reaksjon var veldig rolig. Han virket veldig glad for oppmerksomheten, og all klappingen. Skrikingen og løpingen var heller ikke noe problem. Han så litt på meg, og kikket på barna mens han rolig logret med halen. Det virket på meg som han vennlig observerte og registrerte det som skjedde. Dette er ikke hverdagskost for han, men jeg syns det var veldig positivt at han ikke prøvde å fjerne seg fra situasjonen, eller viste tegn på at han ble redd/usikker. Han reagerte heller ikke ved å forsøke å dempe barna eller gå inn i situasjonen på noen måte. Jeg opplevde at han søkte støtte hos meg, og da han merket at jeg syns situasjonen var OK hadde han ingen problemer med å akseptere den. Jeg erfarte dette også på terapihundkurset til NODAT i fjor. Da hadde vi lignende øvelser der voksne skulle late som de kranglet, ble høylytte og knuffe litt borti hverandre. Snøfte reagerte ikke da heller. Men jeg har merket meg at han kan bli ganske animert dersom jeg er involvert i en diskusjon eller blir utsatt for tilsnakk – for eksempel dersom jeg snakker litt engasjert i telefonen, eller er irritert på TVen (som ikke vil slå seg på i det siste!) blir han veldig opptatt av å roe meg ned og passe på at alt er i orden. Så lenge bråket og støyen ikke påvirker eller involverer meg syns Snøfte det er helt greit. Han viste ingen tegn på stress, han sto helt i ro med et avslappet blikk og observerte. Da alle tre barn (+ en forelder) omringet han til klapp koste han seg glugg i hjel. Ekstra hyggelig var det også at Helena bemerket Snøfte og min relasjon: Hun syns vi hadde god kommunikasjon og samarbeid. Jeg syns ikke opptaksprøven kunne gått noe særlig bedre enn dette!

Da er det klart for barnekurs i juni, gleder meg!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s