Ai, ai, ai, ai, – boff!

Den siste tiden har Snøfte vært litt opptatt med tannproblemer. Jeg oppdaget at det luktet litt ekkelt i munnen hans. Til å være hund har han egentlig ingen dårlig ånde. Og han får alltid komplimenter for sine fine tenner på den årlige veterinærkontrollen, senest i mars i år.  Men, den siste tiden har det altså vært litt ekkel lukt i munnen hans. Jeg undersøkte tennene og ganen flere gagner uten å finne noe. Plutselig en kveld for to uker siden oppdaget jeg at en tann manglet. Det vil si, jeg kunne se at deler av tannen satt igjen i tannkjøttet (røttene), men det over tannkjøttet hadde forsvunnet. Det hele er en gåte. Snøfte pleier sjelden å gnage på ting. Av og til tygger han på pinner, men de gir jo greit etter.

Ikke helt enkelt å se, men dette er et bilde av Snøftes munn på venstre side. Venstre hjørnetann er helt til vanstre i bildet. Helt til høyre sees en stor jeksel oppe. Rett foran den, og i kjeven nede, kan man se et område med lite tenner, og en rød flekk. Dette er den ødelagte tannen.

Dagen etter at jeg oppdaget at tannen var borte ringte jeg til Oslo Dyreklinikk. Heldigvis hadde de mulighet til å gi meg time samme ettermiddag. På undersøkelsen bekreftet veterinæren det jeg selv hadde observet: Røttene på en av jekslene i underkjeven på venstre side satt igjen i tannkjøttet og måtte opereres ut. Samtidig fortalte hun at det ikke er så vanlig å ødelegge tennene nede. Det vanligste er at de oppe får problemer først. Vi fikk time til operasjon en uke etter undersøkelsen. Snøfte klarte operasjonen bra, og fikk komme hjem på kvelden etter inngrepet.

Snøfte var fortsatt preget av bedøvelsen da jeg hentet han etter inngrepet.

Jeg vet fra tidligere at Snøfte takler smerte godt. Han er vant med løse negler og store smerter fra klokapselløsning. Mens jeg har hatt han, har han blitt operert og fått nappet ut flere løse negl(deler) med og uten narkose. Han er en barsking! I informasjonen fra veterinæren som opererte Snøftes tann står det at tannkjøttet rundt hadde betennelse, og at tannen antagelig har vært smeretefull. Det er ubehagelig å tenke på at Snøfte har gått med smerter, særlig fordi jeg ikke vet når tannen ble ødelagt. Jeg vet selv hvor vondt tannproblemer kan være. Men i og med at Snøfte ‘bærer’ smerte så godt har han muligens gått med dette en stund (siden det hadde blitt betennelse). Jeg har ikke merket noen endring i hans oppførsel. Han har spist (slukt!) maten som vanlig, og båret på lekene sine når han ble glad – som vanlig.

Som sagt kan jeg ikke merke om Snøfte har vondt. Men, på kvelden etter operasjonen i munnen kom smerte til uttrykk hos han – for første gang. Han lå med hodet på fanget mitt hele kvelden. Med jevne mellomrom kom det langsomme grynt og dype klynk. Det samme om natten. Han får ligge i sengen når han er syk, og det fikk han i disse dagene etter operasjonen. Det tok rundt 24 timer før han sluttet å grynte, så det har nok vært ganske smertefullt. Han har fått Rimadyl smertestillende og antibiotika 2 ganger om dagen, og har kommet seg bra!

Første sommerbad

Fine gjengen med terapihunder og venner! Samling på Årvoll med NODAT Oslo. Fra venster: Whitney, Senja, Pepper, Sara, Ayla, Xylon, Snøfte, Nemi, Victor, Hjalmar, Ronja, Lotta og Pippi.

I går traff vi gjengen fra lokallaget NODAT Oslo til samling på Årvoll. Vi skulle grille og hygge oss sammen med hundene. Det ble etter hvert mange hunder! Noen av medlemmene i lokallaget har både 2 og 3 hunder. Snøfte er en sindig type, men ble faktisk ganske gira. I perioder løp han etter de yngre hundene. En mindre gruppe tok hundene ned til et vann i nærheten. Snøfte er jo glad i vann, men ikke så glad i å svømme. Som eldstemann i gruppen følte han vel han hadde litt ansenitet og autoritet over de yngre tispene. Når det ble kastet pinner i vannet lot han ungdommene få gjøre gjovarbeidet med å svømme ut og hente pinnene. Selv sto han i vannkanten og ventet. Når pinnen kom i nærheten tok han tak i en ende og dro den ut av munnen til den som hadde gjort jobben! Dersom de nektet å slippe begynte han å knurre. I ett tilfelle ble han faktisk ganske høylydt. Ikke snakk om at yplingene skulle få beholde pinnene! Jeg ble både overrasket, sjokkert og glad over å høre såpass mye lyd fra han – og at han sto på krava. Han er ikke like tafatt som han av og til var før. En av de første gangene vi var på et hundeområde (høsten 2010, i Frognerparken) ble han umiddelbart omringet av forvirrede hannhunder som ville ri på han. Flere ganger hang det opptil 3 store hunder på ryggen hans. På den tiden pleide han ikke si ifra til andre hunder dersom han ikke syns noe var greit. Han har gradvis blir flinkere til å sette grenser på en hensiktsmessig måte. Han er tålmodig som dagen er lang med andre hunder. Men jeg har merket meg at dersom hundene ikke leser signalene og handler deretter gir han beskjed. Dette er ganske tydelig med valper å unghunder. Han lar dem få mase noen ganger, men dersom de ikke responderer på signalene han gir setter han dem på plass og går.

Labbisene samlet seg rundt meg til bilde. Mulig det hadde noe å gjøre med godbitene jeg hadde i lommen? Fra venstre: Snøfte, Garbo, Senja, Xylon, Lotta og Pippi (labbis wannabe).

Og så er neglesesongen i gang…

Etter bad og lek satte vi oss rundt grillene og koste oss med hundeprat. Det var utrolig hyggelig å kunne ha 15+ hunder samlet, griller og pølser tilgjengelig uten at det skapte noen problemer. Etter maten oppdaget jeg at en av Snøftes negler hadde løsnet. Den må ha løsnet under leken. Jeg har i ca 1 mnd fulgt med på en negl på venstre foran som sakte har sprukket på langs. Neglen som løsnet i går var på høyre foran. Snøftes negler har vært fine i hele vinter. Sist han hadde løs negl var i oktober. Det kan se ut som neglene følger ‘oppskriften’ fra i fjor. Da hadde han også gode måneder på våren, og så sprakk et par i april. I fjor sommer var vi hos veterinæren ca hver måned for å nappe ut løse biter. Av en eller annen grunn er neglene stabile om vinteren, og sprekker om sommeren, hmmm. Det er veldig underlig. Så i dag bar det til Nordberg Dyreklinikk for å fjerne den løse biten. Heldigvis hadde de tid til oss i siste liten. Det var fort gjort denne gangen, og ikke behov for lokalbedøvelse. Veldig spent på hvordan sommeren blir.

Slik så neglen ut i dag tidlig. Det øvre laget har løsnet og henger fast i deler av neglebåndet. Au!
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s