Snøftes dramatiske nasjonaldag

Frokost! Müsli, yoghurt og bær.

Jeg har jobbet nesten sammenhengende siden påske, i helger og kvelder. Snøfte har tålmodig holdt meg med selskap, og funnet seg i at turene stort sett bare har vært frem og tilbake til kontoret. Det har ikke vært rom for mye lek, langtur eller kreativ stimulering. Etter hvert har jeg merket meg at han har blittt ganske klenget og masete. Han er sulteforet på aktivisering og stimulering. Tirsdag kveld ble jeg ferdig med den siste innleveringen denne våren, og det markerte slutten på en lang, stressende og intens arbeidsperiode. Jeg hadde derfor lovet Snøfte at 17. mai, den første virkelige fridagen min på mange uker, skulle vi gå en skikkelig tur. Derfor dro vi ut til Bygdøy på nasjonaldagen. Etter at bussen hadde sneglet seg gjennom bunadskedde folkemengder i sentrum kom vi omsider til Bygdøy. Det var helt vidunderlig å komme ut i naturens stillhet og friske skjønnhet! Mai måned er så vakker i Norge. Det var helt vidunderlig å gå gjennom skogen med Snøfte. Fuglene kvitret, og solen filtrerte og blinket mellom bladene og trærne. Og det var nesten folketomt.

Fint i skogen på Bygdøy i dag!

Da vi kom til Bygdøy sjøbad var Snøfte med en gang ivrig på å bade. Han fant en pinne som jeg kastet uti, og han svømte etter den flere ganger. Alt var så idyllisk. Men på den siste svømmeturen virket det som han svelget vann. Han slapp pinnen på stranden, og begynte å hoste og harke. Idet jeg trodde han hadde kommet seg gikk han ut i vannet, og plutselig så det ut som han stupte kråke. Han ble liggende i vannet og sprelle på venstre side, og kom seg ikke opp. Jeg ble helt forskrekket, og etter et øyeblikk skjønte jeg at han ikke klarte å reise seg. Hodet hans gikk under vann et par ganger.  Det var grusomt. Jeg løp ut i vannet og grep tak i halsbåndet og dro han opp på stranden. Snøfte så litt rystet ut, og sto stille mens han pustet, hostet, harket og nøs.

Litt slapp og slukøret etter et ublidt møte med vannet.

Etter denne opplvelsen satte jeg meg ned, og ville at Snøfte skulle gjøre det samme. Men han var veldig ivrig på å gå videre. Da vi kom nærmere skogen begynte han å gni hodet i gresset. Etter hvert bæsjet han også. Hele tiden mens han nøs, slikket seg på nesen og gned forlabbene på siden av nesen. Jeg fikk veldig inntrykk av at han hadde fått vann i nesen. I hostingen syns jeg det surklet ltt også, så kanskje han hadde fått litt vann i lungene? Det var ubehagelig. Vi gikk veldig rolig videre, og satte oss på en benk i skogen. Han var rolig, men hele tiden oppmerksom, responderte godt på det jeg sa, og ivrig (som vanlig!) på godbiter. Lenge var han litt daff og holdt seg i hælene mine mens han fortsatte å nyse, men gradvis ble han mer og mer seg selv. Vi gikk rolig tilbake til bussen, og kom oss hjem.

Men sier ikke nei til en godbit, tross våt fra topp til pote!

Snøfte var full av sand etter å ha slåss med elelmentene, så han fikk seg en dusj når vi kom hjem. Deretter har han ligget under ullteppet på sofaen, noe han ser ut til å være veldig fornøyd med. Det var en skummel hendelse i vannet, og jeg klarer ikke helt å forstå hva som egentlig skjedde. Hvofor la han seg ned i vannet? Og hvorfor klarte han ikke reise seg? Idet han gikk i vannet så det litt ut som han bare skulle gni hodet ned i bakken (slik han av og til gjør i gresset eller på snøen), men så var det som som han mistet balansen og falt over på siden. Han klarte av en eller annen grunn ikke å holde hodet over vannet, selv om det var ganske grunt. Det var nesten som han var helt satt ut. Mistet han bevisstheten et øyeblikk?

En flott tur ble ikke helt som forventet. Jeg er litt skremt. Heldigvis virker Snøfte bare sliten men ellers helt i orden. Håper det aldri skjer igjen! Det var veldig skummelt.

Godt å få tilbake varmen under ullteppet!

 

 

Reklamer

7 thoughts on “Snøftes dramatiske nasjonaldag

  1. Så skremmende opplevelse for Snøfte!!

    Min avdøde Boxer Josefine hadde en lignende opplevelse etter en lang og strabasiøs tur en vinter (!); hun endte også på venstre side – riktignok på land, men dog like skremmende – og det tok lang tid før hun var helt seg selv.
    Det at han besvimte/virket svimete og svimmel, kan komme av midlertidig oksygenmangel etter svømmingen. Han har muligen ikke rukket å puste inn nok luft mens han svømte, og dermed fått en opphopning av karbondioksid i kroppen, noe som gir svimmelhet, trangpustethet og tilslutt besvimelse.

    Pass på i natt, i og med Snøfte var under vann og svelget/fikk vann i nesen; det kan nemlig VIRKE som om det går bra etter nesten ulykker i vann, men så kan det plutselig forværre seg i løpet av noen timer, og i værste fall ende med døden. Fenomenet kalles «secondary drowning» (husker ikke det norske navnet), og innebærer i korte trekk at innhalert (innpustet) vann skaper irritasjon i vevet inne i lungene, noe som igjen laget et ødem…så man druknet i egne kroppsvesker rett og slett. Dritskummelt og like reelt for hund som for menneske.

    Dette kan være dødelig i opptil 72 timer etter den rystende opplevelsen!
    Så ta dette på alvor, og følg med!

    Dersom jeg virker belærende nå, beklager jeg det virkelig!
    Jeg er helsepersonell og førstehjelper, og brenner for å spre informasjon om dyrs (og menneskers) helse, derfor klarer jeg ikke holde kjeft!;)

    Lykke til!:)

    Matilde.

    1. Tusen takk, Matilde! Ikke belærende, men veldig nyttig. Jeg skal passe på Snøfte i natt, og har allerede bestemt meg for å ringe dyrlegen hans i morgen. Det var en utrolig skremmende hendelse, og jeg har spilt den gjentatte ganger i hodet etterpå. Han virket så tafatt og hjelpesløs der han lå med hodet under vann. Merkelig syn, for jeg trodde det var en automatisk refleks å prøve å få nesen over vann, også for hunder. Derfor har jeg begynt å tenke at han må ha mistet bevisstheten et øyeblikk. Det du sier om oksygenmangel virker ganske sannsynlig. Snøfte er en veldig rolig, eldre hund, og han er ikke i veldig god form. Så det kan hende at iveren og gleden overstyrte signalene fra kroppen. Han var ivrig etter å svømme!

      1. Hei igjen!

        Jeg håper virkelig natten har forløpt uten de store komplikasjoner!?!

        Så bra du ikke så innlegget mitt som belærende og ristet på hodet av meg:)
        Jeg tror virkelig slik informasjon som dette kan redde liv, nemlig!

        Håper du kan sende meg en melding litt utpå dagen, så jeg får vite hvordan det går med Snøfte!?! Jeg eeelsker Labradoren, er vokst opp med 2:)

        Helgehilsen fra Matilde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s