Etter dramatikken

Etter det som skjedde i går, Snøftes dramatiske badetur på nasjonaldagen, ringte jeg veterinæren i dag. Hun mente Snøfte burde komme inn til en kontroll for sikkerhets skyld. Vann i lungene kan være farlig, og hunder som får det må observeres i noen dager etter hendelsen. Snøfte virket rystet etter hendelsen, og hostet, harket og nøs mye, men etter et par timer var han seg selv. Han var slapp i hele går kveld, men spiste normalt og har hatt normal avføring. På morgenen i dag spiste han også godt, men er litt slapp på tur. Det kan skyldes at det er litt varmt, men jeg syns nok han er litt slappere enn vanlig uansett. Snøfte går til en veldig fin veterinærklinikk, Nordberg Dyreklinikk. Alle veterinærene er så hyggelige og flinke. Det er en ganske liten klinikk, og ofte får vi time på dagen hvis det trengs. Så også i dag. Veterinær Tonje undersøkte Snøfte og fant ut at han ikke virker unormal i pusten, og at han ikke har vann i lungene nå. Temperaturen ble målt, og er grei: 38,7. Jeg fikk beskjed om å holde et øye med pusten og temepreaturen til over helgen. Dersom han begynner å puste tungt, eller får feber (over 39 grader) kan det bety at han får lungebetennelse. Da må han få medisiner. Siden Snøfte allerede har hatt en del antibiotikakurer osv. på grunn av neglene ville Tonje avvente og se. Symptomene pr i dag var ikke slik at det er nødvendig å sette i gang noen behandling.

Snøfte med svømmevesten fra Ruff Wear i fjor sommer.

Jeg spurte Tonje litt hva hun trodde kunne være årsaken til at Snøfte la seg ned i vannet. Siden Snøfte ikke har noen episoder med epilepsi fra tidligere mente hun det kanskje kunne være forårsaket av angst. Jeg hadde observert at Snøfte fikk vann i munnen da han svømte innover med pinnen den siste gangen. Han hostet og harket på stranden rett før episoden. Snøfte har ikke vært så glad i å svømme tidligere. Da han kom til meg høsten 2010 var han ivrig på vann, men bare for å vasse. Dersom jeg hev en pinne på dypt vann svømte han ikke ut for å hente den. Derfor jobbet jeg mye med Snøfte i fjor sommer, for å venne han til å svømme. Jeg badet mye sammen med han, og brukte svømmevest for å få han trygg. Snøfte misliker å ha på seg klær, så svømmevesten var dessverre ikke populær. Den ble tolerert, men ikke noe særelig mer. Gledelig nok begynte Snøfte å få mer selvtillit i vannet, og svømmer gjerne etter pinner, men han svømmer aldri uten at han skal hente noe. Han svømmer aldri for moro skyld, altså.

Tonje mente at Snøfte kanskje hadde blitt skremt av å få vann i munnen, og derfor har fått et angstanfall, og mistet bevisstheten et øyeblikk. Alternativt kan det være at han i sin iver etter å svømme etter pinnen overanstrengte seg, og ikke fikk nok surstoff. Det kan også forklare at han ble svimmel eller mistet bevisstheten. Siden i går har jeg spilt hendelsen gjentate ganger i hodet. Alt er så merkelig, og jeg er rimelig sikker på at han må ha blitt svimmel eller mistet bevisstheten en kort stund. Bevegelsene hans virket lite viljestyrt eller hensiktsmessige da han lå under vann. Heldigvis ser det ut til at alt er i orden nå. Jeg skal holde øye med han de neste dagene, men alt tyder på at vi slapp med skrekken. Og Snøfte har ikke blitt mindre glad i vann. På vei til jobben/veterinæren gikk vi gjennom Torshovparken. Den runde fontenen på toppen av parken er antagelig Snøftes favoritt. Han gikk rett uti den, som vanlig, og vasset rundt en liten stund.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s