Hønsecup, siste post (nr. 6)

Apport var tema for Hønsecupens siste post. Snøfte er ingen stor apportør. Det har han aldri vært. Selv som pliktoppfyllende førerhund har jeg hørt at apport var ikke noe han var flink til. Førerhunder skal jo kunne hente ting som brukeren mister, for eksempel en hanske som faller ut av lommen på veien. Snøfte liker å bære på ting når han er glad. Når han har vært alene hjemme, og jeg kommer hjem tar han det han finner rundt seg og bærer det stolt. Vanligvis holder han seg til sine egne ting (leker eller hudbein), men finner han ikke noe eget kan ha ta en sko i munnen. Jeg har fått vite at da han var ung og nyutdannet førerhund med litt flere lopper i blodet enn nå, kunne han bli litt vanskelig hvis han kjedet seg. Karianne, som hadde Snøfte som førerhund, opplevde at Snøfte kunne ta papirer fra stuebordet i munnen og løpe rundt i leiligheten med dem. Karianne har tydeligvis gjort en god jobb med å begrense denne uvanen til Snøfte, for nå rører han aldri mine ting. På terapihundeksamen til NODAT i fjor høst måtte Snøfte apportere gjenstander i ulike materialer: papir, tre, plast og tekstil. Lenge var det også et krav at terapihunder måtte kunne apportere metallgjenstander. Det kravet falt bort før vi gikk opp til eksamen, men vi øvde på det. Jeg oppdaget under treningen til eksamen at Snøfte har ingen problemer med å apportere ulike materialer. Nøkkelknipper og skjeer i metall var ikke noe problem. Altså, det å holde ulike materialer i munnen er ikke noe problem for Snøfte. Jeg har innarbeidet kommandoen ‘hent’ når Snøfte skal apportere. Han gjør ikke alltide dette hvis vi bare er ute på tur og jeg kaster noe tilfeldig (pinne, ball, Kong, eller lignende) og jeg roper ‘hent’. Men sitter han ved min side i utgangsposisjon henter han det jeg peker på stort sett alltid.

Øvelsen i Hønsecupens post 6 innebar apport av 2 gjenstander, en treapport, og en dummy. Det har jeg aldri gjort før. På grunn av seminarer og mye jobb i ukene før siste post hadde jeg liten mulighet til å øve. Kvelden før posten prøvde jeg å kaste to apporter. Det gikk ganske greit, og jeg møtte opp på Hønsecupen med håp om å  få noen poeng i hvert fall.

Øvelsen gikk ut på å stå med hund i utgangsposisjon, kaste dummy rett frem, vende 180 grader (hunden følger etter), og kaste treapporten. Så sende hunden ut for å hente treapporten, for deretter å snu seg tilbake 180 grader og sende hunden ut for å apportere dummyen. Det var tillatt at hunden avleverer både foran og i utgangsposisjon. Snøfte er pliktoppfyllende, men han reserverer seg retten til å ikke overanstrenge seg på aktiviteter han ikke syns er gøy. Jeg var mest redd for at Snøfte skulle glemme dummyen når vi snudde oss rundt, og dermed ikke forstå kommandoen ‘hent’ etter at han hadde hentet treapporten. De fleste hunder syns dummyen er morsomst å hente, derfor ble den kastet først og hentet sist. Men Snøfte liker treapporten best, så øvelsen var ikke ideelt lagt opp for vår del. Men Snøfte gjorde det han skulle. Avlevering har vi egentlig ikke jobbet noe med, så det ble ikke så bra. Og han tusler både frem og tilbake når han henter apporten (ikke den eksplosive galoppen som mange andre hunder har!) Så rent formelt gjør Snøfte alt han skal, men det er altså ikke noe sprut og energi og glede over det. Det kommenterte dommeren etter at øvelsen var slutt, og det ble reflektert i poengsummen vi fikk: 16 poeng av 20 mulige.

Vi lå på en 3. plass etter post 5, men det er mange flinke apporterende hunder i Retreiverklubben! Så vi klarte ikke holde på den plassen sammenlagt. Totalt fikk vi 84 poeng (de 5 beste poengsummene regnes). Vinneren fikk 96 poeng – vi var altså bare 12 poeng bak vinneren! Vinner ble Hilde Lundgreen med Tolleren Tara – gratulerer!

Etter avsluttet Hønsecup var det en ekstraøvelse, just for fun! Jeg hadde forberedt meg på  matapport (som hadde vært ekstraøvelse på siste post i fjor). Men i år var det en øvelse de kaldte ’21’. Det ble lagt ut 13 dummyer i gresset. Alle hadde et spillekort festet på seg, fra ess til konge. Vi skulle sende hunden ut på søk i gresset. Hunden kunne sendes ut så mange ganger som mulig innenfor en tidsramme på 3 minutter. Målet var å få hunden til å hente dummyer med en total så nær opptil summen 21 (som i Black Jack). Dersom summen blir over 21 har du tapt. Den som kommer nærmest 21 vinner. Jeg har aldri gjort noe lignende med Snøfte før. Han kunne ikke se noen av dummyene i gresset fra der vi startet. Han skjønte ikke hva jeg mente der jeg rope ‘hent’. Han gikk pliktskyldig frem 1-2 meter, men fant selvsagt ingenting. Snuste litt på bakken, og så spørrende på meg. Det var som han prøvde å si at ‘Her er det da ingenting!’. Nei, denne øvelsen var ikke noe for Snøfte. Vi måtte bare trekke oss. Men en artig øvelse, som med hell kan brukes i en terapihundsituasjon med ungdommer eller voksne (og en hund som elsker apport, da!)

Vi har hatt det kjempegøy denne våren med Retreiverklubben og Hønsecupen. Det er veldig hyggelig å ha noe å øve og jobbe mot sammen mot hunden hver måned! Vi gleder oss allerede til Hønsecupen våren 2013.

This slideshow requires JavaScript.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s