Sjarmøren Garbo på besøk

Her er jeg! Garbo er navnet.

I helgen har Snøfte og jeg hatt besøk av Garbo. Hun er en nydelig liten labbistispe på ca 18 mndr. Hun er født på Veiviseren, en av kennelene til Blindeforbundet, så hun skulle egentlig bli førerhund. Men i vinter ble det klart at hun har HD (hofteleddsdysplasi) grad C. HD er en utviklingsfeil i hofteleddene (ene eller begge). Man kan ta røntgen av hoftene fra hunden er ca 1 år for å avdekke om de er disponert for dette problemet. Ut fra bildet kan hofteleddet graderes. Hunder med grad A (best) og B ansees å være fri fra HD, og kan brukes i avl. Grad C er en svak grad av HD. At Garbo har grad C betyr ikke nødvendigvis at hun kommer til å utvikle hofteleddsdysplasi, dette avhenger også mye av hvordan hun lever. Men hun er disponert for det, og det må tas hensyn til dette. Alle førerhunder skal derfor være frie for HD, og unghunder som ikke er det får ikke gå videre i førerhundutdannelsen. Så Garbo har blitt boende hos sin forvert Mona og hennes familie.

Godt å ligge i sofaen. Garbo nyter livet på feriekoloni.

Garbo er utrolig sjarmerende, intelligent og veldig kvikk. I kombinasjon med litt tenåringsnykker. Hun kan få øye på noe, og plutselig bare sette av gårde mot det, med den som er i andre enden av båndet på slep! Hun er nysgjerrig og vil være med på alt som skjer, og helst være midt oppi det du gjør. Foreksempel når jeg kler meg står hun nesten oppå meg, og når jeg går på badet vil hun helst være med inn. Som sagt, veldig sjarmerende men det er nødvendig å kunne få litt distanse innimellom. Jeg oppdaget at det ikke tok lang tid før hun forsto grensene jeg har. Etter å ha vist henne 2-3 ganger hadde hun få problemer med å vente bak dørkarmen, vente mens jeg åpnet døren eller lignenede. Svært intelligent liten labbis! Men trenger altså å øve seg litt på impulskontroll.

Første kvelden (fredag). Dette er ‘før’ bildet….

Hun liker Snøfte veldig godt. Jeg var litt spent på hvordan Snøfte ville reagere. Han går stort sett overens med alle, både mennesker og hunder. Med mennesker tillater han alt. Jeg kan gi han store bamseklemmer, eller legge hodet helt opptil hans. Han nyter menneskelig nærhet! Min kusine (som ikke er så hundevant) spurte en gang: «Er det noe han ikke liker?» På det tidspunktet satt hun på sofaen med han på fanget. Jeg måtte bare innrømme at det er ikke noe hun kunne gjøre galt, han er som et levende kosedyr. Alt er greit! Men med andre hunder er han noe mer reservert når det kommer til intimhet. Da Aquila (og Charlotte) bodde hos oss i høst var det ingen nærhet. De hadde store problemer med å ligge sammen på sofaen. Men Garbo forsøkte hele tiden å nærme seg Snøfte, og snek seg lit innpå han gradvis. Snøfte var reservert i starten, godtok henne, men var veldig tilbakeholden. Garbo ga seg ikke, og i løpet av helgen ble de gode venner. På slutten la hun seg nesten oppå han på sofaen, og han syns det var greit! Veldig hyggelig å se.

BFF? Garbo og Snøfte.
Garbo søkte kontakt gang på gang. Snøfte syns det var greit etter hvert. Snøfte øvers, Garbo nederst.

På lørdag fant Garbo 2 baller i buskene på morgenturen! Jeg fant ut at hun nok liker tennisballer bittelitt bedre enn mat. Det sier mye, for hun er nesten mer matfiksert enn Snøfte – og det sier veldig mye! Jeg har aldri truffet en så matglad hund som Snøfte før. Og det faktum at Garbo nok er hakket mer intens på mat er ganske utrolig. Trodde ikke det var mulig. Men ser hun en tennisball blir blikket nesten glassete. Det er som om ballen har en magnet i seg, som finner sin motpol i hennes øyne. Blikket viker ikke et sekund. Veldig uvant for meg, for Snøfte er totalt uinteressert i baller. Så vi kastet en del baller mens hun var her. Vi var også en tur på hundesletta på Ola Narr/Tøyen. Garbo koste seg med alle hundene der, og fikk løpt litt løs.

Smask Snøfte! Garbo er umulig å motstå. Til venstre er Garbos bror, Geo.

Søndag tok vi turen til Bygdøy for å treffe Gudrun og Ellida med familien – og deres hund Geo. Geo er faktisk søsteren til Garbo, så dette ble en liten familie-reunion. Geo skulle også bli førerhund men har også HD grad C. En skjønn hannhund, som er en del kraftigere og høyere enn Garbo. Han og Garbo var dus fra første sekund, og koste seg sammen på tur. Det ble ganske vått med en del regn, men veldig fint på Bygdøy. Snøfte hang seg på så godt han kunne, men klarte selvsagt ikke holde følge. Etter hvert ble det for røfft for han. Han kom haltende mot meg, og jeg oppdaget at en av neglene på venstre foran hadde sprukket opp. På grunn av sanden de hadde løpt på var sprekken full av små sandkorn, og spriket. Snøfte haltet og klynket seg. Det er sjelden han har så vondt at han gir uttrykk for det. Heldigvis løsnet sandkornene fra sprekken, og han haltet ikke resten av turen. Snøfte går fast på smertestillende på grunn av forkalkningene i skuldrene, noe jeg var glad for når han nå sprakk en ny negl. I morgen tidlig skal jeg ringe veterinæren, og håper de har mulighet til å treffe Snøfte for å underøke om noe kan gjøres for å stabilisere neglen og minimere smertene.

Endelig satt alle stille! Fra venstre: Geo, Snøfte og Garbo.

Det har vært veldig hyggelig å ha besøk av Garbo i helgen. Jeg håper vi får mulighet til å passe henne flere ganger, for dette var gøy. Nå ligger Snøfte strekk ut. Antagelig sliten etter turen, men han er nok også ganske utladet etter all oppmerksomheten fra Garbo. Det er nok litt uvant.

Slitne, nyvasket og mette. Snøfte og Garbo koser seg i sofaen sammen. Snøfte bak, Garbo foran.
Tredje kvelden (søndag). Dette er ‘etter’ bildet. Garbo hviler hodet på Snøfte.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s