Back on track?

Jeg har endelig kommet hjem fra USA, og nå skal jeg ikke tilbake dit mer. Nå er jeg ferdig med forskningsoppholdet i Boston. Det var så hyggelig å komme hjem til Snøfte for noen uker siden. Han ble veldig glad, og gikk i ring rundt meg i flere minutter. Moren min hadde dratt innom leiligheten min med Snøfte før jobben den dagen jeg kom hjem. Så jeg dro rett hjem og fant Snøfte ventende. Kjempehyggelig! Etter en lang reise var det utrolig koselig å kunne ta en hvil sammen med Snøfte. Han lå ved siden av meg og kikket bort på meg med jevne melomrom, som om han ikke helt kunne tro jeg var der. Skjønne, fine Snøfte!

IMG_6813

I tiden etter har vi funnet tilbake til hverdagsrutinen vår der han er med meg på kontoret. Og så har det vært nødvendig å minne han på at det å snoke etter mat inni busker ikke er greit. Mens jeg var borte fikk han løpe ganske fritt på tur hjemme hos moren min. Hun var ikke så nøye med å begrense hans radius på tur. Han har hatt fri tilgang på buskene i Bærum, og har kost seg med forkastede matpakker og epleskrotter i hele høst. Før jeg dro til USA hadde jeg innarbeidet begrepet «Ikke inn i busken!». Det er en utrolig nyttig kommando, særlig med tanke på at Snøfte spiser alt han kommer over, noe som for et år siden resulterte i en skikkelig magesjau og to døgn med intravenøst på akutten på Ensjø. Jeg tor ikke Snøfte forstår hva «Ikke inn i busken!» egentlig betyr, men han vet at når jeg sier det får han en godbit hvis han kommer til meg. Så for han betyr kommandoen kanskje noe sånt som «Kom så skal du få noe godt!» Det er like greit, for resultatet er uansett det jeg er ute etter: Han snur og går ut av busken eller krattet han er på vei inn i. Snøfte går løs nesten hele tiden, så da er det helt nødvendig at han reagerer med en gang jeg sier noe. Dette har han blitt litt sløvere på mens jeg var borte, så de siste ukene har jeg terpet litt på kommandoer som «vent», «ikke rør», «slipp», «kom» og «bli». Det begynner å demre for han igjen, og han er veldig kvikk. Jeg bruker bare positiv forsterkning, og Snøfte elsker alle godbitene og godsnakket. Han ser så glad ut når jeg forteller han hvor perfekt og flink han er. Da smiler han med øynene! Han er en veldig mild hund, og han responderer egentlig best på milde ord. Når han forstår hva jeg ønsker er han utrolig arbeidsom og stabil. Han er en fryd å være sammen med, og jeg lærer så mye av denne kloke hunden hele tiden.

 

Da jeg kom hjem oppdaget jeg at Snøfte nok har blitt litt eldre i høst. Han fyllet 10 år i begynnelsen av april, så det er kanskje ikke så rart. Det jeg har merket er at han har blitt stivere. For et år siden tok veterinæren på Ensjø røntgenbilde av hofter, rygg, skuldre og albuer. Alt var OK, bortsett fra skuldrene. Han har forkalkninger der, og har fått glukosamin og smertestillende hver dag fast. Det har hjulpet, men nå har han altså blitt dårligere i skuldrene. Jeg merker det når han går i trapper (vi bor i andre etasje) og når han skal opp i sengen. Sengen min er ca 50 cm høy, og den syns han nå er vanskelig å komme opp i. Når han går opp trappene treffer han ikke alltid trinnet med forlabben, og sklir et par trinn ned. Så jeg har flyttet sengen inn til veggen så han har bedre plass til å komme oppi, og går bak han opp trappen slik at jeg kan støtte han i rompa hvis han plutselig mister fotfeste. Jeg har for første gang i mitt liv begynt å drømme om å bo på landet, eller i hvert fall i et rekkehus med bare noen trinn til bakkeplan. Kanskje det blir flyttig på oss snart?

IMG_6737

 

IMG_6818
Her poserer Snøfte helt spontant med nyervervelsen. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bilde av den alene, men han stilte seg med en gang opp og så rett inn i kamera.

I tillegg har jeg investert i et par hjelpemidler for Snøfte. Jeg var litt skeptisk, men tenkte jeg må prøve alt. Så nå har han fått et stativ til matskålene sine, og et Back-on-track teppe til sengen. Det fine stativet kjøpte jeg hos flotte Vigdis på Pet Shop GIrls. Det er i heltre, og løfter skålene opp slik at Snøfte ikke trenger å bøye seg ned til gulvet når han spiser og drikker. Back-on-track er en serie produkter som inneholder et materiale av polyester/polypropylen med innsmeltet keramikkpulver. Keramikken reflekterer kroppsvarme i form av infrarød stråling. Dette reflekterer hundens kropsvarme tilbake, og skal virke smertestillende på ledd og muskler, ifølge produsenten. De lager tepper, senger, bandasjer og dekken til hund og hest. I og med at Snøfte ikke er noen fan av dekken valgte jeg et ovalt teppe som kan legges oppi hans vanlige seng, og er lett å ta med seg. Fra før av har Snøfte en Buster seng med et tempur-liknende fyll som skal virke trykkavlastende. Snøfte har brukt stativet og teppet i et par uker nå, og jeg syns faktisk han har blitt litt bedre!

IMG_6815
Slik ser Back-on-Track teppet ut ovenfra. Tykkelsen minner om en sovepose. Den kan enkelt brettes sammen og legges i den medfølgende posen, og slik sett enkelt tas med på reise.

;

IMG_6809
Joda, Snøfte syns den er ganske god å ligge på. Men vanligvis ligger den oppi sengen hans. Denne plasseringen på gulvet er kun til ære for bloggleserne.

;

Nå skal det innrømms at jeg også har søkt på nettet etter ramper og trapper til hund. Hjelpemidler til eldre hunder er en stor industri i USA virker det som! TIl og med på amazon.com kan man få kjøpt trapper til hund. Foreløpig har ikke Snøfte fått noen trapp eller rampe til sengen. Det er ganske dyrt, ja – men mest av alt tar de stor plass. Det er romslig nok for meg og Snøfte i leiligheten, men en stor trapp på soverommet opp i sengen ville nok ikke fungert så godt. Tror nesten det hadde blitt så trangt at Snøfte ikke hadde kommet til trappen. Men jeg ser ikke bort fra at jeg finner en lur løsning som Snøfte kan bruke for å komme opp i sengen etter hvert.

Reklamer

2 thoughts on “Back on track?

  1. Så flott at det blir lagt til rette for hunder med forskjellige hjelpemidler 🙂
    Har lest en del av innleggene på bloggen din, og Snøfte må være en kjempeflott hund, og så engasjert en eier han har 🙂 Ser ut som Snøfte har funnet sin perfekte eier.
    Jeg synes jo at når man først har hund så skal man bruke tid på hunden også, men er dessverre ikke alle som tenker slik, er ofte hunden blir en «plage» istedenfor, ihvertfall om det blir bittelitt ekstra med hunden.
    Likte Snøfte og bloggen din, så kommer til å følge med 🙂

    1. Så hyggelig at du liker bloggen 🙂 Jeg har også inntrykk av at mange opplever hunden sin som en plage. Hunder krever tid og oppfølging, selv snille, fornuftige og rolige hunder som Snøfte. Selv om han har et godt grunnlag og er veloppdragen må det holdes ved like. Opplever vel at mange ikke forstår dette og tror en en hunds kunnskapsbase er vedlikeholdsfri. Dessuten er det jo kjempegøy å trene hunden! Det er fantastisk å oppleve kontakten og den ikke-verbale relasjon man bygger med hunden ved å jobbe med den.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s