Prøver, prøver, og atter prøver – men svar?

20130322-181731.jpg
Snøfte i bilen på vei hjem onsdag kveld. Fortsatt litt dopet, og mimikkløs.

For en uke! Jeg har vært langt nede i frustrasjonen og sorgen, for deretter å uventet oppleve glede og lettelse. I dag har uken blitt avsluttet med nytt alvor og usikkerhet. Jeg har hatt dager der jeg var overbevist om at Snøfte kom til å dø innen kort tid, for igjen å få nytt håp om at han skal leve kunne langt inn i alderdommen. Etter denne lange uken prøver jeg å gjøre opp status og lurer på hva jeg egentlig vet etter alt som har skjedd?

Jeg startet uken med et sterkt håp om å få klarhet i hva som feiler Snøfte. Veterinærene på Jeløy Dyreklinikk fant metastase (spredning) på leveren 13. mars. Det ble bestemt å ta CT scan av lunger og buk for å lete etter kreftsvulst som kan være opphavet stil spredningen på leveren. På tirsdag i denne uken to de CT av Snøfte, og fant raskt en stor masse i brystet. Den ligger foran hjertet, og mellom lungene. Den er såpass stor at den har presset lungene til side og redusert lungekapasiteten. Den har også dyttet hjertet bakover og ut av posisjon (!) Jeg ble selvsagt veldig sjokkert og redd. Snøfte overnattet på klinikken til onsdag slik at de kunne ta en prøve av massen. Det var helt fryktelig å komme hjem uten Snøfte, leiligheten var så tom! Jeg klarte ikke sitte i ro, så det ble mye rydding og lite søvn. Tanken svirret rundt konsekvensne av en så stor kreftsvulst i brystet. Er det mulig å i det hele tatt operere noe sånt? Jeg kan minimalt om anatomi, men fikk forklart av veterinæren at massen er plassert i et område der mange viktige blodårer, luftrør og spiserør samles på vei fra hodet til vitale organer i kroppen. Og på grunn av ribbeina, er det i det hele tatt mulig å komme til? Jeg var jo veldig redd for at de skulle finne svulst(er) i lungene, for da vet jeg det er lite å gjøre, og at det da ikke er mye tid igjen. Men hva med en kreftsvulst mellom lungene. Er det bedre?

Etter lange timer med tankekjør og bekymring for Snøfte ringte veterinæren på onsdag ettermiddag. Det viser seg at massen de fant i brystet er en diger fettsvulst! Er det mulig? Det var nesten litt komisk å få beskjeden, og en kjempelettelse. Så kom nye spørsmål: Det ble jo funnet metastase på leveren. Metastase er spredning av kreftsceller, så logikken skulle tilsi at det finnes en svulst et sted. Den har de altså ikke funnet. Veterinærene gransket CT bildene en gang til, men fant ingenting utenom massen i brystet. Metastasen viste seg heller ikke på CT bildene. Veldig underlig, og et lite mysterium! Hadde veterinærene tatt feil på ultralyden? Dette er lite sannsynlig. Dette ser veterinærene sikkert ofte, så dette kan de vil jeg tro. Veterinæren til Snøfte i Oslo (Nordberg Dyreklinikk) mener han som undersøkte Snøfte med ultralyd er best i landet på bildediagnostikk på dyr. Det ble besluttet at Snøfte burde ta en ny ultralyd av leveren. Så det gjorde vi på torsdag.

Snøfte syns det var grusomt på klinikken den første dagen. Da vi kom tilbake dit den andre gangen (på tirsdag) satt han og skalv og hakket tenner mens vi ventet på veterinæren. Han hadde ikke lyst på flere undersøkelser her! Han fikk heldigvis en beroligende sprøyte med en gang. Likevel tok det nesten 45 minutter før han var såpass rolig at de kunne ta han ut til CT undersøkelsen. Da vi kom tilbake i går var han mye mer komfortabel med å være der, og det var godt å merke. Han fikk da også en beroligende sprøyte med en gang, og roet seg raskt. ultralydundersøkelsen gikk raskt (jeg var ikke med denne gangen). Samtidig tok de en prøve av leveren (uten å åpne han). Ultralyden viste det samme som sist, små sirkulære kuler på leveren. Da jeg så dem på skjermen på den første undersøkelsen så det ut som små vorter på leveren. Dessverre hadde de ikke klart å få ut noen god prøve av leveren, så analysen ga ikke noe svar. Så etter denne lange, vanskelige uken føles det litt som Snøfte og jeg er tilbake ved start. Snøfte har forandringer på leveren, men vi vet ennå ikke hva det er. Veterinæren sier det kan være hovedsvulsten på leveren, eller en godartet forandring/svulst. Neste steg er i såfall å åpne han og gå inn kirurgisk for å undersøke leveren og ta en prøve. Dette er selvsagt et ganske stort inngrep. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Derfor har jeg bedt veterinæren på Jeløya om å sende dokumentasjon på utredningen til min veterinær her i Oslo slik at jeg kan diskutere det med dem. Jeg merker at jeg trenger en som kjenner Snøfte, og som jeg stoler på, som kan hjelpe meg med å forstå og sortere informasjonen.

20130322-181941.jpg
Kvikk og glad i dag tidlig. Kjempefornøyd med å få søke etter tørrfôr-kuler på kjøkkengulvet mm.

Når det gjeldet massen i brystet har veterinæren anbefalt at han slankes litt. Hun sier at han ikke er veldig overvektig, men at han godt kan gå ned litt. Vi har også diskutert endring av tørrfor til noe med mindre fettprosent. Utfordringen da er å finne et for som ikke gjør klokapsellidelsen verre. Her har jeg ikke tatt en avgjørelse ennå. Snøfte får ganske lite mat allerede, så primært skal han ha mer rolig aktivitet. Han skal ikke ha aktiviteter med høy intensitet på grunn av den begrensede lungekapasiteten og massen som klemmer på lungene. Så det blir nok noen fine lange turer fremover.

20130322-182033.jpg
«Skal vi ikke ta litt target-trening snart?»
20130322-182011.jpg
Finingen Snøfte!
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s