Frisk? Veterinærmedisin og diagnostisering, ikke så enkelt.

IMG_7519
Frisk, syk eller bare gammel? Snøfte er lykkelig uvitende, heldigvis. Han nyter dagene som de kommer, og kvister pinner og bader i pytter og bekker.

En av mine venner fra tiden i Canada (mitt friår etter videregående da jeg jobbet på en dressurstall), Selena, er en ekstremt dyktig rytter, instruktør og det flinkeste hestemennesket jeg kjenner. Hun har ridd siden hun var 5 år gammel, og i alle årene etterpå har hun sugd opp all kunnskapen hun har kommet over som en svamp. Hun studerte biologi på universitetet, og har jobbet med dyr på en elle annen måte nesten hele livet. En gang jeg var der borte på besøk spurte jeg henne om hun hadde vurdert å bli veterinær noen gang. Hun sa at jo, det hadde hun selvsagt tenkt på. Men, hun hadde raskt kommet til konklusjonen at veterinærmedisin er et veldig upresist fag, og at medisin og legeyrket da ville være mer tilfredsstillende. I og med at tenken på å arbeide som lege i seg selv ikke fristet så sterkt, men snarere det vitenskapelige i faget, så slo hun det fra seg. Jeg bet meg merke i hva hun sa, nemlig at hennes erfaing var at veterinærmedisin var et såpass upresist fag at det ikke ville ha tilfredsstilt hennes vitenskaplige interesser. Jeg kan ikke skryte på meg noen spesiell kompetanse innen verken medisin eller veterinær-faget, eller naturvitenskapene for den saks skyld, så hvorvidt dette stemmer vet jeg ikke.

Snøfte har denne våren hatt nok av veterinærer som har stukket, klemt og røntget han. Lenge snakket de om kreft og svulster, masser, metastaser, lekkasjer og blodverdier. Jeg fikk beskjed om at Snøfte burde åpnes for å ta en prøve av leveren og at dette ville koste ca 5000 kr. Jeg ga beskjed om at jeg trengte å tenke igjennom det. Vi koste oss sammen i påsken. Gikk turer, mens jeg tenkte på hva som var best for Snøfte. Jeg snakket med Snøftes veterinær i Oslo, Tonje, ved Nordberg Dyreklinikk. Jeg diskuterte også med en kollega som nettop hadde vært igjennom et halvt år med behandlinger av sin skjønne hund som hadde kreft. Jeg bestemte meg for at jeg trengte en ny vurdering av saken, en slags ‘second opinion’. Det tok litt tid å få sendt over alle prøvene fra Jeløy Dyreklinikk til Veterinærhøgskolen (NVH). Bildefiler fra for eksempel CT scan er for store til å sende på mail, og kan ikke sendes på fax, men må legges på CD og sendes i posten. Videre tok det tid å få time. Men for ca 1 uke siden var vi der. En veterinær og 2 studenter (!) brukte store deler av en dag på Snøfte. De undersøkte han, intervjuet meg, og så igjennom materialet fra Jeløy. De kom frem til at det som hadde blitt observert på leveren til Snøfte antagelig er naturlige aldersforandringer (og trolig ikke kreft, og derfor ikke nødvendig å ta prøver av). De var mest bekymret for pesingen hans, og problemene den skaper i hverdagen, i og med at han ikke kan være like aktiv som han muligens ønsker. Veterinæren som undersøkte Snøfte på NVH i forrige uke fikk inntrykk av at pesingen ikke nødvendigvis bare skyldes massen i brystet, men at det kan være noe i hals/svelg også. Veterinæren på NVH undersøkte halsen og svelget hans nøye for å forsikre seg om at det ikke er noe som blokkerer. De tok også røntgen av hals og strupe, uten å gjøre noen funn. Men, da de klemte på visse steder utenpå svelget hadde han begynt å brekke seg. Dette er noe Snøfte gjør ganske ofte. Han harker også en del, og det kan virke som han setter ting litt fast i halsen. Dette har jeg nevnt for veterinærer jeg har snakket med av og til, uten at det har vært noen forklaring på det. Veterinæren nevnte at noen Labradorer får lammelser i stemmebåndet (mener jeg hun sa) med alderen, og at dette kan merkes ved at bjeffingen til hunden endrer lyd eller uteblir. Nå bjeffer Snøfte nesten aldri. Min mor passet han i høst uten å høre han bjeffe en eneste gang. Så hvorvidt hans stemmebånd er de samme som for ett eller to år siden er nesten umulig å vite! Det virker ikke som det er så mye som kan gjøres dersom disse forandringene finner sted. Måten å få sikkerhet i om det er problemer i hals/svelg er å undersøke med et kamera innvendig, gastroskopi. Og det vil koste rundt 3-5000 kr.

Jeg er selvsagt inneforstått med at Snøfte begynner å bli gammel, og at det begynner å merkes på helsen på flere områder. Men nå har han blitt undersøkt av to flotte og dyktige dyreklinikker med masse kompetanse og godt rykte. De har undersøkt det samme materialet, tester og bilder. Begge har fått tilgang på å undersøke Snøfte og snakke med meg. Og de kommer til to veldig forskjellige konklusjoner. Jeg begynner å forstå rekkevidden av hva Selena mente med at veterinærmedisin kan være litt upresist. Vi har dessverre ikke tilgang til pasientenes (dyrenes) følelser og opplevelser av symptomer og egen helse. Diagnostiseringen mangler en av de viktigste brikkene! Gid Snøfte kunne fortelle meg hva som feiler han, og hvorfor han har behov for å pese og brekke seg av og til. Gid jeg kunne få vite om han har vondt! Tenk om jeg hadde gått til to forskjellige sykehus og kommet ut med to forskjellige diagnoser, for eksempel mulig kreft med spredning og mulig lammelse i stemmebånd og/eller svelg. Det hadde fortonet seg som litt merkelig, for å si det mildt.

IMG_7450
Snøfte kjenner en godlukt over Sognsvann. Han syns livet er en nytelse uansett!
Advertisements

One thought on “Frisk? Veterinærmedisin og diagnostisering, ikke så enkelt.

  1. Bare et lite spørsmå, ang det å få høre Snøftes side av saken; har du vurdert dyretolk?
    Forklare mye for meg, da jeg forsøkte det på flere av mine dyr:)

    Bare et lite tips:)

    Matilde og Nemo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s