Årets favoritter 2013

For tredje år på rad skal jeg liste opp årets favoritter. Etter at jeg fikk Ziva har jeg blitt kjent med mye nytt (og nyttig), så listen bærer litt preg av dette denne gangen.

Hurtta Sprint Bag (godbitveske)

Hurtta

Jeg er så utrolig glad for at jeg fant dette produktet! Jeg har prøvd mange forskjellige typer godbitvesker, alt fra de du klipser på beltet med trådsnøring som lukker, til de store som har en stor åpning som er lett å lukke åpne. Alle har sine fordeler og ulemper, men felles er at de ikke er behagelige å gå med utenom når du skal trene hunden. Derfor har jeg alltid bare endt opp med en plastpose i jakkelommen når jeg skulle på tur. Snøfte har alltid fått godbiter på tur. Jeg vil heler ha en god innkalling og en hund med litt runde former, enn en syltynn hund som gjør som den vil på tur. Snøfte tigger ikke på tur, han skjønner at han blir belønnet for det han har gjort. Jeg syns ikke det er problematisk å ha med godbiter på tur. Han har alltid fungert greit med tørrfor som godbiter, eller oppskåret gulrot, og jeg syns det er rett å rimelig at han jobber for det som står høyest i kurs for han: MAT! Andre hunder vil muligens foretrekke å jobbe for leker eller annet, men for Snøfte (og Ziva) fungerer mat veldig bra. Jeg har helt siden dag en hatt en veldig god innkalling med ZIva, og hun er flink til å gå løs. Det er aldri 100% verken med Snøfte eller Ziva, men de er ikke maskiner!

Godispose

Fordelen med Hurtta sin veske er at den sitter så godt (også under ytterjakker)! Jeg tar den på om morgenen, og har den på hele dagen til jeg legger meg. Da kan jeg alltid forsterke den gode adferden til Ziva (og Snøfte) når jeg ser den. Jeg har alltid supergode godbiter tilgjengelig, og behøver aldri å utsette belønningen. Den har to lommer, ett stort og ett mindre. Det store har behagelig størrelse på åpningen med glidelås. Det lille syns jeg kunne vært litt større, men det er perfekt til å ha klikkeren i. Da har jeg alltid med meg det jeg trenger. I starten kjøpte jeg også ruller med små bæsjeposer, den typen man har i disse små re-fill holderme man kan feste på båndet eller ha i vesken. Det er akkurat plass til en slik rull og klikkeren i den lille lommen. Da var jeg forberedt for alt uansett i løpet av dagen!

Jeg kjøpe vesken i begynnelsen av september, og har gått med den hver eneste dag, hele dagen i over 2 måneder. Den har holdt seg godt, og er slitesterk. Den har noen rifter på den ytterste lille lommen, men det er bare fordi en venns labbis fikk så lyst på godbitene at hun hoppet opp og lugget litt i vesken.

Tidligere har jeg mislikt Hurtta-produktene fordi jeg syns designen på enkelte produkter er ganske stygg. Men mye er virkelig flott, og produktene er veldig holdbare! Jeg har nå refleksvesten (Micro Vest) både til Snøfte og Ziva, og jeg har treningsvesten (Obedience Vest). I tillegg hadde Ziva (kun en kort stund, for hun har vokst så fort!) en Hurtta sele (Padded Y-Harness). Jeg likte den kjempegodt, og den virket veldig behagelig. Men dessverre var det ikke mulig å regulere stroppene som går fra brystet til nakken/skuldrene, så Ziva vokste ut av den. Jeg ble nødt til å velge en modell som kunne reguleres på alle stroppene, og fant en flott vest fra Hunter. Når Ziva blir utvokst kommer jeg derimot til å kjøpe en Hurtta Y-sele!

Kreativhund.no

Kreativhund

Jeg kjøpte en fantastisk leke fra vår instruktør Camilla Lien da vi tok sporkurset i oktober. Det er hun som står bak Kreativhund. Dessverre måtte Canis avslutte sin nettbutikk i sommer. Dette var den absolutt beste nettbutikken for hundeutstyr. Når den ble avsluttet syns jeg det har vært vanskelig å finne et godt elternativ. Det finnes mange nettbutikker for hundeutstyr, men ingen som har fokus på no-nonsense godt utstyr til trening av hund med positive metoder. Det er mye dill-dall i andre nettbutikker, og det føles ubehagelig å støtte nettbutikker som selger strupehalsbånd og har et lite bevisst forhold til treningsideologi. Leken jeg kjøpte til Ziva er helt fantastsik – hun elsker den! Og den får hun bare leke med når vi trener lydighet. Slik får den en helt spesiell status, og den fungerer som belønning, nesten like bra som mat. Den jeg kjøpte har en kraftig elastikk i håndtaket, og sauepels på resten. Ziva har alltid hatt en utrolig fascinasjon for busten på feiekoster. Denne leken har en del av de samme egenskapene som en kost, og hun blir helt vill når jeg tar den frem! Det er også den første leken hun likte, og det er den som gjorde at hun knakk leke-koden (for å si det slik). Tidligere hadde hun vært litt tafatt til leker, og visste ikke helt hva hun skulle gjøre med dem, så hun bar på dem eller gnagde på dem. Med denne leken fra Kreativhund tror jeg det gikk opp et lys for henne.

20131109-184830.jpg
Ziva poserer med sin favorittleke, i et kort øyeblikk av med flott impulskontroll!

3  Godbit på tube

Skinkeost

Makrell

Godbit på tube har vært en aha-opplevelse for meg: Så utrolig praktisk, enkelt og ekstremt populært med hundene! Jeg har brukt skinkeost og makrell i tomat. Dessverre finnes ikke leverpostei på tube lenger, mend smøreost og makrell fungerer bra det også. Tuben holder seg godt i kjøleskapet mellom treningene, og man trenger ikke bruke opp alt på en gang. Det er også lett å dosere mengden til hunden.

Back-on-track teppe

IMG_6809

Dette teppet kjøpte jeg til Snøfte i begynnelsen av 2013. Han hadde blitt merkbart stivere i kroppen, og siden han ikke liker å gå med dekken måtte jeg tenke annerledes. Dette teppet har vært kjempebra å ha. Jeg har brukt det i sengen hans, på reise og nå senest i bilen, til Ziva. Jeg mener at Snøfte ble litt bedre i kroppen etter at han begynte å bruke det. Men siden i sommer har han stort sett ligget i sofaen eller i senga, så da har det blitt lite tid på Back-on-track. Slik sett har dekkenet helt klart en fordel. Men teppet er utrolig lett, og kom med et trekk slik at det enkelt kan tas med på reise, som en sovepose. I og med at Ziva ikke har kunnet være hjemme alene den første tiden har hun brukt teppet mye. Jeg har hatt det med på kafe for å treffe venner. Da har hun kunnet ligge på noe mykt, lunt og avgrenset.

5 Originale hundeillustrasjoner

01_reading

En tidligere studievenn fra da jeg studerte i Michigan (USA) på 1990-tallet, Buffy Espersen Mohlman (Handmadeby Buffy), har hjulpet med å lage illustrasjoner. De skal brukes i pedagogisk arbeid med barn og terapihunder. Snøfte jobber ikke lenger, men de vi gikk sammen med på Barnehund-kurset skal også benytte seg av illustrasjonene i arbeidet med sine hunder. Syns Buffy har en flott strek, og tegningene er flotte – ikke sant? Anbefaler virkelig Buffy dersom du vil ha et portrett av hunden din eller andre origianle illustrasjoner.

04_ball

6 Milano matstasjon

IMG_6818

Jeg hadde vært på leting en stud for å finne en matstasjon til Snøfte. Han begynner å bli gammel, og har forkalkninger i skuldrene. Det er ikke like lett å bøye seg ned til gulvet for å spise/drikke. Problmet med mange av stativene (jeg kaller det stativer) er at de virker veldig vinglete og puslete. Å spise er for Snøfte en veldig fysisk øvelse. Man spøker ikke med mat! Det involverer en god del slikking og skrangling. Da trengs det stødig underlag. Ble veldig glad når jeg fant denne matstasjonen hos Pet Shop GIrls (herlig butikk!). Den er laget av heltre, og er veldig stødig. Malt i en mørk farge så den passer inn i leiligheten. Det eneste jeg syns er litt synd er at skålene føles litt tynne og lite solide, men de holder seg fine så det er nok bare en følelse. Men det er litt synd, for selve stativet er så solid og godt å ta i.

7 iHarmoni

iHarmoni

Det har ikke vært lett å ha Snøfte og Ziva sammen. Snøfte er en sær gammel hund som liker å ha det på sin måte. Han er ikke spesielt glad i valper generelt. Ziva har samtidig vært en atypisk valp fordi hun har hatt et manisk ADHD-gen og ikke klart å sovne på egenhånd. Hun har sutret en del, og dette får Snøfte til å vemmes (virker det som). Han avskyr at hun piper og sutrer, og klarer liksom ikke komme langt nok bort fra henne. En periode var sutringen hennes så ille at han stakk av en gang. Moren min passet hundene mens jeg var opptatt en kveld. Det var varmt, og døren til hagen sto åpen. Ziva hadde gaphylt, mamma hadde vært uoppmerksom et øyeblikk, og Snøfte forsvant ut døren. Hun klarte ikke finne han og ringte meg. Jeg hastet hjem og løp rundt i nabolaget og ropte på han. TIl slutt kom han heldigvis tilbake på egenhånd.

Veterinæren til hundene anbefalte iHarmoni til Ziva for å hjelpe henne å finne roen og klare å slappe av. Det hadde en viss funksjon på henne, men det løste på ingen måte problemene. Derimot falt ting på plass med Ziva og Snøfte da jeg ga det til han. Etter å ha lest om produktet skjønte jeg at iHarmoni kanskje kunne hjelpe Snøfte venne seg til Ziva. I informasjonsbrosjyren om produktet står det at den kan ha en positiv virkning på dyr som skal venne seg til nye familiemedlemmer. Dynamikken mellom Ziva og Snøfte endret seg når han slappet av, og Ziva roet seg betraktelig. Nå i ettertid tror jeg en del av søvnproblemene har hatt å gjøre med relasjonen til Snøfte.

IMG_9441
Endelig ro, og en slags idyll!

8 Baby Dan barnegrind

BabyDan

Jeg kjøpte bur til Ziva før jeg fikk henne. Det har vært veldig greit å ha når hun ikke klarte å sovne, og om natten. I tillegg kjøpte jeg en barnegrind slik at jeg kunne sperre av et større område (jeg satte den slik at Ziva hadde hele gangen tilgjengelig) slik at hun kunne være trygg men ikke innesperret i buret dersom Snøfte trengte en pause, eller jeg måtte gjøre noe i leiligheten der hun ikke kunne være løs. Jeg har for eksempel hatt håndverkere som har avluttet montering av kjøkken i en kort periode etter at jeg hentet henne, og jeg har montert bokhyller. Da har det vært godt å vite at hun kunne være løs, samtidig som hun var trygg og ikke kunne komme i en situsajon som potensielt kunne være farlig. Jeg tror ideen med en barnegrind er veldig lur med flere hunder i huset, eller dersom hunden er ung. Jeg har sett slike grinder i bruk blant annet på kennel/oppdrettere. Dog var det ikke helt vellykket med Ziva. Hun syns det var så grusomt å være avskåret fra Snøfte og meg at hun sutret og hoppet på grinden (eller veggene) nesten hele tiden hun var løs i gangen. Dette til tross for at hun hørte og så oss hele tiden (åpen løsning i leiligheten!). Jeg valgte denne typen grind fordi den kunne utvides i bredden, og ikke krevde bruk av skruer (og hull i veggen). Gangen min er 120 cm i bredden, og de fleste grinder er langt smalere. Mange modeller kan ikke utvides. Jeg har nå fjernet grinden fra gangen. Ziva kan være løs i leiligheten for det meste, men sover fortsatt i buret om natten. Buret står nå ved siden av sengen min.

9 Tabasco-saus

Tabasco

Tabasco har jeg brukt som en «last resort», når intet annet fungerer. Ziva har i perioder blitt intenst fokusert på å gnage på enkelte ting, som håndtaket på kommoden i gangen (et slags utløp for frustrasjon når hun har stått bak barnegrinden?), brannslangen som henger på veggen på badet, eller ledninger til bakvinduet i bilen som det ikke har vært mulig å dekke eller unngå at Ziva får tilgang til. Da har jeg smørt på Tabasco saus. Ziva har gått på med full tyngde og fått sausen i munnen. Hun har virkelig milsikt det, men likevel prøvd seg 2-3 ganger til. Sausen må smøres på fersk med jevne mellomrom (veldig lite trengs!), men fungerer til å holde henne unna ting hun virkelig IKKE må gnage på.

10 Canis-kurs

Canis

Jeg elsker klikkertrening! Alle Canis sine kurs baserer seg på klikkertrening. Kanskje ikke så rart at jeg elsker Canis? Jeg har foreløpig gått sporkurs og lydighet 1 (grunnferdighetene) hos Canis med Ziva. Men til våren er vi påmeldt Lydighet trinn 3 (baklengskjeding), Spesialsøk modul 1 og Runderingskurs. Jippi, dette blir gøy! Alle kursene er med kjempehyggelige Camilla Lien. Hun har en fantastisk ro, trygghet og evne til å forenkle og forklare som er veldig behagelig. Helgekursene holdes på Hønefoss i oppvarmede flotte lokaler, og de som går over flere uker (en kveld i uken) foregår på Rud (parkeringsplassen på Plantasjen).

5 thoughts on “Årets favoritter 2013

  1. Jeg ligger på sofaen med bihulebetennelse og er drittlei av å være syk. Begynte å surfe litt på bloggen din og nå koser jeg meg med å lese alle blogginnleggene dine fra Ziva var valp og fremover, veldig interessant og lærerikt 🙂 og jeg skjønner at du har hatt en veldig krevende valpetid, Ziva minner litt om Sol, men Sol har alt i en mye mildere grad tror jeg 😉

    1. Så hyggelig at du har glede av bloggen 🙂 Tror det er mye jobb med disse valpene som har motor og blir gode på å jobbe som voksne. Jeg følte meg helt overveldet og uforberedt (jeg hadde jo ønsket meg en rolig labrador!) Men er veldig glad for det i dag. Hun løper som ett skudd i skogen når vi runderer, og jobber som en helt når vi trener lydighet. Og trening er øverst på listen over det hun liker. Bedre enn andre hunder, og nesten bedre enn lek. Gir alt. Jeg trodde hun var ganske robust, og har nok tatt arbeidsmotivasjonen hennes litt for gitt. De siste par månedene har det gått opp for meg hvor myk hun egentlig er (tross den litt brautende, bråkjekke fremtoningen hun har utad). Det skal ikke mye til før motivasjonen daler dersom jeg ikke er nøye med å ta ting gradvis og belønne godt. Har jobbet litt med avlevering på apport, og gått litt for fort frem, og trente flere ting på en gang. Det har ikke lønnet seg. Men det er vanskelig, for hun er så treningsvillig. Men jeg må stoppe meg selv, og huske å bare trene på en ting av gangen.

      1. Ja, det er akkurat det jeg har tenkt på også. Det mye mer jobb enn med «familiehundene» når de er valper, men så har du utrolig mye mer hund når den er voksen. Jeg hadde jo syntes det var kjedelig med en hund som hele tiden måtte motiveres for å orke å jobbe med meg og som ble sliten etter en liten økt.

        Jeg har en venninne som akkurat har kjøpt seg en shiz tzu valp og jeg har kommet med all verdens skrekkhistorier over hvor slitsomt det er med valp også sover valpen hennes alene på kjøkkenet den første natten uten en lyd. Og er egentlig helt uproblematisk bortsett fra litt tissing inne og litt valpekløe i tennene. SÅ det er nok forskjell på hunderaser ja, men det er jo en grunn til at vi liker disse retrieverne med motor 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s