Fornuft og følelser

I dag var Ziva og jeg hos veterinæren for første gang siden Snøfte døde (Ziva har fått et lite kutt på poten). Veterinær Berge hadde fått obduksjonsrapporten fra NVH. Snøfte ble sendt til obduksjon for å finne ut hva som var årsaken til alle helseproblemene hans. Jeg ble litt overrsket da jeg fikk konklusjonen: De fant forandringer på lymfene, og trolig hadde han lymfekreft. De kunne ikke finne noen svulst nær lungene, slik det ble observert på ultalyd for litt over et år siden. Han ville aldri blitt bra, så veterinæren understreket at tidpunktet var riktig. Alt taler for at avgjørelsen om å la Snøfte få slippe var rett, men jeg har slitt mye med å forsone meg med det. På overflaten virket han så frisk! Men jeg så jo at han slet; med pusten, med å bevege seg, besviming og problemer med svelget. Det var riktig tidspunkt, all fornuft tilsier dette. Likevel klarer jeg ikke helt å dytte bort følelsen av at han kunne levd litt lenger, en måned kanskje? Ville det ha vært lettere da? Antagelig ikke. Jeg visste at han ikke ville kunne bli bedre, og jeg visste at han slet med pusten når det ble varmere. Av og til holder det meg våken, tanken på at han kanskje ikke var helt klar. Jeg husker før vi dro til veterinæren den dagen han døde. Det føltes helt absurd å sitte med han i sofaen og vente på at vi skulle dra. Han så på meg med sine rolige, vakre, tillitsfulle øyne, ante ingenting om det som skulle skje. Det er tøft å tenke på dette, og uansett hvor fornuftig og rasjonell avgjørelsen var klarer jeg ikke stenge ute følelsene.

IMG_1886
Et av de siste bildene jeg tok av Snøfte. Dette er fra morgenen 8. april 2014. Han ligger på fanget til moren min og koser seg.

Overgangen fra å ha 2 hunder til 1 har vært merkelig. Jeg var inneforstått med at savnet etter Snøfte ville bli stort. Men jeg hadde ingen ide om at det ville føles så tomt. Ziva har hatt en kjempereaksjon. Hun har blitt usikker og veldig bjeffete. Hjemme skal det veldig lite til før hun spretter opp og bjeffer høyt. Også om natten. På det verste bjeffet hun 15-20 ganger i døgnet. Hun har også begynt å bjeffe på andre hunder ute når hun går i bånd. I tillegg blir hun sint dersom hun ser en hund gå for bi bilen og hun sitter i buret sitt. Ziva har siden jeg fikk henne vært så trygg og fornuftig (dog veldig aktiv!), så dette kom veldig overraskende. Hun hadde perioder i høst der hun forsøkte å bjeffe litt, men det gikk liksom over. Etter at Snøfte døde ble det bare verre og verre. Nå har jeg dekket til alle vindusflater i leiligheten, og et teppe dekker buret i bilen. Jeg er nøye med at hun skal sove nok, voksne hunder skal ha ca 18 timer med søvn i døgnet. Ziva har alltid vært av den aktive sorten, og søvn ha vært mangelvare. Så etter at Snøfte døde måtte jeg gå tilbake til rutiner jeg brukte da hun var valp. Når jeg sitter i sofaen og slapper av har jeg hatt henne festet til et bånd. Om natten har hun ligget i buret sitt ved siden av sengen min. I tillegg har hun fått iHarmoni. Når vi går tur i bånd og treffer andre hunder er jeg nøye med å avlede eller hilse, ikke noe midt i mellom. Dersom jeg ikke klarer å avlede og gå forbi med løst bånd lar jeg henne få hilse. Jeg vil ikke at det skal bli en vane å bjeffe mot andre hunder i et stramt bånd! Disse rutinene har hjulpet veldig. Nå bjeffer hun kanskje 1-2 ganger i døgnet, en stor forbedring. For det meste gjør hun dette når vi er hjemme. På kontoret skjer det aldri. Jeg tror det er slik fordi det var hjemme hun var sammen med Snøfte. De var for eksempel aldri sammen på kontoret. Derfor har hun en trygghet alene der, men ikke hjemme.

Tapet av Snøfte føles som en vegg har falt bort, eller at jeg har mistet et hjul på bilen. Det bare føles feil – så utrolig tomt. En trygg klippe er borte, og både Ziva og jeg føler oss ensomme og nakne. Veldig merkelig, jeg finner ikke noe annet ord for følelsen. Det er ingen god følelse, men jeg har tro på at ting vil gå seg til.

Advertisements

2 thoughts on “Fornuft og følelser

  1. Tilbaketråkk: Snøftes verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s