Dra eller ikke dra?

IMG_3962I løpet av det siste året har jeg skrevet en del om båndtrening med Ziva, spesielt her og her. Helt øverst på min liste av ting en hund  kunne står det å gå i bånd (og det å kunne gå løs). Jeg hater å gå tur med hunder som drar i båndet. Snøfte var så flink til både det å gå i bånd og å gå løs. Hunder som virkelig kan dette er utrolig hyggelige å gå tur med. Man kan konsentrere seg om det som skjer, og ikke gå og irritere seg over at hunden aldri gjør som den skal, eller bør. Så når jeg fikk Ziva for et år siden var det prioritet nummer én å lære henne å gå fint i bånd, og på sikt kunne gå løs med henne de fleste steder. Dette er noe mange med hund ønsker, og strever med. Jeg tenkte derfor jeg skulle summere opp hvordan jeg har gått frem med Ziva. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så har hun nå blitt utrolig flink til å gå i bånd, og holder seg nær meg når hun går løs.

Med Ziva har dette tatt lang tid. Jeg forsøkte alle teknikkene jeg fant beskrevet i bøker og på internett, men opplevde dem som mangelfulle eller for enkle. De tok oss et lite stykke på vei, men ikke helt frem til dit jeg ville, nemlig at Ziva skulle få avslappet i slakt bånd hele tiden. Selv om jeg har brukt lang tid for å oppnå resultatet jeg ønsker med Ziva tror jeg det er mulig å mulig å effektivisere prosessen. Jeg har måttet prøve meg frem og improvisere i og med at jeg ikke fikk ønsket resultat med de teknikkene jeg fant beskrevet andre steder. Det er også mulig i denne prosessen å aktivt oppsøke nye miljøer. Da vil man få generalisert adferden raskere. Jeg har ikke hatt tid til dette med Ziva i min hverdag. Derfor har treningen skjedd på de daglige turene, og i de miljøene vi har vært i på kurs, rundt jobben, eller når jeg har gjort ærend i byen. Altså litt tilfeldig. Dersom man utelukkende jobber med dette i en periode tror jeg man vi komme langt på kort tid. Uansett virker det som denne jobben tar tid. Det må man huske når man starter, og jeg er overbevist om at man bør begynne med en gang man får hunden i hus. Med dette, som det meste annet av hundetrening er det utrolig viktig å være konsekvent og tenkte langsiktig.

Jeg er opptatt av at de teknikkene jeg bruker gjør at hunden må tenke og lære noe.Mange teknikker man ser folk bruke er veldig kortsiktige, og har egentlig mest en funksjon for føreren (de får ut frustrasjon ved å kjefte på hunden, eller ved å rykke i båndet for å gjøre det slakt). En del andre ‘gode råd’ man hører om når problemet er hunder som drar er i bunn og grunn bare plaster, som minimerer/skjuler symptomene, uten å egentlig gjøre problemet bedre. Dette gjelder for eksempel å ha hunden i langline, flexibånd, bånd med elastikk, hundegrime, eller anti-dra sele. Eller det som verre er: natoløkke og strupehalsbånd, som baserer seg på å påføre hunden ubehag og smerte når den drar. Etter et år med konsekvent jobbing med Ziva for å få henne til å gå pent i bånd skjønner jeg godt at andre gir opp. Dette er noe som tar tid, og tålmodighet. Det er ikke gjort på noen uker. Jeg har holdt på med Ziva hver eneste dag i nesten ett år. Jeg har ønsket å gi opp flere ganger, men jeg misliker det så sterkt at hunder dra at jeg kunne ikke gi meg. Men det jeg vil ha frem er at det er mulig er få til!

Dersom du vurderer å bruke teknikken jeg beskriver, anbefaler på det sterkeste at man lærer seg de grunnleggende prinsippene i positive treningsmetoder og klikker. Canis sitt  gratis e.post-kurs er veldig bra, og nyttig. Bruk belønning som hunden din elsker, enten mat (pølsebiter, Frolic, leverpostei, ost, skinke, osv – det hunden liker aller best) eller lek (ball, draleke, eller liknende).

Hvordan jeg gikk frem:

Straks Ziva dro i båndet stoppet jeg opp, uansett. Deretter sto jeg helt stille og ventet til Ziva gjorde det jeg hadde bestemt meg for at var kriteriet før jeg gikk videre. Altså måtte Ziva gjøre noe helt spesifikkt før jeg tillot henne å gå videre (se listen under). Straks hun gjorde dette den første gangen fikk hun en godbit og masse ros, i tillegg til at hun fikk fortsette fremover. Jeg brukte også klikkeren i perioder for å tydeliggjøre hva det var hun gjorde riktig. Det er viktig at man står helt rolig og venter, i starten krever dette stor tålmodighet! Det er en utfordring i starten, man blir stående mye stille og vente, og det er ikke like gøy alltid (feks i regnet eller når man har liten tid). Men jobben må gjøres, det er ingen vei utenom. Hunden kommer til å teste alle andre muligheter ennå gjøre det du ønsker, feks dra enda hardere, pipe, sutre, hoppe på deg/forbipasserende, krafse i bakken, snuse, osv. Stå helt rolig og overse adferden(e). Det er et poeng at man ikke forteller hunden hva den skal gjøre (med håndbevegelser eller kommandoer). Hunden må prøve seg frem, og det må vi gi den rom til. Dette fordi når hunden har lært hva den skal gjøre (og ikke bare utfører ordre) er det mye mer sannsynlig at den vil fortsette å gjøre det når liknene situasjoner oppstår, og det er mindre sjanse for at den vil glemme hva den skal gjøre med det først.

Ziva er en veldig oppvakt og kvikk hund. Hun skjønte raskt hva hun måtte gjøre for å komme videre når jeg stoppet. Jeg har gradvis endret kriteriene for å få gå videre etter å ha dratt i båndet. Jeg begynte med at kriteriet for å gå videre var ganske lavt i starten (nr 1: snu seg og se på meg). Dette syns jeg hjalp mye for å bevisstgjøre Ziva om at jeg var bak henne og at det var ikke bare opp til henne hvordan turen skulle være. Problemet med dette, oppdaget jeg, var at Ziva raskt lærte seg en adferdskjede der disse blikkene på meg (hun hadde faktisk oppfylt kriteriet og gjort rett!) ble veldig korte, og selv om hun rent teknisk gjorde rett så gjorde det ikke at vi kom videre med det å gå pent (i smilende bånd). Det ble veldig i rykk og napp, kan du si. Etter hvert endret jeg kriteriet (nr 2-4). De siste par månedene har jeg forventet at Ziva skal stille seg nær min venstre side før vi går videre (se også filmen under). Her er rekkefølgen i kriteriene mine:

  1. snu seg og se på meg
  2. ta et par steg tilbake, mot meg, slik at båndet ikke lenger er stramt
  3. komme inn til meg og berøre min utstrakte håndflate med snuten (såkalt snutetarget)
  4. stille seg nær min venstre side

Skal du lykkes med å lære hunden din å gå i ‘smilende bånd’ (slakt bånd) er det avgjørende at du er konsekvent hele tiden. Dette gjelder i alle miljøer (trapper, kryssing av veier, når du er stresset, har dårlig tid, eller er sliten, også når du går på tur sammen med andre, treffer hunder, når det regner eller er mørkt osv). Dersom du ikke er konsekvent hele tiden vil hunden få erfaring med at det å dra fungerer av og til (eller i visse situasjoner). Da vil den fortsette å prøve gang på gang på gang, for det kan hende at det lykkes – noe det jo gjør hvis du ikke er 100% konsekvent. Fortsatt hender det at Ziva drar, spesielt i nye miljøer med mye forstyrrelser, og da spesielt hvis det er andre hunder i nærheten, eller vi går tur sammen med flere. Men hun drar på lagt nær like hardt som før, og hun tar seg i det nesten umiddelbart. Dersom du ikke er helt sikker på at de som går tur med hunden din kommer til å være helt konsekvente (for eksempel barn eller ektefelle) bør de ikke gå tur med hunden før den kan gå i bånd uten å dra – evt lær bort teknikken og forsikre deg om at de gjør det riktig hele tiden.

Et sentralt poeng i denne prosessen er å belønne gode valg. Vær oppmerksom på hunden. Dersom den går frem, og det virker som den skal til å dra, men så stopper opp eller ser på deg før båndet blir stramt er det utrolig viktig å belønne dette! Ikke spar på kruttet, fortell hunden hvor fantastisk flink den var som skjønte at den ikke skulle dra. Klarer du å se (og belønne) dette noen ganger er du godt i gang. Det er nettopp den adferden vi ønsker å lære hunden, og de gangene den faktisk gjør det helt riktig er det viktig at den får såkalt ‘jackpot’ (begrep fra klikkertrenig). Det betyr at det skal være julaften, masse ros og godbiter og belønning, bruk gjerne 3-4 minutter på dette. I og med at det ikke er mulig å forutsi når hunden kommer til å gjøre dette er det viktig at man alltid har noe skikkelig godt i lomma. Pølser blir fort dårlige, så jeg har alltid en porsjonspakning med leverpostei i jakkalommene mine. Et annet alternativ er smøreost på tube, eller makrell i tomat på tube.

Ziva drar generelt lite i båndet nå. Enkelte er redd for at dersom hunden lærer seg å gå pent i bånd så vil man ødelegge at hunden drar i sele på ski eller når den går spor. En løsning her kan være å bruke et bredt halsbånd til daglige turer, og da skal hunden ikke dra. Da blir selen et signal til hunden om at nå er det greit at du drar. Ziva er ikke veldig glad i å gå med sele, men vi bruker den når hun går spor. Hun har ingen problemer med å dra i selen når hun går spor (med sporline). På vei til sporet bruker jeg det vanlige båndet, og da drar hun ikke. Jeg har inntrykk av at hun ikke har noe stort problem med å skille mellom når hun kan dra og når hun ikke skal dra.

 

Reklamer

One thought on “Dra eller ikke dra?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s