Positiv versus ‘negativ’ hundetrening

SimpsonsQuadrants
I hundetrening har man valg: R = reinforcement (forsterkning), P = punishment (straff). Pluss (+) betyr at noe tillegges, og minus (-) at noe fjernes. R+ blir derfor positiv forsterkning (belønne det som er bra) P- er å fjerne belønningen når det gjøres noe feil P+ er å påføre smerte/straff, R- er å unngå smerte/straff når man gjør noe riktig. De som trener positivt bruker R+ og P-, mens de som trener negativt bruker P+ og R-. Altså når man bruker negative metoder påfører man smerte ved feil, eller hunden unngår smerte når den gjør rett (tenk på strømhalsbånd, feks). Ved positive metoder får hunden en belønning når den gjør rett (mat, leke, snuse på en løpetispe, løpe etter katten, alt som hunden oppfatter som positivt), og man fjerner det den ønsker seg (løpetispa, maten osv) dersom den gjør feil.

Jeg er en hobby-nerd når det kommer til trening av hund. Jeg syns det er kjempeinteressant å lese studier om hvilke metoder som fungerer best, hvilke metoder som er mest effektive i det lange løp, og jeg syns det er veldig spennende å se på forskjeller og likheter mellom metoder. For de som ikke er så inne i dette kan det nok fortone seg som ganske smalt og sært. Hund er hund, lissom – som de sier i reklamen. Hund er absolutt ikke hva som helst, og det samme gjelder treningsmetodene vi bruker! Når man trener hund, enten det er til bruk som familiehund, terapihund eller konkurransehund bør man ha litt innsikt i hundetrening.

På denne bloggen nevner jeg ofte at jeg bruker positive treningmetoder, eller positiv forsterkning. Dette innebærer at man belønner den adferden man vil ha, og overser den man ikke ønsker. Gjør hunden noe man ikke vil, eller gjør feil kan man fjerne belønningen, eller la det utebli. Man påfører altså ikke hunden smerte eller ubehag når den gjør feil, men fjerner det den ønsket seg. For eksempel, dersom hunden blir veldig ivrig under lek (som valper og unghunder ofte blir) og begynner å bite eller hoppe kan man avslutte leken og bli helt passiv. Dette fjerner det hunden ønsker. Leken er en belønning. Neste gang man leker med hunden og den blir overivrig gjentar man konsekvensen av hunden handlinger. Etter kort tid skjønner hunden at dersom den biter/hopper kommer leken til å slutte, og den lærer seg at det lønner seg å leke uten å bite/hoppe.

Det jeg elsker ved å trene positivt er at man får en hund som tenker selv, som prøver ulike muligheter, og blir en kreativ problemløser. For tiden går vi et kurs i grunnferdigheter for konkurranselydighet. Vi jobber med target av ulike typer denne uken. Blant annet har jeg fått Ziva til å stappe hodet oppi en bøtte, dytte en skje som stå vertikalt nedi gressplenen, og stå oppi en pappeske med alle fire bein. Jeg har ikke fått henne til å gjøre dette med noen kommandoer, lokking eller tvang. Jeg står helt i ro med klikkeren mens hun selv prøver seg frem. Med pappesken prøvde hun først å putte forbeina oppi. Fikk et par belønninger for det fordi hun var på rett vei (litt som å leke ‘tampen brennner’ som man gjorde som barn!). Når hun ikke lenger fikk klikk for bare forbeina oppi begynte hun å prøve andre ting: forbeina + ett bakben, legge seg ned, bite på kanten, til slutt fikk hun stokket beina riktig og fikk alle oppi (ved en tilfeldighet første gangen). Da ble det julaften med flere godbiter og masse ros. Etter hvert skjønte hun at det var dette jeg var ute etter, og det tok kortere og kortere tid før hun fikk alle beina oppi på en gang. Ziva ELSKER denne treningen! Hun vil bare fortsette og fortsette i det uendelige.

Jeg står veldig trygt i denne måten å trene hund på. Jeg er overbevist om at det er den beste måten å gjøre det på, både på kort sikt og lang sikt. Hvem vil veli ikke ha en lykkelig hund som elsker å trene og som husker det den har lært? Derfor blir jeg så skuffet når jeg ser andre som trener på gamlemåten med straff og ubehag. Veldig mange mennesker tror faktisk at hunden prøver å dominere oss, at den må holdes nede, at den må straffes fysisk, enten med rykk og napp i bånd, eller ved at man legger den i bakken. Jeg blir så lei meg på hundens vegne, og jeg blir lei meg på eierens vegne. Denne typen behandlig ødelegger relasjonen mellom hund og menneske. Hunder som utelukkende trenes med tradisjonelle metoder (og de som blander) får ofte hunder som er passive av frykt for å gjøre feil som vil straffe seg. Så de slutter å prøve og venter på å få kommando.

Mange trener også hunden ved at de sier ‘nei’ når hunden gjør en feil. Det kan virke uskyldig, og det fungerer nok der og da. For eksempel på apport, dersom hunden ikke returnerer direkte til fører med gjenstanden, eller begynner å leke med gjenstanden, eller på avlevering slipper for tidlig. Det fungerer kanskje der og da, men hunden lærer ingenting. Den lærer at dersom den gjør det feil, så får den likevel belønning til slutt. Bruker man klikker og positive metoder så bruker man ikke ‘nei’ i treningen. Dersom hunden gjør det feil (feks slipper for tidlig) så får den ikke belønningen. Man øver mer på avlevering som moment, setter det sammen som en hel øvelse (apport) og belønner når den så gjør det riktig.

Mange påstår de trener positivt, men bruker mye nei i treningen, eller blander med mer tradisjonelle metoder (tvang/straff/dominans). Dette er ikke positiv trening. Det kan virke fornuftig å gjøre litt av begge deler. Problemet med dette er at forskning viser at hunden tar til seg det negative, og den positive tilbakemeldingen nøytraliseres. Man får altså en hund som jobber (gjør øvelsene) fordi den er redd for straff, og ikke fordi den har lyst eller forstår hva den skal gjøre.

Og for de som lurer: Cesar Millan trener ikke positivt. Han bruker utdaterte metoder med straff og dominans. Det som han trakter etter, og kaller ‘calm submissive state’ er i bunn og grunn en hund som har gitt opp å prøve og som bare dilter etter av frykt for reprisalier. Hundetrening er langsiktig trening som krever en plan. Man får ikke en hund som går fint i bånd på 2 minutter (slik Millan hevder han får til). Spark i siden og rykk i båndet mens du sier ‘tsssst’ er ikke kjennetegnet på en trener som er på lag med hunden og som vil den vel.

Denne uken døde Dr. Sophia Yin, en amerikansk veterinær og hundetrener. Hun var en av de mest markante representantene for positiv hundetrening i dag. En forkjemper for moderne positive metoder der hunden blir lykkelig, kreativ og fornøyd fordi den forstår hva den skal gjøre og hva som forventes av den. Denne uken kom ble også en ganske fin film fra 2012 gjort tilgjengelig på YouTube. Her intervjues blant annet Dr. Yin og andre sentrale personer på feltet. Man får, på grundig og forståelig vis, forklart hvorfor ulveteorien, alfahann-prinsippet, tvang og dominans er gammeldags og avlegs, og hvorfor de fungerer dårlig. Filmen er nesten 40 minutter lang (se under). Uansett hvor mye/lite du driver med hund, og uansett hvilke treningsprinsipper du bruker mener jeg det er vel anvendt tid. Det er ikke til å komme utenom at mange er fortsatt sterke forkjempere for Millan eller andre mer tradisjonelle metoder. Det blir til tider steile fronter i kommentartråder på Facebook og andre steder. Er du skeptisk til positive metoder syns jeg er det lurt å se filmen slik at du i hvertfall kjenner metoden godt nok før du kritiserer den eller forkaster den. Kunnskap er makt, og skal man være uenig bør man i det minste sette seg inn i det man kritiserer, slik at man ikke avfeier det på feilaktig grunnlag.

Advertisements

3 thoughts on “Positiv versus ‘negativ’ hundetrening

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s