Prosjekt vintermørke

 

Glad jeg hadde med med meg hund i skogsmørket! Og hunder som holder seg i nærheten. Øynene lyste opp hver gang de snudde seg mot meg for å sjekke hvor jeg var.
Glad jeg hadde med med meg hund i skogsmørket! Og hunder som holder seg i nærheten. Øynene lyste opp hver gang de snudde seg mot meg for å sjekke hvor jeg var.

Jeg tror ikke jeg er så veldig mørkeredd. Jeg syns det går greit å ligge figurant på redningshundtreningene i mørket, og jeg kan godt gå tur med hunden i mørket på litt større skogsveier. Men jeg merker at vintermørket begrenser meg litt når jeg skal gå tur med hund i skogen. I fjor vinter gikk jeg aldri den vanlige morgenturen i mørket, men holdt meg langs den opplyste bilveien. På ettermiddagene blir det mye tur på den samme skogsveien langs gjordene opp mot Sognsvann, og det blir så kjedelig! I fjor vinter kjøpte jeg hodelykt, og det hjelper veldig. Skogsveien ligger åpent til, så man har en viss oversikt fremover og til siden. Og man kan skimte lys fra boliger bak trærne. Men i skogen er det helt mørkt, og tett på alle kanter, man kan ikke se spesielt langt fremover. Når jeg sitter som figurant kan jeg bare trykke knappen på radioen og få hjelp på få minutter dersom jeg får problemer. Men på tur med hunden i skogen kan jeg falle og slå hodet i en stein, eller vrikke foten, og ikke kunne komme meg hjem. Frykten er å måtte ligge der i lang tid før noen kommer og hjelper meg. I dag valgte jeg å konfrontere redselen i den mørke skogen. Det var ikke gøy, men jeg klarte det. Og de (få!) mennene jeg traff i skogen prøvde ikke å slå meg ned eller voldta meg. Det var en lettelse, men det er samtidig skremmende hva hjernen tenker i situasjoner der man ikke føler seg trygg. Jeg har gått denne veien i skogen kjempemange ganger før – i lyset. Jeg kjenner den godt, likevel var det utrolig skummelt og jeg klarte ikke nyte det et eneste øyeblikk. Men jeg klarte det, og det er en start – og jeg var vedig glad for å ha med meg to hunder i dag (ikke bare Ziva). Jeg håper dette skal bli en vane i løpet av vinteren, og at jeg får større glede av vintermørket. Slik at jeg får samme glede av marka om vinteren som om sommeren.

IMG_6777
Flinke hunder som holdt seg i nærheten i mørket. Ziva og jeg har besøk av Ronja for tiden. Hun skal være hos oss i 6 uker. Kjempekoselig med selskap!

 

Advertisements

One thought on “Prosjekt vintermørke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s