Sporhelg

IMG_8818
Alle hundene måtte sove i bilen fra lørdag til søndag fordi hytten vi hadde leid ikke tillot hunder inne. Dette var en nyttig erfaring for Ziva. Det er ofte slik på treningssamlinger at hundene må bo i bilen. Hittil har jeg unngått det så mye som mulig, men nå er hun såpass voksen at jeg tenkte det var på tide å prøve. Og temperaturen var helt grei. Det regnet, og temperaturen lå på rundt 5 grader. Jeg tror hun syns det var litt rart, spesielt var det nok ikke så populært å ha på seg dekken. Det er hun ikke så glad i, akkurat som Snøfte! Men hun har et romslig bilbur. Det er kjøpt brukt, og ble opprinnelig bygget for en Riesenschnauzer(!)

Forrige helg var Ziva og jeg med på NRH-lagets helgetur der fokus var spor. Denne våren har jeg brukt den turen som motivasjon for å jobbe med avhandlingen. Universitetet hadde satt mandag 11. mai som siste frist for innlevering av avhandlingen. Hadde jeg levert etter denne datoen ville jeg sluttet å få lønn. Det i seg selv er en veldig sterk motivasjon, selvsagt. Men når jeg forsto at lagt vårt skulle på tur helgen rett før innleveringsfristen bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å levere før helgen. Da ville premien være å delta på lagturen. Fyttikatta så mye jobb det har vært denne våren! Jeg har hatt arbeidsuker på gjennomsnittlig 50-60 timer. I påskeuken jobbet jeg 90 timer. Det har vært utrolig tøft. Jeg hadde ikke klart dette uten flinke hundepassere, som moren min og Vibeke & Per-Ove (som har mammaen til Ziva, shira). Moren min har kommet til kontoret flere ettermiddager i uken og tatt med seg Ziva på lange turer. Vibeke & Per-Ove passet Ziva i 10 dager i påsken. Så Ziva har egentlig hatt en ganske fin og aktiv vår. Men mot slutten ble hun ganske lei av kontoret merket jeg. Men vi ble ferdige! Nå krysser jeg fingrene for at avhandlingen blir godkjent, men det får jeg først vite til høsten. Frem til det skal jeg ta livet litt mer med ro. Kose meg med Ziva, og trene mot B-prøvene i NRH.

Å gå spor har jeg følt ikke helt er Ziva og min sin sterkeste greie. Derfor var jeg litt spent med tanke på lagturen. Vi har gått noen spor i vinter og vår. Før jul, på lagturen i høst, gikk vi et spor som var 1100 meter langt. Det var det lengste vi hadde gått, og jeg var kjempeimponert over Ziva. Men det var et ganske enkelt spor. Det var frost i bakken, og det var et lett snødekke. Det var flatt og fint, og ganske lett å gå. Og jeg så fotsporene til sporlegger hele veien. I vinter har vi gått noen spor på harde underlag (asfalt, grus, is) men der sliter Ziva litt. Hun blir frustrert og ufokusert, jeg blir frustrert og irritert (og har følt at jeg gang på gang får bekreftet at dette er vi skikkelig dårlige på!). Ingen god kombo. Men etter å ha strevd med korte, harde spor i vinter fikk vi en positiv start på skogssporene når vi begynte med dette i vår. Det virker som Ziva, tross frustrasjonene, har lært noe ved å gå de harde sporene. For straks vi begynte å gå spor i skogen i vår har hun vært veldig fortrolig med oppgaven, og ikke vært i tvil om hva hun skal gjøre. Kjempegøy!

Ziva har blitt en ganske mild hund. Hun kan virke tøff og trygg utad, men det skal i realiteten ikke mye til før motivasjonen og pågangsmotet daler. Jeg har derfor blitt veldig bevisst på å ivareta motivasjonen hennes. Jeg er nøye med å la henne lykkes ofte, og belønne godt. Vi har brukt tid på å gå en del enkle spor i vår. De har ligget på 300-600 meter, liggetid på ca 1-2 timer. Det er utrolig moro å kjenne iveren hennes i enden av sporlina. Når hun er på sporet er det ikke tvil, og hun drar på og er veldig påståelig!

Sporhelgen var i Østfold. Laget vårt (forøvrig er DIO 1 Lag 02 i NRH verdens beste lag å trene med, sånn helt objektivt sett!) hadde leid en hytte fra lørdag til søndag. Vi møtte opp lørdag morgen, og dro rett ut i skogen sammen med de flinke instruktørene vi hadde fått med oss, Ronny og Hege Iversen. På stamplass snakket vi om hva hver enkelt hund hadde gjort tidligere, og hvor vi var i forold til NRH sitt godkjenningsprogram. Jeg føler vi er på god vei med runderingen (Ziva bruker nå fastbitt, og vi øker gradvis antall tomslag), men sporingen er jeg mer usikker på. Jeg har inntrykk av at hun fort blir distrahert hvis det er kryssende spor som er ferskere enn det vi følger. Det må vi trene på mer. I tillegg trenger vi å trene på lang liggetid (mer enn 2 timer), sporoppsøk, og gjensatnder av ulikt materiale (plastgjenstander er Ziva litt unøyaktig på). Og så må vi strekke lengden på sporene, og varierende underlag. Nok av ting å jobbe med, altså.

Instruktørene var opptatt av å understreke viktigheten av linebruk. Dette var veldig interessant, og jeg lærte masse! Jeg har ikke vært så bevisst på hva jeg gjør med sporlinen. Jeg har lært at den skal være stram, og man ønsker et visst sug eller trykk i lina. Men jeg har ikke vært klar over hvorfor eller hvordan jeg kan påvirke hunden eller få informasjon fra hunden via lina. Vi lærte en teknikk for å finne ut om hunden er på sporet eller ikke, ved hjelp av sporlina. Dette er utrolig nyttig i vinkler, og når hunden har gått lang og er sliten. Da er man avhengig av å vite hvordan hunnen kjennes  i lina når den er på (versus av). Dette fikk jeg øvd mye på i løpet av helgen.

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 10.27.50
Sporet på lørdag: Sporlegger Gudrun er den røde streken. Flaggene markerer start/slutt, samt plassering av gjenstander i sporet. Den blå streken er meg som går etter Ziva (det er jeg som har på meg GPS når vi går) Ziva ser ut til å ha gått ganske nøyaktig i siste halvdel, mer unøyaktig i starten (når hun er opplagt og gira!)

Instruktørene utfordret oss skikkelig. På lørdagen gikk vi et spor som Gudrun hadde lagt, på ca 1 km, med 9 gjenstander(!) og en liggetid på 3 eller 3,5 time. Ziva gikk det kjempefint! Jobbet skikkelig godt hele tiden, til tross for at hun ble sliten og det var tett, dyp lyng/kratt flere steder. Gudrun hadde også lagt inn et par ganske spisse vinkler, og det var veldig nyttig å se at Ziva fant rett vei likevel. Hun går rett på gjenstandene og plukker dem. Noen var ganske små, som en avklippet finger fra en hanske, og en babysokk. Men det virker som hun ikke er så interessert i å plukke plastgjenstandene. Hun gikk rett forbi en barneleke, som jeg kunne plukke selv i forbifarten. Jeg har forsterket plukkingen av gjenstander med våtfor og vom på boks. Slik har gjenstandene i sporet fått mer verdi, men tydeligvis ikke nok. Vi må nok jobbe mer med plukking av gjenstander separat fra sporene. Fasit etter lørdagens spor var ganske bra. Tror vi fant 6-7 gjenstander (inkludert sluttgjenstand og plastleken jeg plukket selv). GPS loggen ser også ganske fin ut (over). Litt unøyaktigheter i starten. Ziva er utrolig gira i starten, og jeg tror derfor hun blir litt unøyaktig. Hun går mye bedre når hun blir litt sliten, blir litt varm i trøya og har kommet godt i gang.

Spor Signe 2
Sporet på søndag: Sporlegger Kristin er den blå streken. Den røde er meg og Ziva. Hun har gått mye mer nøyaktig på søndag! Start er helt øverst. Helt nederst til høyre sees punktet der Ziva gikk av, og gikk ned i juvet for å drikke. Slutten var rett før skogsveien oppe til høyre.

Sporet på søndag skulle egentlig være rundt 1 km det også. Men da hadde instruktør Ronny tegnet sporene på GPS kartene på forhånd. Da var distansen i luftlinje, og den viste seg å være 1,5 km til slutt. Når sporlegger Krisitn hadde gått selve sporet i terrenget viste det seg å være 1,7-1,8 km(!) Yikes, tenkte jeg. Men som instruktørene sa, alle, absolutt alle går av sporet før eller siden. Man må lære seg å takle at hunden mister sporet. Og, det er lov å ta pauser i sporet. Man har lov å sette seg ned og puste litt underveis. Sporet var ca 2 timer gammelt når vi gikk det. Krisin hadde lagt opp til et sporoppsøk på ca 60 meter. Dvs at det er markert to punkter. Sporlegger krysser denne tenkte linjen mellom de to punktene, og hunden må finne rett sted der dette skjer, og følge på. Det var ingen tvil. Ziva fant det med en gang, og dro skikkelig på! Terrenget var ikke enkelt. Det var en del stigninger, mye dyp kratt/lyng og en del myrområder. Ziva er ikke spesielt langbent, så hun kaver litt i lyngen. Men det er ingenting å si på arbeidslysten! Sy søren som hun jobber! Det er aldri tvil om hva vi holder på med, og hun vil bare fortsette og fortsette. Det er utrolig vanskelig å følge henne de første 200-300 meterene. Da løper hun i et voldsomt tempo og jeg må bare henge på over tuer og røtter, og gjennom kratt så godt jeg kan. Jeg hadde veldig lyst å filme henne i sporet, men jeg turte ikke, selv når tempoet roet seg litt. Det var såpass ulendt terreng at jeg nok ville trynet ganske grundig, og mistet telefonen i  prosessen. Jeg ønsker meg et veldig et GoPro kamera, men det er litt andre ting på lista som er viktigere (kjedelige ting som vaskemaskin og reparere krana på kjøkkenet 😦 ) Gjenstandene i dette sporet var litt uvante. Blant annet hadde Kristin lagt ut et pappkort som hun hadde revet i to og lagt ut. Vi har faktisk aldri trent på apport av papirgjenstander i slike situasjoner (selv om Ziva er veldig flink til å rive istykker papir!). I tllegg var det et heiskort av plast (ca kredittkort-størrelse), og en kulepenn, og en hårstrikk(?) Vi fant 5 gjenstander i sporet + sluttgjenstanden, som var en lue. Fikk vite etterpå at det var et par pappkort-biter til i sporet, men de fant vi ikke. Ziva gikk av sporet en gang. Mot slutten var det en ganske spiss vinkel, og Ziva valgte å gå ned i et bratt juv(!) I ettertid mistnker jeg at hun dro dit på grunn av en elv nederst i juvet. Hun var tørst etter 1500 meter på sporet. Helt forståelig. Når vi kom over elven, og Ziva hadde drukket stoppet hun opp og så på meg. Det var helt tydelig at hun hadde mistet sporet. Da var det bare å gå opp til det siste stedet jeg var sikker på at hun hadde hatt sporet (opp det bratte juvet!). Vi tok et sporoppsøk, og da var den påståelige bulldoseren igang igjen! Hun var på sporet, og jobbet godt helt til slutten. Når jeg så på triptelleren på GPSen stod den på 2 km! Det inkluderer den lille digresjonen ned juvet. Jeg var kjempefornøyd med Ziva. Hun jobbet konsentrert hele tiden. Hun ville hele tiden mer, og var ikke i nærheten av å ville gi opp selv om hun var sliten. Jeg var også fornøyd med at jeg kunne si vent til henne og ta pauser. Hun prøvde hele tiden å gå videre i pausene, men hun lot meg i hvert fall få stoppe opp når jeg syns det trengtes. Flere ganger ble terrenget kronglete og bratt, og da måtte jeg også si vent, så jeg fikk tid til å stokke beina mine. Det er ikke enkelt å gå off-road i skogen med en motor som drar deg fremover. Men gøy er det!

Så nå vet jeg at Ziva ikke har noen problemer med lange spor. Fremover må vi øve spesielt på ulike typer gjenstander, forstyrrelser som kryssende spor, og liggetid. Prøvesporet på B-prøven er «bare» ca 500 meter med 3 gjenstander + sluttgjenstand. Liggetid 1-2 timer. Dette bør vi klare!

Flinke Ziva 🙂

Reklamer

2 thoughts on “Sporhelg

  1. Så gøy å lese om sporingen, hun er jo kjempeflink! Jeg har også tenkt å starte opp med litt blodspor igjen, men skulle ønske jeg kunne litt mer om det. Jeg har tenkt å legge litt spor på asfalt først, jeg leste et sted at hundene får bedre sporteknikk av å jobbe på harde underlag. Det er kanskje det som har skjedd med Ziva også? 🙂

    1. Det stemmer at hunden visstnok blir mer nøyaktig og får bedre sporadferd dersom man begynner med harde underlag. I NRH-treningen går vi kun menneskespor, dvs. kun ferten fra et menneske som går i terrenget (evt. asfalt, grus eller liknende). Boken ‘Spårhunden och lukterna’ beskriver godt hvordan man jobber med spor på harde underlag, og har en steg for steg fremdriftsplan (selges hos http://www.Kreativhund.no ). Jeg prøvde å følge den planen med Ziva i fjor sommer, men det gikk ikke så bra 😦 Ziva ble veldig frustrert av å gå harde spor. Hun kan gå kjempefint av og til, men syns mest det er vanskelig. I en periode i høst la jeg korte asfaltspor på parkeringsplassen på jobben (en ganske rolig og stor parkeringsplass) nesten hver dag uten at jeg syns hun ble så mye bedre. Gikk også i sokkelesten, og bruke ‘tåfis-vann’ (som mener også blir beskrevet i boken – det lages ved å ta bomullspads i sokkene og gå med det i noen timer. Paden legges på en flaske med et lite hull i korken, og fylles med vann. Dette kan man sprute/dryppe foran seg når man går sporet for å forsterke ferten), men syns ikke det hjalp så mye. Et annet tips er å gni litt leverpostei eller en pølsebit på asfalten i sporretningen enkelte steder når man går. Ziva har det så travelt i sporet at jeg tror ikke hun registrerte disse flekkene. MEN: selv om jeg ikke syns Ziva behersker harde spor spesielt godt tror jeg det har gjort henne flinkere til å gå etter lite fert (som det er på harde underlag), og det har gjort henne grundigere når vi går spor på enklere underlag, som i skogen. Ziva er ganske flink til å spore i skogen, men jeg ser at det er et hav av forskjell på henne og de sporhundene på laget som har skikkelig talent for dette (og som går flotte harde spor), balnt annet en schæfer og en welsh springer spaniel. Men det er veldig moro når Ziva sporer så iherdig. Dette er jo en verden vi mennesker ikke har mulighet for å forstå! Det er litt magisk at de klarer å få noe fornuft av usynlig fert i terrenget.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s