Sommeren med Saga

IMG_0360
Saga tar seg en improvisert pust i bakken i skyggen utenfor Edvard Munchs atelier på Ekely.

Siden 22. mai har jeg passet en liten Beagle-valp som heter Saga. Hun var 8 uker da hun kom til meg, og i går ble hun hentet av familien sin, 17 uker gammel. Det har vært noen intense, lærerike, litt frustrerende, og hyggelige uker. Jeg har ikke hatt ansvaret for så veldig mange valper, så det var veldig moro å få lære å kjenne Saga, og en ny rase. Jeg har mest erfaring med Retrievere og Spainels, så en harehund var interessant. Beagler er jo, som en vi møtte på sa: «Disney-søt». Saga så virkelig ut som hun kunne vært en en valp i en Diesney-tegnefilm! Selv om valper generelt har felles at de går gjennom utviklingsfaser, og de skal lære de samme grunnleggende tingene som å gjøre fra seg ute, sove gjennom natten, være hjemme alene, ikke bite på mennesker, osv., så oppdaget jeg fort at Saga var veldig ulik Ziva som valp (på godt og vondt). Saga var veldig kosete og kontaktsøkende. Hun kunne kravle opp i fanget eller inn i armkroken og sovne. Ziva ville aldri kose som valp. Og hun sovnet aldri på egenhånd de første ukene, bare når hun var i buret. Ziva var i prinsippet renslig etter 6 dager, selv om hun hadde (tisse)ulykker inne til hun var nesten 6 måneder. Saga hadde så mange ting å tenke på syns hun, at tissing ute var ikke høyt oppe på interesse- og prioriteringslisten de første ukene. Og dersom det regnet ute var det nesten bombesikkert at hun kom til å tisse inne i løpet av dagen. De siste ukene var hun ganske tørr inne, men hun tisset i buret hver natt. Heldigvis klarte jeg å få henne til å slutte med dette før hun dro til familien sin, og hun klarte å sove gjennom hele natten de siste ukene. Det viste seg at Saga ble raskt usikker, og det var da jeg forsøkte å flytte buret ut av soverommet om natten at natt-tissingen begynte. Når buret ble flyttet tilbake ble hun tørr i buret også. I nye miljøer, eller spesielt miljøer med mye bråk ble hun veldig usikker. Hun ble urolig, skalv, eller ønsket å løpe bort. I starten var det veldig frustrerende for hun var ikke interessert i noe jeg hadde å tilby, feks leke eller mat. Etter hvert fikk jeg henne interssert i mat, og spesielt leverpostei. Da ble det lettere å miljøtrene. Og dette var det jeg jobbet mest med i forhold til Saga. De første ukene var det nok å bare sitte i hagen min og se på bilene og menneskene som gikk forbi utenfor gjerdet. Hver gang det kom en stor bil, eller noen mennesker som snakket høyt løp hun til inngangsdørene og skrapte og hylte, som om hun var i en horror-film. En periode var det noen mennesker som jobbet på veien. Dette i kombinasjon med regn var hennes verste mareritt. Tanken på å tisse på gresset da var helt umulig. Etter noen uker ble hun mye tryggere i leiligheten, i hagen, og den faste morgenturen. Hun ble også flink til å kjøre bil sammen med Ziva. Jeg fikk plass til et bur ved siden av Ziva sitt i bilen (Subaru Justy, ass. Det er plass til hele verden i den lille fisen av en bil!), og Ziva gjorde en kjempejobb her.

IMG_9234_2

 

Det som har vært mest fascinerende med Saga (og mest frustrerenede!) har vært å oppleve hvordan hun lærer. Forstå meg rett, hun (og Beagler) lærer selvsagt som alle andre hunder. Men hun var ganske ufokusert og distré i forhold til det Ziva var som valp. Jeg klikket inn Ziva etter 4-5 dager hos meg. Jeg brukte et par minutter på det, så tenkte jeg at hun trengte en pause, jeg hadde jo lest at valper kun skal trenes i helt korte økter. Jeg tok henne og Snøfte med ut i hagen for å ta en pause. Ziva presterte å gasse rett inn der vi hadde klikket, sette seg ned og kikke forventningsfullt på meg. Hun ville mer! Hun var veldig motivert for å trene, fra dag en. Vi hadde trent inn alle øvelsene til bronsemerket i lydighet innen hun var 5 måneder gammel.

'Skal vi ikke klikke mer?'
‘Skal vi ikke klikke mer?’

Saga, på sin side, var vanskelig å klikke inn.  I starten var ikke forstrekningen god nok. Jeg brukte flere uker på å finne en forsterker hun var interessert i. Leverpostei ble en slager, etter hvert også pølser og gulost. I tillegg var hun så ufokusert at jeg tror ikke hun registrerte lyden jeg klikkeren lagde. Hun vimset rundt, og oppdaget så tilfeldigvis at jeg hadde noe godt, før hun gikk videre og vimset. Hun var også høyt og lavt hele tiden. Når jeg prøvde å gi henne godbiter hoppet hun og sprellet i luften. Det var ingen kontroll på verken impuls, tanker eller kroppen. Hun hadde ikke nok kontroll på kroppen eller konsentrasjonen til å kunne gjøre repetisjoner av noe som helst. I stedet prøvde jeg å shape og forsterke den frivillige adferden. Hun ble etter hver veldig flink til å tilby sitt for å få leverpostei. Dette utnyttet jeg når hun skulle få belønning. Hun måtte sitte for å få leverpostei. Gradvis skjønte hun at denne adferden, å sitte, var nøkkelen til å få det hun ville, som å få åpnet lukkede dører, eller bli løftet opp i bilen til Ziva, osv. Denne typen jobbing med henne utviklet konsentrasjonen, roen og kontakten med Saga. Jeg prøvde med jevne mellomrom å klikke henne inn, men det var ikke mulig før den siste uken. De siste par ukene var hun egentlig en veldig behagelig liten hund å være sammen med. Hun brukte noen uker på å lære sitt, men den siste uken lært hun ligg på rekordtid! Det var kjempegøy å se at det gikk et lys opp for henne, og hun begynte å tilby en utrolig sjarmerende frivillig ligg i alle mulige situasjoner. Så det løsnet til slutt, og det var egentlig litt leit at hun reiste nå for vi var kommet dit at hun var veldig mottagelig for trening, og begynte å bli ganske repetisjonsklok.

 

I løpet av sommeren har jeg sittet rolig med Saga på fanget i ganske mange timer og bare sett på livet. Ziva taklet nye miljøer veldig godt som valp. Jeg kan ikke huske at hun skalv eller var usikker en eneste gang. Saga taklet ting på en annen måte, så jeg har fått en del erfaring med miljøtrening denne sommeren. I mange uker gikk vi tilbake til de samme stedene, spesielt Damplass i Ullevål Hageby, Kaffebrenneriet og Dyresjappa på Torshov, og den lille parken på Sagene. Saga skalv hver gang de første gangene, men bel gradvis tryggere og klarte etter hvert å ta til seg det hun oppleve i miljøet. De siste ukene hos meg kunne jeg ta henne til nye steder, og etter hvert utfordre henne litt mer. Hun var kjempeflink, og den siste uken var hun på Grünerløkka, kjørte trikk (fortsatt skummelt!), var i Vigelandsparken (i pøsende regn! Hun var ikke lykkelig for regnet, men hun taklet det), i ulike butikker og på Slottsplassen. Jeg syns det var bra jobbet av en liten valp som i utgangspunktet syns det var dritskummelt å bare møte naboen i hagen her hos meg.

IMG_9233
Vi ser på livet på Damplass.
IMG_9387
Vi ser på trikken på Torshov.
IMG_0161
Telt var i utgangspunktet skummelt, men med litt godbiter gikk det greit. Ziva hjalp etter hvert til med å spise alle godbitene, og da var jo ikke telt farlig i det hele tatt, selv om det blåste litt denne dagen.
IMG_0743
Turist i Vigelands-parken.
IMG_0748
Ikke heeeelt fornøyd med været…
IMG_0425
Vi dro på stranden på Bygdøy, noe som viste seg å være veldig populært!
IMG_0794
Venter på trikken. Ikke helt fornøyd.
IMG_0828
Å gå på muren var veldig gøy!
IMG_0830
Sitt og bli på mur.
IMG_0831
Det nærmeste Saga kom jakt hos meg…
IMG_0995
Den siste utflukten gikk til Slottet. Flinke Saga!
IMG_0996
Snuser litt på buskene i Dronningparken. Før dette hadde hun bæsjet i blomsterbedet til Kongen.
IMG_0955
Ingen på jobb, nei da ble det foto her også.
IMG_0998
Saga er veldig atletisk, og klarte etter hvert det meste. I skogen hadde hun ingen grenser, og elsket nye utfordringer. Når vi kom til disse trestammene hoppet begge hundene spontant oppå.

Saga skal bo sammen med en veldig hyggelig familie med kloke foreldre, så det grunnlaget hun har fått hos meg er jeg trygg på blir ivaretatt av dem. Det eldste barnet i familien på 10 år har gledet seg til å hente Saga, og han er veldig interessert i hunder og hundetrening. Han og Saga kommer til å bli et radarpar! Saga skal etter hvert bli brukt på harejakt sammen med mannen til min venninne (og sønnen). Saga kommer til å kose seg glugg ihjel fremover med så mange snille mennesker rundt seg for en kos og lange turer i skogen. Er det ett sted Saga alltid følte seg hjemme så er det skogen. Fra dag en var hun trygg og glad i skogen. Hun og Ziva hadde mye moro på turene vi gikk. Det er fryktelig tomt i huset i dag, og jeg lurer veldig på hvordan Saga har det. Heldigvis har jeg fått oppdateringer, og turen hjem hadde gått veldig bra. Hun hadde vært sjenert i ca 30 minutter, så var hun i gang og det var full fart (som vanlig). Natten har også gått fint. Det er godt å vite at hun har det bra. Og Saga bor med familien til en venninne, så hun er ikke ute av livet mitt for godt, selv om hun ikke skal bo i Oslo.

Lykke til videre, Saga!

IMG_0894

 

Advertisements

2 thoughts on “Sommeren med Saga

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s