Rundering 2.0

Ziva ELSKER figurantene! Det er julaften og bursdag og full fest hver eneste gang. Og akkurat slik skal det være! Dette er noe jeg ikke får delta i, jeg får bare observere på avstand. Jeg blir så glad når jeg ser iveren og gleden som oppstår i samspillet mellom figurant og Ziva. Bildet er fra dagens trening, og Caroline er figuran og leker (!) med biter av Vom & H.

Ziva har rundert utrolig flott i vår og på forsommeren. Alt har egentlig gått som på skinner fra vi begynte med redningshundtreningen for over et år siden. Ziva har meldt uten problemer på figuranter, utilgjengelige eller merkelige, i bevegelse eller rolige. Hun har hatt enorm motivasjon for jobben og stort sett løpt ut som en rakett på slag i skogen gang på gang på gang. Vi har aldri opplevd mange av problemene andre støter på i starten på runderingen. Før vinteren kom i fjor begynte vi som smått med tomslag. Enkle tomslag gikk greit, men motivasjonen dalte litt hvis det ble to etter hverandre. I vår startet vi der vi slapp, Ziva hadde ikke glemt noen ting over vinteren. Og etter påske begynte jeg å trene inn fastbittet. Det virket først som Ziva syns det var litt ekkelt å ha fastbittet i munnen, men etter å ha sydd på en bit med stoff (fra en gammel bukse) ble det mye bedre. Og Ziva meldte raskt stødig med fastbittet. Vi trente på passering på midtlinjen og flere tomslag etter hverandre. Det gikk utrolig bra! Problemet med dalende motivasjon ved mange tomslag etter hverandre løste seg gradvis ved at jeg belønnet Ziva på midtlinjen innimellom. Vi deltok på klubbmesterskapet til OODK i bruks. På trening gikk hun etter hvert løyper på 200 og 300 meter med kun 2-3 figuranter. Vi var på god vei til å bli klare for B-prøver i NRH.

Derfor bestemte jeg meg for at vi skulle prøve å ta B-prøvene i NRH, og 1. juli var datoen vi fikk. Dagen var en av de første skikkelig varme dagene på sommeren. Jeg kjøpte kjøledekken, just i case. Og rett før vi dro ut i skogen lot jeg Ziva få bade i en elv og kjøle seg ned. Jeg følte jeg hadde gjort alt for at Ziva skulle kunne prestere og ikke bli for varm. Helgen i forveien hadde hun rundert nydelig. En god del tomslag og stor arbeidsvilje. Dagen før gikk vi et enkelt spor og runderte kort med kun funn. Alt virket klart for at vi skulle kunne bestå B-prøvene.

Dessverre gikk det ikke slik. Første funn lå på ca 100 meter. Jeg sydde altfor tett frem til første funn, og sendte sikkert Ziva på 5-6 tomslag før hun gjorde funnet. Deretter begynte hun å ‘snappe’ fastbittet ute på tomslagene (ta bittet i munnen i terrenget uten at det er funn av figurant), og begynte også å feilmelde  (komme helt inn til meg med bittet i munnen, som ved funn, men uten at hun har funnet noen). Det var en ekstremt frustrerende situasjon å være i for Ziva har aldri tidligere gjort noe liknende. Jeg skjønte jo at hun ikke hadde gjort funn for hun ville ikke løpe ut og vise meg funnet. Når det er et reelt funn klarer hun knapt å sitte stille hos meg før hun sendes ut til påvisning hos figuranten. Det gjorde hun altså ikke under prøven, dessverre. I og med at Ziva aldri har oppført seg på denne måten før ante jeg ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Det var bare meg og dommeren på midtlinjen, og dommeren har selvsagt ikke lov å si noe! Jeg var helt alene i en helt ny situasjon, og skjønte hvor det bar. Etter ca 250 meter hadde hun snappet for mange ganger og feilmeldt. Jeg var klar til å trekke meg, og ble etter hvert stoppet av dommeren. Huff, det føltes som en stor nedtur. Rundering er vår ‘greie’, og den øvelsen jeg nesten hadde forventet å bestå på første forsøk på B-prøvene. Spor derimot, det er litt mer bingo med Ziva… Man skal ikke ta noe for gitt, og prøve-dagen fikk ble jeg minnet på denne livslærdommen på nytt (vi besto forresten B-sporet!).

Etter nedturen med B-prøven syns jeg det var ganske kjipt, og jeg hadde mange ubesvarte spørsmål i hodet:  Hva hadde gått galt, hvorfor begynte Ziva å feilmelde akkurat under prøven (og ikke tidligere)? Hvordan skulle jeg få Ziva tilbake i god gammel runderingsform? Kunne jeg noen gang stole på henne og meldingene igjen? Jeg var påmeldt det som heter ‘Ukas arbeid B’ i NRH 10 dager senere. Dette er en viktig del av B-godkjennng, 4 dager med hardt arbeid der alle oppgavene skal bestås. Det er mye sporøvelser, men selvsagt må fastbittmeldingen sitte på dette nivået! Jeg vurderte å melde meg av, for meldingen var nå helt på bærtur! På vei ned midtlinjen etter at nederlaget på B-prøven var et faktum, tilbød dommeren sine observasjoner. Han mente jeg hadde vært nervøs, noe Ziva hadde fanget opp. Og han bemerket at jeg (som sagt) hadde sydd for tett i første del av løypa, noe som gjorde at Ziva måtte gå unødvendig mange tomslag. I ettertid har jeg tenkt masse på hva som skjedde. Jeg føler til dels at Ziva nok ble litt i villrede av nervene mine, og at det var så mye tomslag. Mulig hun begynte å snappe og feilmelde for å ‘please’, prøve å bligjøre og hjelpe meg. Det var selvsagt ikke riktig løsning å snappe, men en løsning hun testet ut. Men det var mer som påvirket henne enn varmen og tomslagene og min nervøsitet den kvelden. Det har jeg oppdaget gradvis etterpå. Seks dager etter prøvene kom løpetiden. Hun hadde også trolig allerede da litt lus på kroppen. Og vi hadde besøk av Saga som krevde mye av min oppmerksomhet. Ziva hadde ikke fått like mye fokus som tidligere, og som hun var vant til. Mulig Ziva var sliten mentalt av å ha Saga så tett innpå seg? Rundering krever fokus på detaljer, alt skal stemme og fungere sammen. Summen av ting kan ha virket inn på Zivas prestasjon på prøven.

Uken etter prøven var jeg påmeldt et runderingkurs med Morten Egtvedt. Jeg hadde gledet meg i over et halvt år til dette kurset, Morten er en fantastisk flink instruktør. Men det var litt trist at kurset ikke kunne brukes til å utvikle Zivas rundering videre. På kurset måtte vi i stedet nesten begynne helt på nytt. Alt hadde rast sammen som et korthus. Morten fortalte at når hunder begynner med feilmeldinger er det nesten alltid (i hans 25-årige erfaring med rundering) et symptom på at noe annet ikke sitter som det skal . Altså feilmelding med fastbitt er et symptom, og ikke nødvendigvis der feilen ligger. På kurset klarte Ziva knapt å melde med løsbitt. Fastbitt-meldingen var bare rot, og Ziva virket helt i villrede over når hun skulle ta bittet i munnen! Morten tok oss tilbake til start i runderingstreningen, øvelsen som heter søk i system. Da løper hunden fra figurant til figurant direkte (via fører på midtlnjen), og i direktebelønning (ingen melding med bitt). Når figuranten blir passiv (etter å ha belønnet) skal hunden frivillig forlate denne og løpe videre til neste figurant. Dette klarte hun etter hvert, og det var i det minste en trøst. I løpet av det to dager lange kurset klarte Ziva noen tomslag, og et par løsbittmeldinger, men mest av alt var det søk i system og direktebelønninger.

Etter kurset skulle vi nesten umiddelbart være med på ukas arbeid B i NRH. Jeg var kjempenervøs for hvordan det skulle gå med tanke på meldingsproblemene. På første dagen oppdaget jeg at et var to andre på laget som hadde samme problem. Og instruktøren ønsket ikke å se en runderingsøkt, kun enkle slag. Det gjorde at jeg klarte å senke skuldrene noe. Vi måtte vise at hundene våre kunne melde med fastbitt på gående figurant, figurant i tre og på gjenstand (type størrelse termos og gummistøvel). Ziva hadde aldri meldt på denne typen ting tidligere, men meldte fint på gående på første forsøk (jippi). I løpet av de neste dagene fikk jeg trent på figurant i tre og gjenstandene, så alt gikk greit.

På kurset med Morten hadde vi snakket om at det finnes så mange potensielle løsninger på situasjoner og problemer man støter på i runderingstreningen. Det er ekstremt frustrerede, og jeg blir så forvirret når jeg hører helt forskjellige løsninger fra ulike mennesker. En økt blir man oppfordret til å gjøre en ting for å løse et problem man jobber med, neste økt hører men noe helt annet. Det er til å bli sprø av! Morten hadde en grei løsning: ‘Når du er i tvil, gjør som Morten sier!’ Og det er ikke så vanskelig å gjøre som Morten sier for han har skrevet bok om rundering, så det er bare å slå opp! I disse to månedene siden B-prøven har jeg og Ziva rundert mye, 3-4 ganger i uken. Etter kurset med Morten har jeg fulgt hans råd med å være mmye mer bevisst på hva jeg trener i hver økt. Noen ganger er det søk i system, da er fokus på flyt, strekke midtlinjen og utholdenhet, samt at Ziva skal bli bedre på å frivillig forlate figurant og løpe videre. Noen økter er rene meldingstrenings-økter, først med løsbittet og deretter fastbittet. Og enkelte økter trener vi på søkselementet og figurantene gjemmer seg skikkelig godt. Målet er at man gradvis skal kunne sy disse elementene sammen til runderingen. De første øktene etter ukas arbeid var en prøvelse. Det var vondt å se Ziva streve med ting som tidligere hadde vært så enkelt for henne, slik som å løpe ut til figuranten, og melde med løsbitt. I starten var det bare økter med direktebelønning og søk i system. Dette gjorde at motivasjonen til Ziva økte, og hun begynte å løpe som en rakett ut til figurantene igjen (selv om hun ikke så dem). Troen på at det var noen som gjemte seg i terrenget kom gradvis tilbake. Den første økten vi hadde kun med løsbittmelding virket hun så stolt og fornøyd med seg selv! Og jeg så endelig et lite glimt av den gode gamle runderingen til Ziva – en lettelse.

Det var nok flere ting som gjorde at Ziva begynt eå feilmelde på B-prøven, løpetidshormoner, varme, lus, min nervøsitet, unødvendig mange og tette tomslag, osv. Jeg har også innsett også vi trente veldig  lite variert før prøven. Hver økt var egentlig ganske lik eller vanskeligere enn den forrige. Det ble mye tomslag, og egentlig ingen økter der det kun var funn og enkelt. Jeg tøyde strikken til Ziva for langt. I denne prosessen med å bygge opp runderingen på nytt har jeg fokusert mye på variasjon i treningen, og alltid planlagt på forhånd hva vi skulle trene på i hver økt. Dersom meldingstrening var fokus skulle figurantene være enkle å finne, i og med at søkselementet ikke var det vi skulle trene på da. Og jeg har blitt mye mer bevisst på å variere mellom meldingsformene, mellom direktebelønning, løsbitt og fastbitt. Ziva melder kun med fastbitt ca 10% av funnene. Og jeg skynter meg langsomt i forhold til tomslagene. Per i dag klarer hun to tomslag etter hverandre. Denne uken hadde vi en økt med 2 x 2 tomslag, og 3 funn med fastbitt innimellom, totalt ca 200 meter. Vi er på rett vei, men jeg må være nøye med at jeg ikke drar det for langt for fort. Planen er å gå opp til ny B-rundering i slutten av september/oktober. Jeg har to sjanser til å bestå B-runderingen før vinteren kommer. Om vi ikke består i høst må vi ta alt på nytt igjen i 2016, dvs B-prøvene (rundering og spor), samt ukas arbeid.

Det var rimelig kjipt å ikke bestå runderingen i juli. I og med at alt raste sammen, og vi har i prinsippet begynt på nytt syns jeg det har vært krevende. Men, jeg har også lært mye! Jeg har blitt mer reflektert rundt runderingstreningen, og mye mer nøye med hvordan og hva jeg gjør. Og ikke minst så forstår jeg bedre hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg har gjort noen egne valg med hensyn til hva jeg selv mener, og om hvordan jeg ønsker å trene. Det er mange vier til Rom, og jeg har valgt den jeg mener er mest hensiktsmessig for Ziva. Det er vanskelig å holde fast på linjen man har valgt i møte med andre instruktører og flinke, mer erfarne folk. Men også her føler jeg at jeg har vokst og lært mye. Det er krevende men også veldig nyttig å få diskutert ulike løsninger og verbalisere sine egne argumenter for hvorfor jeg velger noe fremfor noe annet. Ziva er en mild hund, men med mye motor. Når hun er motivert er hun en propell, men det skal overraskende lite til før hun mister motivasjonen. Jeg må hele tiden balansere på en knivsegg der jeg utfordrer henne uten at hun mister motivasjonen. Dette har jeg skjønt må være hovedfokus gjennom alt vi gjør i runderingstreningen. Det har vært krevende lærdom, to lange måneder med frustrasjon å bygge opp runderingen igjen. Men jeg tror både jeg og Ziva har kommet styrket ut av det. Ziva har ikke bare blitt mer motivert, mange små detaljer har blitt bedre enn de opprinnelig var før B-prøven. Vi har bygget en bedere og grundigere base enn vi opprinnelig hadde gjort. Det er derfor tittelen på dette innlegget er ‘Rundering 2.0. Det er historien om prosessen frem mot en (forhåpentlig!) forbedret, ny versjon av runderingen til Ziva.

Skjermbilde 2015-08-29 kl. 22.09.10
Ziva nyter belønningen hos figurant under ukas arbeid.
Advertisements

2 thoughts on “Rundering 2.0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s