B-godkjent!

Skjermbilde 2015-09-28 kl. 11.22.35

Endelig! I går besto vi B-runderingen og Ziva og jeg er endelig B-godkjent i NRH! Det største målet (og prosjektet) for Ziva og meg i år har vært B-godkjenning i NRH (Norske Redningshunder). For å klare det måtte vi bestå søksøvelsene (rundering 400 m/2 fig, og spor 500 m/3+1 gjenstand), samt består det som heter B-ukas arbeid (4 dager med ulike øvelser og momenter som må bestås). Vi prøvde oss på søksøvelsene første gang 1. juli. Vi besto sporet, men Ziva begynte å snappe bittet og feilmelde på prøven 😛 Deretter var det ukas arbeid, som gikk bra. I månedene etter dette har vi rundert masse, 2-4 ganger i uken. Vi har jobbet oss igjennom alt, for Ziva oppførte seg som hun aldri hadde rundert før etter prøven i juli. Løpe ut til figurant var vanskelig, levere bittet hos meg var vanskeig, innsitt med bittet virket det som hun aldri hadde hørt om før, og tomslag syns hun ikke noe om, og dersom fastbittet var tilgjengelig ble det snappet, så det måtte heises opp i starten. Rundt 1. september syns jeg mye hadde falt på plass, og 6. september startet vi i rundering kl D på et stevne. Det gikk kjempebra med runderingen, og vi fikk 9 (av 10) poeng på øvelsen. Hun gikk kjempebra på trening, jobbet i høyt temp, meldte fint, og gikk gode tomslag. Derfor bestemte jeg meg for å prøve oss på B-runderingsprøven 19. september. Man kan ta prøven man ikke besto første gang 2 ganger til. Deretter må man ta begge søksprøvene på nytt. Dessverre ble jeg veldig nervøs, jeg var på gråten i det jeg gjorde Ziva klar. Hun er en mild hund som er svært oppmerksom på meg, så det var ikke noe godt utgangspunkt for prøven. Jeg klarte simpelthen ikke å kontrollere og beherske nervene. Prøven gikk deretter, hun gikk ett kort første slag. Fra og med det andre slaget hadde hun bittet i munnen nesten hele tiden, kun avbrutt av meg på midtlinjen. Vi kom ikke spesielt langt, og besto selvsagt ikke. På B-runderingen har man lov å ha én feilmelding, og hunden har lov å snappe bittet 3 ganger. Det var en enormt frustrerende erfaring i og med at jeg visste med meg selv hvor flink hun er på trening.

Skjermbilde 2015-09-28 kl. 11.20.52
Her er gangen i opplæringen til redningeshun i NRH. Neste for oss er feltsøk, mørkesøk og orienteringsprøven. Deretter A-søksprøvene og ukas arbeid A til neste år. Gleder meg!

Jeg var helt fra meg fordi jeg følte jeg hadde gjort alt, og prøvd alle mulige teknikker for å løse problemet. Alt bortsett fra å skrike NEI!!! til henne når jeg så Ziva snappe bittet (en løsning mange tyr til når snapping/feilmelding oppstår i runderings-treningen). Heldigvis ble prøven tatt i forbindelse med en lagtur med NRH-laget jeg trener med. Instruktøren vår hadde heldigvis et forslag til en metode. Den innebar å lære Ziva at tomslag også har en verdi i runderingen. Hunden skal lære at det er ikke bare funn av figurant som gir belønning. Så resten av helgen gikk Ziva økter bestående av tomslag, og med masse ros og belønning på midtlinjen når hun gikk fine slag uten å ta bittet på veien. På fire treningsøkter fikk hun totalt ett funn. I uken som har gått siden lagturen har vi fortsatt med økter der tomslagene ble belønnet godt, og jobbet med separate meldingstreningsøkter. Målet med disse har vært å få Ziva til å reflektere over når hun skal ta bittet og når hun ikke skal ta det. Vi oppdaget, på øktene hun gikk tomt forrige helg, at Ziva ofte tar bittet (snapper) på vei ut på slagene. Og hun melder veldig ‘lett’, dvs at det skal lite til før hun velger å ta bittet i munnen. På en av øktene observerte vi at hun løp ut på slag, snudde seg mot midtlinjen (som Christine gikk langs) og deretter tok bittet i munnen. Ziva melder altså på syn og ikke bare fert (menneskelukt). Jeg mistenker også at hun melder på fert i terrenget, dvs at dersom noen har vært figurant for hunden som trente før Ziva, kan hun melde på området denne satt for der er det ekstra mye fert. Derfor måtte Ziva lære at hun kun skal ta bittet når hun er helt inne hos figuranten. Christine som er på NRH-laget mitt fant ut en kjempelur øvelse for å oppnå dette! I separate økter gjorde jeg kun denne øvelsen, først på gressplen deretter på stamplass i skogen, ute i skogen, og til slutt i runderingsløypa. Christine satte seg på huk med ryggen til meg og Ziva, på kort avstand (rundt 5-10 meter). Hun holdt løsbittet mellom beina sine, skjult for meg og Ziva. Zivas fastbitt var i starten heist opp, men etter hvert ble det senket slik at det var tilgjengelig. Ziva prøvde på de første repetisjonene å ta bittet på vei ut til Christine (melde på syn). Når hun skjønte at det ikke gikk tok hun løsbittet veldig fint. Da prøvde jeg å senke fastbittet, men fortsatte med løsbittmelding. Etter at fastbittet ble senket prøvde Ziva seg på å ta fastbittet. Da reiste Christine seg med en gang, var helt nøytral og begynte å gå mot meg. Ziva kjønte raskt at dette ikke var løsningen, og det tok bare 1-2 slike repetisjone før hun valgte rett. Neste utfordring kom i de øktene der vi satte inn fastbittmeldingen. Ziva fikk ta en løsbittmelding, så en med fastbitt, og deretter en med løsbitt. Første gangen vi gjorde den kombinasjonen slet hun med å veksle tilbake til løsbitt (etter fasbitt). Christine gjorde som tidligere når Ziva valgte fei; hun reiste seg og gikk mot meg. Siste økten før prøven (på søndag formiddag) gjorde Ziva alt helt perfekt! Vi tok en med løsbitt, en med fastbitt, så to med løsbitt – 100% riktig!

Jeg tror kombinasjonen av de to teknikkene har vært viktig: (1)rundere tomt og belønne tomslagene hjalp Ziva til å forstå at hun ikke skal ta bittet når det er tomt, og at dette elementet også har verdi, (2) meldingstreningene har gjort henne bevisst på at hun må helt inn til figurant for å melde (og for å se hvilken meldingsform som gjelder for denne figuranten). Det har vært en utrolig frustrerende, stressende og intens prosess, men sånn sett i ettertid har det jo vært spennende, interessant og lærerrik også! Mange som trener rundering bruker teknikker som har en eim av magi i seg. Hva som fungerer virker så individuelt og tilfeldig noen ganger. Jeg tror ikke på magi i hundetrening. Jeg tror at logikk og at man appliserer hundetreningsprinsippene i positiv hundetrening fungerer i rundering som i andre former for trening av hund. Når det gjelder snapping og feilmelding er det mange som opplever dette problemet, og det finnes en del teorier på hvorfor hundene gjør det. Jeg har i denne prosessen hørt om en rekke mulige løsninger og teorier, men ingen fungerte 100% på Ziva, syns jeg. Flere jeg har hørt om sa at det bare gikk over av seg selv. Det blir litt for vagt og diffust for meg, jeg trenger en plan for å jobbe med et problem! Derfor var det en lettelse å endelig finne noe som så ut til å virke. Jeg kunne observere en utvikling hos Ziva fra økt til økt. Jeg opplevde at hun ble mer bevisst og forsto sammenhengen mellom det hun gjorde og belønningen (og når den uteble). Hunder er tenkende, intelligente individer, og vi må ikke undervurdere deres evne til å lære og forstå. Men det er viktig at treningen legges opp slik at de har mulighet til å henge med og blir gitt muligheten til å se sammenhengene. Her ligger utfordringen for meg (og oss) som trener hund! Det er ikke lett, men jammen er det gøy går når man får det til!

Skjermbilde 2015-09-28 kl. 11.22.57
Glad Super-Ziva etter bestått B-rundering!
Advertisements

One thought on “B-godkjent!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s