Runderingstreningen nå

 

IMG_5324
Foto: Majbritt Schunck

Jeg har skrevet en del innlegg om rundering det siste året, bant annet her, her, og her. Det har vært både glede, entusiasme og frustrasjon. Jeg kan tenke meg det virker som en rimelig sær aktivitet å holde på med, sånn sett utenfra. Vi er timesvis i skogen flere kvelder/dager i uken. Gjemmer oss for hverandre som figuranter, og lærer hundene å søke i et bestemt system. Da jeg fikk rundering forklart første gangen, før jeg hadde gått på kurs selv eller sett det i praksis, syns jeg det virket helt tullete. Det virket på meg som om noen hadde kommet opp med en fiks ide om hvordan man kunne gjennomsøke et terreng. Det virket som et lurt system for menneskene. Rundering er ikkealltid den mest effektive måte å søke gjennom et terreng på. Det er fysisk krevende for hunden å løpe bue etter bue ut i terrenget på hver side av førerer, uten funn. Men det er veldig greit for oss mennesker som ikke har supernese. I og med at vi har sett at hunden har løpt ut så er vi sikre på at vi har gjennomsøkt den delen av terrenget. Og i dagens virkelighet har vi GPS på hunden som dermed kan gi oss håndfaste bevis på hvilke deler av terrenget hunden faktisk har vært i, og antagelig  gjennomsøkt (hvis supernesen har vært på, da).

I og med at rundering er krevende for hunden er det begrenset hvor lenge den kan rundere effektivt. Rundering, slik jeg har forstått det, brukes sjelden på reelle leteaksjoner. Det er mye mer energieffektivt å gå såkalte teiger der hunden går løs og søker fritt. I og med at man nå kan ha GPS på hunden (og føreren) vet de som leder aksjonen hvilke deler av terrenget som har vært gjennomsøkt ved å studere GPS loggen.

IMG_5323
Foto: Majbritt Schunck

Feilmeldinger og tomslag og sånn

Rundering er fortsatt et krav for A-godkjenning av redningshund. Og kravet er ganske heftig: 800 meter rundering med inntil 3 funn. I konkurranse er den høyeste klassen (kl. A i NBF) maks 400 meter med 3 funn. Det siste året har vært ganske krevende når det gjelder runderingstreningen med Ziva, syns jeg. Ziva begynte å feilmelde 1. juli i fjor, og etter det har vi i perioder trent ganske mye for å få det bort. Jeg har tenkt og lest mye om problemløsning. Jeg har til tider vært utrolig frustrert og utålmodig. Det har føltes som om vi aldri skulle komme videre og få løst feilmeldingsproblemet.

De siste månedene har runderingstreningen gått veldig bra, og jeg er forsiktig optimist med tanke på at vi faktisk har klart å løse feilmeldingsproblemet(!) Jeg har den siste tiden vært nøye med å dokumentere øktene. Treningsstatisitkken og treningsdagboken viser at mye blitt bedre i sommer! Endelig kan jeg fokuserer på andre elementer i runderingen. Men jeg legger opp øktene slik at Ziva lykkes mest mulig, og at jeg forsøker å forebygge at problemet kommer tilbake.

IMG_5936
Treningsdagbok fra Personlig Almanakk

Nå har vi begynt arbeidet med Zivas utholdenhet på tomslag. Jeg tror jeg gikk for fort frem med dette i fjor, og dette var en medvirkende årsak til at hun begynte å feilmelde. Hun var en periode (i juni 2015) svært god på tomslag. Jeg strakk tomslagene for langt og for raskt. For Ziva ble kostnaden ved tomslag større en belønningen var verd. Adferden (tomslagene) ble ikke belønnet hyppig nok og godt nok. Da fant hun en alternativ løsning, (feil)melde selv om det ikke var funn av figurant. I hele denne sesongen har jeg jobbet med å få henne til å forstå at tomlag kan være gøy i seg selv. Jeg har belønnet raust på midtlinjen når hun har kommet inn fra et tomslag uten å feilmelde (jeg har gjort det fysisk umulig for henne å feilmelde en periode ved å fjerne fastbittet helt. I teorien kunne hun ha funnet en løsning, som å plukke en pinne fra bakken på veien, men det har hun heldigvis ikke). Vi har gradvis økt tomslagene litt, til to tomslag etter hverandre, men med full fest på midtlinjen etter hvert enkelt tomslag, osv.

I juli begynte jeg å ta på fastbittet igjen. Jeg har en teori om at når fastbittet dunker henne på brystet mens hun løper, så blir hun påminnet at det er der. Derfor har det hatt liten effekt på feilmeldingsproblemet å trene økter med fastbittet heist opp (utilgjengelig). Da dunker det ikke på brystet, og hun har ikke hatt noen interesse av å ta det heller. Jeg har forsøkt å gjøre det utilgjengelig selv om det er nede, feks ved å surre noe rundt (her har jeg sett andre bruker plastfilm, teip, bandasjer, osv), men dette er lite praktisk (hva hvis man ønsker å ha en økt med fasbittmelding på bare ett av slagene?). Surringen tar tid, og er ganske omstendelig. Jeg har sett at det er mulig å ha to fastbitt, ett surret og ett med bittet tilgjengelig, og så kan man raskt bytte på midtlinjen. De gangene jeg har forsøkt surring på bittet klarte Ziva alltid (grundig og iherdig som hun er!) å finne en liten åpning et sted og fikk tatt det i munnen uansett. Løsningen min var å sy det jeg kaller et futteral(!) til fastbittet. Det er i bevernylon, og har borrelås i åpningen øverst, slik at det raskt kan tas av og på. Det er solid, det gjør ingenting om det blir vått, og Ziva finner absolutt ingen små hull eller åpninger slik at hun får sjansen til å feilmelde. Ved å bruke dette i noen økter begynte jeg å få tilbake tilliten til at Ziva behersker å gå tomslag med fastbittet nede/tilgjengelig. Det var stort når jeg endelig kunne kjøre økter med fastbittet tilgjengelig igjen!

IMG_5157
‘Futteralet’ er min egen oppfinnelse, og jeg har sydd det selv – faktisk! Det gjør at fastbittet kan være nede, men ikke tilgjengelig. Borrelåsen (og åpningen) er plassert øverst, dvs på innsiden av halsringen.
IMG_5187
Ziva poserer litt motvillig før første økt med ‘futteralet’. Hun er ikke interessert i å se inn i kamera, hun vil løpe!

Som sagt er fokus fremover å øke Zivas utholdenhet på tomslag. Hun klarer greit å gå 3-4 tomslag etter hverandre i kjente løyper. Jeg tegner opp hver økt i treningsdagboken (visuelt). Den som styrer midtlinjen får en lapp med planen før vi setter igang. Når jeg planlegger økta er jeg opptatt av følgende punkter:

  • hvor mange slag totalt?
  • hvor mange tomslag?
  • hvor mange tomslag etter hverandre?
  • relasjonen mellom tomslag og funn, er det flest tomslag eller flest funn totalt?
  • hvor stor andel funn er det?  (regnet i prosent)
  • hvor skal vi ha pause med belønning underveis, evt også vanning?
  • hvor skal det være flying på midtlinjen?
  • skal noen av figurantene være synlige eller godt gjemt?
  • hvilken meldingsform skal brukes på de enkelte slagene?
  • er løypen kjent/ukjent?
  • hvordan er terrenget? (enkelt, middels vanskelig eller vanskelig/krevende)

Vanligvis er terrenget gitt, dvs at man får oppgitt oppmøtested/løype før treningen av lagleder eller treningsleder i klubben. Er det en ettermiddag- eller kveldstrening må økta være kortere, enn en helgetreningsøkt. Ut ifra dette kan den konkrete planleggingen begynne. Jeg pleier å forsøke å starte med å formulere én ting Ziva skal trene på den økten, feks tomslag, passering på midtlinjen, belønning av tomslag, takle forstyrrelser, finne godt gjemt figurant, ol. Jeg fører statistikk over øktene, og slik kan jeg vurdere om det er på tide med en økt med mange tomslag (>50% tomt), eller en økt med mye funn. Ziva melder primært med løsbitt, og kun unntaksvis med fastbitt. Jeg er opptatt av at Ziva skal kunne variere meldingsform innad i en økt, dvs løsbitt (LB), fastbitt (FB) og direkte belønning (DB). Det er veldig nyttig å kjøre kombinasjoner av meldinger, feks først én LB-melding, dereter en FB-melding, for så på det tredje slaget ha en LB-melding igjen. En slik kombinasjon gjør at Ziva blir mer bevisst på meldingen, og ikke bare instinktivt eller på ren refleks tar fastbittet i munnen. Dette fungerer godt på Ziva, men det er nok noe man må vurdere på individuell basis i forhold til hunden. Ziva har hatt vankeligheter med å kunne gå slag med direktebelønning med fastbittet nede. Da har hun tatt fastbittet i munnen på vei inn til midtlinjen. Dette har vi jobbet med i sommer (ved hjelp av futteralet), og ganske snart tror jeg vi kan kjøre økter med alle tre meldingsformene innad i én økt.

Her er noen eksemple på hvordan treningene legges opp:

Eksempel 1:

IMG_5947
Dette er lappen midtlinje-sjefen fikk under økta. På forhånd diskuterer jeg den med den som skal styre midtlinjen.

Underveis i denne økta oppdaget jeg (og midtlinje-sjefen) en svakhet i planen etter at økta hadde startet. Ser du den?

IMG_5949
Slik ser det ut når økten tegnes inn i treningsdagboken. Her peker jeg på problemet i økta. Jeg hadde planlagt et slag med direktebelønning (nr. 2 DB), en flying over midtlinjen til melding med fastbittet (nr. 3 FB). Da vi hadde denne økten (tidlig i juli) tok Ziva fortsatt fastbittet på vei tilbake til midtlinjen etter direktebelønninger. Det skjedde her, og hun kom inn med melding etter at figuranten på slag 2 hadde blitt passiv – oooops 😦 Her la jeg opp til en økt som delvis ikke var tilpasset nivået Ziva var på da.

Eksempel 2:

Bilde 26.08.2016, 23.00.03
Dette er notatene fra vå siste økt, denne uken. Jeg prøver å planlegge bevegelsene til figurantene når økta tegnes. Det er greit å ha en ide om hvordan den praktisk, og mest effektivt kan løses for den som styrer midtlinjen. Her kan man se at figuranten på slag 1 skal flytte seg fremover i terrenget mens Ziva er på slag 2. Jeg varierer om jeg tar inn figurantene eller ikke. Jeg prøver å være litt uforutsigbar på dette punktet, og jeg tror ikke Ziva tenker så mye på hvem som er ute eller inne på midtlinjen.
Bilde 26.08.2016, 22.59.56
Når jeg tegner opp øktene i treningsdagboken noterer jeg også hvilken løype det var i, om den er kjent for Ziva (rundert der før eller ikke), og hvordan terrenget er. I tillegg noterer jeg hvor mange funn og tomslag økta hadde, samt hvor mange slag det var tisammen. Jeg regner også ut funnprosenten for hver økt. Det bruker jeg til den statistiske oversikten jeg fører (se neste bilde).

… og til slutt litt statistikk:

Bilde 26.08.2016, 23.53.13
I statistikken ser jeg på øktenes lengde, balansen mellom funn og tomt, og i parantes lengste antall tomslag etter hverandre i økten. For hver 10. økt regner jeg gjennomsnittlig funnprosent for øktene sett under ett. Her ser vi at for de 10 første øktene var funnprosenten i gjennomsnitt 69%. Av denne oversikten kan man se at jeg i nåværende bolk (nr. 11-18) muligens har kjørt litt mange økter med funnprosent på 100%. Jeg kommer nok ikke til å havne på en gjennomsnittlig funnprosent som er lavere  enn i den foregående bolken, det ligger an til 74% funn nå (og som vel bør være et mål når jeg jobber med at Ziva skal bli flinkere til å gå tomt?) Jeg er forsåvidt enig i det, men i løpet av disse øktene har jeg også trent på at Ziva skal avlære vanen med å ta fastbittet  på vei inn etter direktebelønning. Derfor har det blitt en del økter med Canis sitt søk-i-system (alle 100% øktene i denne bolken, og de siste i den forrige bolken har vært dette) med fastbittet og futteralet. Ziva har nå stort sett sluttet å prøve å ta bittet (hun kan fortsatt gjøre det på det det første slaget, og evt med nye figuranter),  og jeg har begynt å ta det av underveis i økten. Jeg må etter hvert begynne å kjøre økter innimellom med lavere funnprosent.

 

Advertisements

One thought on “Runderingstreningen nå

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s