Motivasjon og sånn

Foto: Kirsti Ekstrøm
Foto: Kirsti Ekstrøm
Sukk. Dagene er fulle, tiden går så fort, og treningen lider. Om vinteren trener vi lite i skogen. På de ukentlige NRH-treningene (2 ganger i uken) pleier tema om vinteren å være urbansøk (teigsøk på industriparker osv) eller harde spor (is, asfalt, grus, snø osv).  Etter nyttår hadde jeg store planer for treningen denne vinteren og våren. Jeg var kjempemotivert! Men motivasjon er jaggu ferskvare. En av grunnene til at jeg elsker å trene rundering er at det er så sosialt. Det er ikke vanskelig å motivere seg for å dra på trening når du vet at 2-3 (kanskje flere) venner står og venter på deg i skogen (og er helt avhengig av at du kommer for i det hele tatt få trent!). Jeg syns det var utrolig moro å trene lydighet da jeg fikk Ziva. Før jeg begynte med bruks- og redningshundtrening (søk og spor) var det lydighet vi trente mest. Lydighet kan trenes når som helst, hvor som helst. Det er hyggelig og nyttig å trene med andre, men ikke avgjørende for at du får trent (som med rundering).

Jeg blir matt over hvor lat jeg har vært de siste ukene i forhold til treningen og planen jeg laget. Nå er det skjerpings! Jeg går KlikkerTrener-kurset til Canis i vinter, og det er ingen bønn nå. I tillegg har jeg meldt meg på konkurranse i lydighet. Jeg pleier å jobbe godt når det brenner litt, så jeg har tro på at det blir en bedring fremover.

I LP2 er det ruta som er svakheten. Denne må det jobbes masse med de neste ukene. I tillegg er stå under innkalling fra sitt en øvelse vi trenger å jobbe mer med. Og så må vi pusse litt støv av fot og de andre mer kjente øvelsene. Eneste gangen vi har gått LP2 var på klubbmesterskapet i Retrieverklubben av Oslo høsten 2015. Da vant vi, men det var veldig dårlig på de to nevnte øvelsene (ruta og innkalling med stå).

Foto: Kirsti Ekstrøm
Foto: Kirsti Ekstrøm
Når det gjeleder KlikkerTrener-kurset har vi ganske god kontroll på det meste, men en øvelse har vist seg å være overraskende vanskelig å få til. Den virker ganske enkel egentlig: Tramp på musematte (potetarget) og stå på denne i 3 sekunder i bevegelsesretningen (med kroppen vendt fremover/bort fra meg). Ziva kan dette med potetarget. Hun kunne det da hun var 16 uker gammel. Men hun tar først nesen nedi musematten før hun tramper på den, og så snur hun seg alltid rundt med én gang for å se på meg (og forvente belønning). Snusingen kan jeg leve med, ideelt sett burde jeg trent den bort. Men det er vendingen på matten som har vist seg å være det mest krevende og vanskelige å endre.  Jeg har prøvd litt ulike strategier for å få frem ønsket adferd (avstandsbelønning i skål foran, kaste ball fremover når hun er på musematten, andre som belønner foran, osv), men det har vært utrolig vanskelig å vende denne vanen til Ziva. Jeg har etter hvert tatt bort musematten, og begynt å trene på plattform (isoporplate påklistret en dørmatte på hver side). Med en liten musematte til forbena kan hun snu seg rundt i alle retninger og fortsatt gjøre oppgaven ‘rett’ – dvs trampe på musematten med poten. Det er ingenting som hjelper henne å stå i ro i retningen hun beveger seg. Med en plattform er targeten større og litt forhøyet (ca 10-20 cm høy). Dette gjør at hun får plass til alle 4 beina på den, og hun merker raskt om hun er utenfor området hun skal stå på. Dette har hjulpet noe, men Ziva er ganske atletisk, så hvis hun vil så klarer hun å bevege seg og snu seg på plattformen (hun snur seg lett på små trestubber og smale murer på tur). Hun har ennå ikke forstått at poenget er å stå i ro i samme retning som hun beveger seg. Og at belønningen kommer til henne! Derfor har jeg kappet av plattformen så den er litt kortere. Dette gjør at hun ikke har like stor plass. Og så har jeg begynt å trene inntil vegg, så det er letter for henne å bli stående i riktig retning fremfor å snu seg. Og jeg er superkvikk til å klikke og belønne når hun står rett. Gradvis må jeg trene på at hun holder posisjonen lenger og lenger, og på sikt må jeg fase ut all hjelpen og gå tilbake til musematten. Jeg har vært ganske frustrert over at en såpass enkel øvelse skulle være så vanskelig for Ziva. 

For tiden har Ziva løpetid, med de utfordringene det innebærer. Hun er foreløpig i den første uken, men hannhundene er allerede ganske interesserte. Jeg håper vi slipper å ha nabohunden hengende rundt utenfor, slik det har vært tidligere. Siden forrige løpetid har jeg satt opp et lite gjerde rundt plattingen min utenfor, så det blir i hvert fall vanskeligere for han å tisse på tingene mine. Og så er jeg veldig glad for timingen på løpetiden denne gangen. Ziva har en historikk med feilmeldingsproblematikk i runderingen, og problemet har blitt verre når hun har hatt løpetid. I og med at vi ikke runderer nå om vinteren trenger jeg ikke utfordre skjebnen denne gangen. Løpetiden er ferdig med god margin før runderingssesongen starter rundt påske (om vi er heldige kan vi begynne å rundere før påske i år, kanskje allerede i mars?).

Foto: Kirsti Ekstrøm
Foto: Kirsti Ekstrøm
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s