Skogen er åpen!

Runderingssesongen er i gang, og det er nesten ikke mulig å være lykkeligere. Hver vår er det like moro å få begynne å rundere igjen etter vinterdvalen. Denne vinteren har vi vært heldige, med lite snø og rimelig behagelige temperaturer. Så vi har rundert noen ganger etter nyttår allerede, men denne uken begynte formelt runderingssesongen. På NRH-laget mitt trener vi i tematiske bolker. Hittil i år har vi hatt en bolk med tema urbansøk, harde spor, og moment-trening (type meldinger, melding på gjenstand, skogslydighet osv). Forrige onsdag begynte vi på årets første runderingsbolk – herlig, *elsk* *elsk*! Det er fortsatt mørkt på kveldstreningene, og det er fortsatt snø i skogen. Men det er mulig å rundere, for snødekket er ikke dypt, og det smelter litt hver dag. Onsdag valgte jeg å fortsette å trene momenter, men i dag har vi rundert skikkelig for første gang siden november. Og det var til og med i favorittløypa på Hønefoss. For oss som trener rundering i Oslo er løypene på Eggemoen (Hønefoss) noe av det fineste vi vet. Det er flatt og åpent, med mange tynne trær og masse luft mellom dem. Nesten like bra er det på Mogreina ved Gardermoen. Så det er litt ekstra stas når det står Hønefoss eller Mogreina på treningsplanen. Disse løypene er så populære at man må møte opp tidlig for å ‘holde de av’ om morgenen i helgene. Denne helgen tilbød 2 av lagmedlemmene å overnatte i løypa i lavvo for å holde den av! Luksus. På veien oppover syns jeg at jeg så biler med NRH-klistremerker i bakruten i ett sett. På bensinstasjonen nær Hønefoss så jeg hundefolk i treningsvester gå inn og ut. Null stress, for vi hadde allerede folk fra laget i løypa!

Den første økten i dag (før lunsj). Ziva er blå strek, jeg er rød. Det starter nede til venstre, og går opp mot høyre hjørne.

Så, i dag runderte vi de 2 første ordentlige øktene siden kurset med Morten i november. Planen var en økt før lunsj med funn på alle slagene med direktebelønning, ca 300 meter. Det ble totalt 13 slag. Ziva løp ikke langt nok ut på de første slaget (en liten terrengsperre med små, tett plasserte grantrær ved ca 45 meter i et ellers åpent terreng var antagelig grunnen. Figuranten satt inni denne ‘hekken’), så det ble tomt. Slag 3 og 6 (tror jeg) ble også tomme fordi Ziva gikk over fig av ulike grunner. Farten og arbedsiveren var på topp hele økten, men Ziva var nok litt høy på å få rundere igjen. Slagene ble rettere og bedre utover i økten, men jeg bestemte meg for å fokusere på dybde på slagene i økten etter lunsj. Begge figurantene hadde med seg hundepeiler i lomma ut i terrenget så jeg hadde full oversikt over plasseringen fra midtlinjen. På økt 2 var figuranter på dybder fra 60-90 meter, og Ziva plukket raskt frem gamle kunster fra høsten igjen 🙂 På ett av slagene dro hun ut på 130 meter, for så å finne figuranten på tilbakeveien på ca 90 meter. Det skal sies at figuranten hadde vandret i området en del før Ziva ble sendt ut, så turen ut på 130 meter kan forstås. På denne økten økt ble det 5 slag, hvorav slag 3 var med løsbittmelding, resten direktebeløning.

Det er herlig å rundere, og det er så moro å se den oppriktige gleden i hele kroppen til Ziva, og det store fokuset hun har. Hun elsker, elsker, elsker å rundere! Har jeg sagt det før? Nå skal det jobbes mot A-prøven i mai. Runderingssesongen er den beste tiden på året, punktum.

Mimre, mimre til juli i fjor da vi også runderte i løypa på Eggemoen – på kurs med Frode Sjovatsen. Foto: Majbritt Schunck

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s