Trening, trening, trening


I helgen debuterte vi endelig i LPII (lydighet klasse 2). Vi har ikke konkurrert i lydighet på over to år, bortsett fra en uoffisiell start i LP2 på klubbmesterskapet til Retrieverklubben avd Oslo høsten 2015. Vi har trent litt ujevnt på lydighet, men de siste ukene har vi vært ganske flinke. Dessverre har været i Oslo vært ganske trist, og ikke spesielt egnet for konkurranselydighet. Det har vært snø, slaps, regn, og frost om hverandre. Dette har resultert i enten slapsete dyp snø eller harde frosne is-skavler. Ikke helt ideelt for å terpe på en fin fri ved foten, for å si det slik. Vi har ikke tilgang på innendørs lokale egnet for lydighetstrening, og på grunn av liten plass egner stua seg best til å trene inn delmomenter. Så, for å få trent skikkelig på øvelsene som trenger litt plass, som ruta, fri ved fot, apport, og innkalling, så fikk jeg leid et lokale i noen timer over flere dager i forrige uke. Det var veldig nyttig. De hadde også et hopp hinder tilgjengelig, så vi fikk øvd på det også. En venn ble med et par av dagene, og da ble det ekstra hyggelig sosialtogså.

Hver gang jeg starter i lydighet gruer jeg meg enormt i dagene før. I konkurranselydighet er det veldig tydelige grenser for hva man kan og ikke kan gjøre. Som fører skal man stå helt stille og kommandoen skal (helst) kun sies én gang. Og man har bare én sjanse på hver øvelse. Og man har ikke lov til å ta på hunden og man får ikke gjøre noe før man får beskjed. Det er krevende syns jeg, og jeg har brukt lang tid på å venne meg til det (og forholde meg til det!). Og Ziva er stort sett ganske fornøyd med egeninnsats. Hun har mange flotte kvaliteter, men det virker ikke som hun er så veldig detaljorientert. Om en sitt er litt skjev, så tar hun det ikke så tungt. Sitt er slitt, lissom. Jeg har nok ikke vært nøye nok på slike ting når hun var yngre, men jeg innbiller meg hun er litt slik som type også. Men som lydighetshund har hun noen fortrinn også da. Hun er kvikk. Ikke border collie/kelpie/malle-kvikk, men på innkallinger, apport og hopp er det ful fart. Men hun er altså litt ujevn. På trening er hun stort sett veldig flink, og noen av de tingene som dukket opp på konkurransen på lørdag får jeg sjelden eller aldri frem på trening. Selv om hun ikke virker preget av konkurransesettingen, så må det være forstyrrelser som preger henne. Vi fikk null på fellessitt og ruta. Og vi fikk trekk for at hun hang bak på springmarsj i fri ved fot, hun flyttet seg når jeg gikk mot henne i stå under marsj, og tygget litt på apporten. I tillegg har hun noen skjeve innsitt av og til (sitt er sitt, lissom!). Ruta forstår jeg godt hun bommet på. Mange bommet på den på lørdag. Kjeglene var mørke blå, mot grønt kunstgress var de nesten umulige å se. I tillegg var ruta plassert slik at man sendte hunden rett mot et travel område utenfor ringen der publikum og hunder passerer frem og tilbake. Ziva kjenner denne øvelsen dårligst, så jeg forventet ikke så mye av henne. Jeg var veldig fornøyd med at hun løp frem til ruta, men hun kom litt for langt bak, og havnet delvis utenfor i bakkant. Ellers veldig bra. Jeg hadde et lite håp om at vi skulle klare gullmerket denne gangen, men det røk allerede på første øvelse som er fellessitt. Med Ziva har bli-øvelsene vært veldig gode fra hun var valp. Hun har kunnet bli sittende og liggende så lenge jeg har giddet. Men den siste uken begynte hun å legge seg ned i sitt og bli. Det gjorde hun også på konkurransen, etter ca halvgått tid. Så her må vi gå tilbake og trene inn på nytt. Dagens opptur var hopp. Jeg hadde trent på et plankehunder (se video), men oppdaget da jeg ankom ringen at hinderet i den nye LPII består av et åpent hinder med kun en pinne øverst. Det har vi aldri trent på, så jeg var veldig spent på om hun ville klare det. Hun hoppet hinderet høyt og i full fart, som hun aldri har gjort annet tidligere! Vi fikk faktisk 9 på den øvelsen (trekk for skjev innsitt!)

Det ble verken gullmerke eller opprykk, men jeg var veldig fornøyd med debuten. Jeg følte ikke at vi var på dypt vann, vi hadde noe i klassen å gjøre. Så neste gang går det nok bedre. Vi skal klare gullmerket! På en god dag tror jeg også at vi vil kunne klare opprykk, og det er motiverende å tenke på.

Fremover skal vi trene brukslydighet og det som gjenstår på KlikkerTrener-kurset. Siste helg på kurset er i april, så til da skal mye være på plass. Listen over det som gjenstår å trene på til siste kurshelg er under. Det er ikke lenge til, vi må bare fortsette å jobbe. Parallellt med lydigheten må vi jobbe med rundering og spor. Vi skal ta A-prøvene i NRH i mai, så det blir noen hektiske treningsmåneder fremover. Helrig!

Skjermbilde 2017-03-13 kl. 12.06.39

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s