Den store prøvedagen, lissom

I dag, 20. mai, er dagen vi har jobbet mot i hele vår. Vi var oppmeldt til de såkalte A-prøvene i NRH. Dette er del 1 av ‘eksamen’ i NRH, de siste prøvene før man blir godkjent (del 2 er det som kalles ukas arbeid A). A-prøvene er 800 m rundering med inntil 3 figuranter, og ca 1000 m spor som er 3-4 timer gammelt. Ziva har rundert kjempefint i det siste, og vi hadde en ‘test’ for rundt 3 uker siden som gikk veldig bra. Vi har gått masse spor på harde underlag i vinter, virkelig funnet ut av ting. Når jeg begynte å gå spor i skogen igjen, etter påske, har Ziva gått overraskende bra!

Vi var så klare! Siste uken var planen bare å gå et par ‘snille’ spor og en helt enkel, kort runderingsøkt. Men søndag kveld endte slik, på Legevakten med Paralgin Forte…


Etter et flott sporoppsøk, og en oppoverbakke med en del vinkler (takk for utfordringen, Christine!) skulle jeg vende i en siste vinkel før terrenget flatet litt ut. I det jeg vred på kneet sa det knekk, eller var det popp? – En smerteeksplosjon var det uansett! Jeg klarte ikke lenger stå på benet, det var helt umulig. Det viste seg også at jeg ikke klarte å hinke med hjelp fra Christine, som hadde gått bak meg i sporet. Svaret ble å ake seg ned bakken vi nettopp hadde gått opp, ca 130 meter. Sporet var lagt ca 1 km fra bilene, så Christine måtte gå tilbake og hente bilen for å hente meg, og så kjøre på Legevakten.

Søndag kveld og hele mandag var enormt smertefulle. Jeg var helt avhengig av krykker, og klarte bare å ligge på sofaen med en pute under kneet. Rørte jeg på meg bare bittelitt gjorde det dritvondt! Å sove om natten var en krevende øvelse, jeg kunne bare ligge på ryggen med benet helt i ro. Heldigvis ble jeg gradvis bedre. Tirsdag var det mindre smerter. Torsdag ettermiddag klarte jeg å gå noen steg med bare én krykke. Og i går ettermiddag kunne jeg gå noen steg uten krykker. Og jeg klarte å bli med på kveldsturen (på to krykker vel og merke!) I dag er det faktisk mulig å gå uten krykker (dog med litt hoppende haltende gange).

Da jeg ble skadet på søndag virket det som jeg aldri skulle komme på bena igjen, i hvert fall ikke med det første. Men etter hvert som dagene gikk ble jeg optimistisk. Jeg håpet i det lengste at jeg skulle bli frisk nok til i dag, slik at vi kunne tatt A-prøvene som planlagt. Men jeg trenger nok noen dager til med benet på en pute før jeg kan gå spor i ulendt terreng uten krykker… Jeg klarer meg stort sett hjemme nå, men kan ennå ikke gå turer med Ziva. Jeg har vært helt avhengig av hjelp fra andre denne uken, og Christine og moren min har gjort at Ziva, tross skaden min, har fått det hun trenger. Det vil nok ta none dager til før jeg kan gå turer med Ziva selv og kjøre bil igjen. Røntgen på Legevakten viste ingen problemer, så MR-sjekk av kneet skal tas om noen dager. A-prøvene er utsatt. Håper vi får prøvd oss på dem om ikke lenge!

Ziva har fått prøvd seg som en personlig terapihund denne uken. Det er veldig kjedelig å ligge ‘fanget’ på sofaen hele dagen (bare det å gå på do var en enorm jobb de første dagene). Da har det vært utrolig godt selskap i en hund som bare vil ligge i nærheten. Noen ganger hadde hun lyst til å hvile hodet på kneet mitt, men det taklet jeg ikke veldig lenge, ganske vondt!

Trodde ikke jeg skulle være grunnen til at vi ikke klarte A-prøvene i dag. Det var helt uventet, og utrolig dårlig timing på denne kneskaden. Nå håper jeg at kneet leges i en fei, og at resten av sesongen og godkjenningene kan gå som planlagt. Jeg har ikke tid til å ligge på sofaen!

Advertisements

2 thoughts on “Den store prøvedagen, lissom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s