Endelig i gang!

 

Ziva melder hos figurant i mai 2017. Bildene er tatt av figuranten – takk Kristine!  

To uker på ‘overtid’, og 3 uker etter at kneet mitt ble skadet fikk vi prøvd oss på A-prøvene i NRH. Vi skulle jo egentlig ta prøvene en uke etter kneskaden, men det gikk jo ikke i og med at jeg fortsatt gikk på krykker. Vi var veldig heldige og kom med på prøver i Østfold i dag i stedet. Følte meg veldig avslappet inntil ca fredag kl 17. Tenkte at det var veldig behagelig og hyggelig å endelig ha det sånn en gang. Men så satte nervene inn for fullt utover ettermiddagen og kvelden. Måtte ta noen pustepauser innimellom for å komme gjennom det som måtte gjøres av forberedelser (lage matpakke, pakke godbiter til Ziva, batterier i GPS, fylle bensin, osv.) Ziva skjønte raskt at noe var annerledes, så det ble en merkelig kveld og morgen for henne også.

Følte at vi var godt forberedt. Vi har ikke trent så mye de siste 3 ukene, men før det hadde vi trent veldig godt. Vi fikk rundert en kort økt på onsdag, med et par meldinger innlagt. Og så gikk et helt kort spor på torsdag som oppladning, og det gikk veldig fint. A-prøvene i NRH består av spor og rundering som skal gjennomføres på samme dag. Sporet er ca 1000 meter langt og 3-4 timer gammelt, med 4 gjenstander (fyrstikkeske-størrelse) i ulike materialer + en litt større sluttgjenstand. Det er et 100 meter sporoppsøk. Sporoppsøk og sporet skal gjennomføres på ca 40 minutter, og man må minimum finne 2 gjenstander + sluttgjenstand for å bestå. Runderingen er 800 meter (midtlinje) med inntil 3 figuranter. Alle figurantene skal finnes innen fristen på ca 40 min.

Det var oppmøte i Ski-området kl 9 i dag, og sporet var først. Jeg var veldig nervøs. Heldigvis hadde jeg bestemt meg for å ikke la meg stresse. Når jeg er nervøs har jeg veldig lett for å prøve å effektiviserre, og det går alt for fort i svingene. Da glemmer jeg å gjøre ting jeg har planlagt, og glemmer rutiner. Så jeg prøvde å tenke gjennom neste oppgave før jeg begynte på den. Det var et stykke å gå til sporet mitt, og litt venting. Da prøvde jeg å tenke at nå er det sporoppsøk, og prøve å glemme litt at det kom et spor etterpå, og deretter rundering. Så gikk jeg rolig gjennom det jeg måtte huske før oppsøket: skru på gps, nullstille sporlog, nullstille tripteller, osv. Og innimellom der husket jeg å lukke øynene og puste litt. Da jeg kom frem til sporoppsøket klarte jeg å ta det rolig der også, gjorde meg klar, sjekket at det ikke var noen floker på lina, så på terrenget og planla oppsøket. Det var godt å kjenne at jeg hadde husket alt jeg hadde planlagt. Oppsøket gikk rolig, Ziva jobbet godt, og etter ca 40 meter mente jeg hun hadde funnet sporet. Rett på første forsøk! Herlig 🙂 Da var det bare å følge på, ikke for tett (det liker ikke Ziva!), og ikke for langt bak heller (da kan hun gå av sporet). Har laget knuter på lina på ca 10 og 12 meter. Det er akkurat passe avstand for Ziva. Da har hun plass til å jobbe samtidig som vi har nok kontakt. De første ca 700 meterne gikk som en drøm. Ziva var kjempeflink og fokusert. Kom rett på de tre første gjenstandene. Men etter den tredje gjenstanden kom vi etter noen meter til en sti. Den gikk hun først over, men kom raskt tilbake. Prøvde seg litt i ulike retninger, men det virket ikke som hun syns noe var rett. Tok en pause. Ga henne vann. Så gikk vi tilbake der gjenstand 3 hadde vært, og gikk i en vid bue ut fra det punktet. Heldigvis fant hun sporet. Sporlegger hadde gått i vinkel langs stien. Faktisk et godt stykke langs stien. Da var jeg veldig usikker på om Ziva var på rett spor eller om hun gikk på ferten til andre turgåere på stien. Men Super-Ziva hadde rett! Plutselig fant vi gjenstand nummer 4. Deretter tok hun seg tid til å finne en ball som noen hadde mistet(!) og til slutt en t-skjorte, som var slutten. Jeg hadde sett på klokka da Ziva mistet sporet etter gjenstand 3, og da hadde vi brukt ca 20 min. Men vi brukt en del tid på å finne igjen sporet, så jeg var veldig spent på om vi hadde klart tiden. Sporlegger ligger i nærheten av slutten, og han kunne fortelle at klokken stoppet på 40 minutter og 41 sekunder (tror jeg det var). Så jeg var litt usikker, men følte vi hadde gode sjanser for bestått i og med at vi hadde funnet alle gjenstandene og kravet er ca 40 minutter. Dommer bekreftet kort tid etterpå at sporet var bestått – jippi! Ziva og jeg har slitt litt med samarbeidet når vi går spor, så dette var stort å bestå på første forsøk. Ikke nok med det, vi fant alle gjenstandene (samt en bonusgjenstand(!)

Spor1
Et fint bilde fra en litt krevende periode i sporgåingen. I fjor høst gikk vi helt tilbake til start og trente det inn på nytt.

Da var det å komme seg ned til bilen for at Ziva kunne få seg en pause før runderingen. Jeg var selv helt utslitt fra å være så nervøs, så jeg gledet meg til en pause selv. Det ble dessverre ikke så lang pause. Etter ca 10-15 minutter ble vi bedt om å gjøre oss klare. Det ble dog litt venting etter at vi hadde gjort oss klare, og transportstrekning til løypa og ny venting. Jeg var ikke spesielt nervøs før runderingen, men veldig sliten i kroppen. Utladet. Da var det inspirerende å se at Ziva fløy av gårde på de første slagene i runderingen. Hun gikk store, fine slag i starten, og jeg koste meg faktisk! Ziva hadde det også moro tror jeg, hun jobbet skikkelig godt. God flyt, og ville hele tiden ut på nye slag. Dessverre gikk hun over første figuranten. Denne lå i en sving på løypa, så den kunne lokaliseres på 200-400 meter. Etter ca 500 meter ble vi stoppet av dommerne fordi hun hadde gått over figuranten. Veldig leit syns jeg, for det var så mye bra. Tenk, Ziva gikk 500 meter tomslag, og syns det var greit – det er ganske stort, med tanke på omveien vi har gått etter knekken på B-prøvene for 2 år siden! Følte helt klart at nivået er inne og at vi hadde noe der å gjøre. Ziva går svært sjelden over figuranter på trening, så dette var litt kjedelig.

Fasit etter første forsøk på A-prøvene er at sporet er bestått, men ikke runderingen. Vi har 2 forsøk igjen. Runderingen må bestås i løpet av høsten, noe jeg tror skal gå bra. Nå venter den såkalte ‘Ukas arbeid A’ senere i sommer. Dette er flere dager med momenter som må bestås, deriblant teig, langspor (3 km) og døgnspor. A-prøvene + ukas arbeid er de siste delene i godkjenningsprogrammet som må bestås før man er en godkjent redningshundekvipasje, og kan da delta på reelle aksjoner. Vi er i gang! Kneet er ikke 100% ennå, men undersøkelsene har vist at det vil det bli om ikke så lenge! Tror dette blir bra 🙂

Advertisements

One thought on “Endelig i gang!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s