Mellom barken og veden

I går ble Ziva angrepet av en annen hund. Jeg har aldri opplevd liknende, og jeg er fortsatt ganske rystet. Jeg har fått ut frustrasjonen og forskrekkelsen, så det skal jeg ikke skrive om her. Og jeg har skrevet om båndtvang tidligere (jeg er ikke for båndtvang hele året), og et tidligere angrep som Ziva ble utsatt for. Denne gangen har jeg lyst å skrive om rollen som hundeier. I perioder føles det som en umulig rolle.

Dette er noen av episodene jeg har opplevd etter 8 år med hund:

  • Da Ziva ble angrepet i går ble jeg naturlig nok veldig opprørt. Jeg sa kraftig i fra til hundeeieren at han måte få kontroll på hunden sin. Han presterte å kjefte på meg for at jeg brukte banneord da jeg sa dette, og truet med å slippe hunden hvis jeg ikke gjorde dette.
  • Jeg har fått kjeft fordi hunden min ikke vil hilse (av både andre hundeeiere og mennesker uten hund)
  • Jeg har fått kjeft av andre hundeeiere fordi jeg ber dem holde hunden sin borte fra min.
  • Jeg har gått langt ut i grøfta eller inn i skogen langt bort fra veien vi gikk på, rop til hundeeier som kommer i mot at hunden min vil ikke hilse. Denne har valgt å ikke høre på meg, avkrevd en forklaring fra meg om hvorfor hunden min ikke skal hilse, og blitt kjeftet på for at jeg ikke lar hunden min hilse på andre hunder, selv om Ziva tydelig signaliserer at hun er ubekvem og prøver å komme seg bort fra den andre hunden.
  •  Når jeg sier at min hund ikke vil hilse har jeg blitt avkrevd forklaring. Alt annet enn løpetid virker ikke som en fullgod grunn. Når jeg deretter har ropt ‘LØPETID’ til en hund med eier som kommer meg i møte på tur har eieren prestert å si: ‘Nei, det er ikke løpetid, da oppfører han seg på en annen måte.’
  • Jeg har opplevd å stå sammen med en venn og hennes hund, mens hundene rolig hilser kommer en syklist som sikter på å kjøre mellom hundene (og mellom meg og min venn), selv om det er plass bak meg. Rett før syklisten er i ferd med å kræsje med hundene presterer syklisten å rope ut: «Ta hundene i bånd!» (hadde det egentlig hjulpet?)
  • Jeg har blitt spyttet på av en forbipasserende.
  • Da Ziva var 4 måneder gammel opplevde jeg en jogger som med høye kneløft og skrikende stemme hylte: «Ta hunden i bånd!»
  • Jeg har opplevd å bli presset ut av veien fordi en familie på 4 ikke klarer å gå inn til den ene siden når vi kommer mot dem.
  • Jeg har opplevd at Ziva en gang snuste litt ekstra på en forbipasserende (hun bryr seg generelt ikke om passerende mennesker på tur, muligens 1-2 i året blir snust litt på). Vedkommende hylte ut: «Få kontroll på hunden din!» (seriøst, tror du hundeeiere kan kontrollere hver eneste bevegelse hunden tar? Ville jeg kunne hindret at hun snuste på forbipasserende hvis jeg hadde henne i bånd? Er hunden ute av kontroll bare fordi den snuser eller ser på deg? Er det farlig om en hund snuser på deg eller ser på deg?)

Dette er ikke ment som et ‘stakkars oss, livet er urettferdig’ innlegg. Det jeg vil frem til er hvor vanskelig det er å være en god hundeier, hvor snevre rammene er for hva som aksepteres i vårt samfunn. Man får kjeft om man sier nei til at hunden hilser, og men får kjeft dersom hunden tilfeldigvis kommer litt for nær (og definisjonen for ‘litt for nær’ er veldig individuell) Hunder skal være både underholdning og usynlige. Snille tålmodige hunder skal på et øyeblikk midt i en rolig tur, i møte med en annen brautende hund med ufint språk, være punching bag og læremester helt uten at dette er avklart med eier på forhånd. Alle har ulike forventninger til turen de går på og hundene de møter. Ziva ønsker bare å få være i fred, ikke noe mer eller mindre. Men selv det blir feil, for mange hundeeiere (og ikke-hundeeiere) mener de vet mye bedre hva Ziva trenger.

Det føles ofte som en umulig rolle å være hundeier. Ziva vil aldri hilse på noen, vi går i buer rundt dem vi møter, går så fort vi kan, overser eller går omveier. Ziva er bare ikke interessert. Hun holder seg rundt meg, kommer med én gang jeg roper (med mindre hun kjenner lukten av noe menneskebæsj eller søppel 😛 ). Hun er en flink hund som tar liten plass på tur, løper ikke etter syklister, barn eller joggere. Hun kan gå forbi et barn med ball eller mat i hendene. Likevel får vi kjeft, blir spyttet på, og hun blir angrepet. Det er en Catch-22: damned if you do, damned if you don’t.

Jeg har ingen tro på helårs båndtvang. Det vil bare gi mer frustrerte hunder og hundeeiere. Dessuten kan en hund i bånd fortsatt snuse på deg eller se på deg som går forbi. Enkelte land har ordninger med obligatoriske kurs eller sertifikat for å ha hund. Det er visst vanskelig å gjennomføre og håndheve på en god nok måte. Jeg har stor tro på kunnskap. Mer kunnskap er løsningen på de aller fleste spørsmål og problemer. Kunnskap om hunders adferd, hva som er normal adferd, hvordan man forholder seg til en hund (selv om man ikke liker hunder) osv må formidles til alle, ikke bare de som er glade i hund eller har hund. Hunder er en del av samfunnet, og alle må lære seg å omgås dem. Og man må forstå at hunder har rett til å ta plass, og må behandles med respekt. De er ikke underholdning eller noe som man kan kjøre på eller gå mot og forvente at de på magisk vis fordufter.

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s