Puuuh!

Endelig er løpetiden over for denne gang! Dette var Zivas fjerde løpetid og det var rimelig heftig denne gangen. Hun fikk første løpetid da hun var 15 måneder gammel, og har dem med ca 9,5 måneders mellomrom. De første gangene hun hadde løpetid virket hun selv litt forundret over det hele, og at hun ikke ville ha nærkontakt med andre hunder, men ble veeeeeeelig vennlig mot andre de dagene hun var klar. Forrige løpetid oppdaget jeg at hun satt i sofaen og kikket etter hannhundene ute. Vi har en uansvarlig hannhund-eier i nabolaget som lar han gå tur alene. Så han har holdt seg rundt oss mye de dagene Ziva har hatt løpetid. Og vi har truffet han på tur. Men denne gangen har vi ikke sett snurten av han i hagen, heldigvis. Denne gangen har Ziva vist et helt annet egeninitiativ enn tidligere.  Hun har vært urolig inne, ligget ved døren og sittet i sofaen og kikket ut av vinduet. Hun stikker ikke av på tur, men hun har vært veldig interessert i andre hunder, og hannhundene har kommet løpende til henne på tur tvers over jorder og gjennom skogen. Og hun har stilt seg opp med halen til side for både tisper og hannhunder – og meg! Hun er i sin beste alder, og hormonene har rast gjennom kroppen.

 

Etter tre uker er det deilig at dette er over, og gode, kjente, fornuftige Ziva er tilbake. Jeg kan forstå de som vil ha hannhund og ikke tispe. Det er litt styr med løpetid. Jeg har mest erfaring med hannhunder selv, og det er helt klart noen fordeler med dem. Men, Ziva har bare løpetid hver 9. måned, det er virkelig ikke ille sammenliknet med andre tisper. Likevel er det intenst mens det står på.

Advertisements

Motivasjon og sånn

Foto: Kirsti Ekstrøm
Foto: Kirsti Ekstrøm
Sukk. Dagene er fulle, tiden går så fort, og treningen lider. Om vinteren trener vi lite i skogen. På de ukentlige NRH-treningene (2 ganger i uken) pleier tema om vinteren å være urbansøk (teigsøk på industriparker osv) eller harde spor (is, asfalt, grus, snø osv).  Etter nyttår hadde jeg store planer for treningen denne vinteren og våren. Jeg var kjempemotivert! Men motivasjon er jaggu ferskvare. En av grunnene til at jeg elsker å trene rundering er at det er så sosialt. Det er ikke vanskelig å motivere seg for å dra på trening når du vet at 2-3 (kanskje flere) venner står og venter på deg i skogen (og er helt avhengig av at du kommer for i det hele tatt få trent!). Jeg syns det var utrolig moro å trene lydighet da jeg fikk Ziva. Før jeg begynte med bruks- og redningshundtrening (søk og spor) var det lydighet vi trente mest. Lydighet kan trenes når som helst, hvor som helst. Det er hyggelig og nyttig å trene med andre, men ikke avgjørende for at du får trent (som med rundering).

Jeg blir matt over hvor lat jeg har vært de siste ukene i forhold til treningen og planen jeg laget. Nå er det skjerpings! Jeg går KlikkerTrener-kurset til Canis i vinter, og det er ingen bønn nå. I tillegg har jeg meldt meg på konkurranse i lydighet. Jeg pleier å jobbe godt når det brenner litt, så jeg har tro på at det blir en bedring fremover.

I LP2 er det ruta som er svakheten. Denne må det jobbes masse med de neste ukene. I tillegg er stå under innkalling fra sitt en øvelse vi trenger å jobbe mer med. Og så må vi pusse litt støv av fot og de andre mer kjente øvelsene. Eneste gangen vi har gått LP2 var på klubbmesterskapet i Retrieverklubben av Oslo høsten 2015. Da vant vi, men det var veldig dårlig på de to nevnte øvelsene (ruta og innkalling med stå).

Foto: Kirsti Ekstrøm
Foto: Kirsti Ekstrøm
Når det gjeleder KlikkerTrener-kurset har vi ganske god kontroll på det meste, men en øvelse har vist seg å være overraskende vanskelig å få til. Den virker ganske enkel egentlig: Tramp på musematte (potetarget) og stå på denne i 3 sekunder i bevegelsesretningen (med kroppen vendt fremover/bort fra meg). Ziva kan dette med potetarget. Hun kunne det da hun var 16 uker gammel. Men hun tar først nesen nedi musematten før hun tramper på den, og så snur hun seg alltid rundt med én gang for å se på meg (og forvente belønning). Snusingen kan jeg leve med, ideelt sett burde jeg trent den bort. Men det er vendingen på matten som har vist seg å være det mest krevende og vanskelige å endre.  Jeg har prøvd litt ulike strategier for å få frem ønsket adferd (avstandsbelønning i skål foran, kaste ball fremover når hun er på musematten, andre som belønner foran, osv), men det har vært utrolig vanskelig å vende denne vanen til Ziva. Jeg har etter hvert tatt bort musematten, og begynt å trene på plattform (isoporplate påklistret en dørmatte på hver side). Med en liten musematte til forbena kan hun snu seg rundt i alle retninger og fortsatt gjøre oppgaven ‘rett’ – dvs trampe på musematten med poten. Det er ingenting som hjelper henne å stå i ro i retningen hun beveger seg. Med en plattform er targeten større og litt forhøyet (ca 10-20 cm høy). Dette gjør at hun får plass til alle 4 beina på den, og hun merker raskt om hun er utenfor området hun skal stå på. Dette har hjulpet noe, men Ziva er ganske atletisk, så hvis hun vil så klarer hun å bevege seg og snu seg på plattformen (hun snur seg lett på små trestubber og smale murer på tur). Hun har ennå ikke forstått at poenget er å stå i ro i samme retning som hun beveger seg. Og at belønningen kommer til henne! Derfor har jeg kappet av plattformen så den er litt kortere. Dette gjør at hun ikke har like stor plass. Og så har jeg begynt å trene inntil vegg, så det er letter for henne å bli stående i riktig retning fremfor å snu seg. Og jeg er superkvikk til å klikke og belønne når hun står rett. Gradvis må jeg trene på at hun holder posisjonen lenger og lenger, og på sikt må jeg fase ut all hjelpen og gå tilbake til musematten. Jeg har vært ganske frustrert over at en såpass enkel øvelse skulle være så vanskelig for Ziva. 

For tiden har Ziva løpetid, med de utfordringene det innebærer. Hun er foreløpig i den første uken, men hannhundene er allerede ganske interesserte. Jeg håper vi slipper å ha nabohunden hengende rundt utenfor, slik det har vært tidligere. Siden forrige løpetid har jeg satt opp et lite gjerde rundt plattingen min utenfor, så det blir i hvert fall vanskeligere for han å tisse på tingene mine. Og så er jeg veldig glad for timingen på løpetiden denne gangen. Ziva har en historikk med feilmeldingsproblematikk i runderingen, og problemet har blitt verre når hun har hatt løpetid. I og med at vi ikke runderer nå om vinteren trenger jeg ikke utfordre skjebnen denne gangen. Løpetiden er ferdig med god margin før runderingssesongen starter rundt påske (om vi er heldige kan vi begynne å rundere før påske i år, kanskje allerede i mars?).

Foto: Kirsti Ekstrøm
Foto: Kirsti Ekstrøm

Vårens treningsplan

Vi har hårete mål for våren. For å komme har jeg laget en detaljert plan. Vi går på Canis sitt KlikkerTrener-kurs denne vinteren. I tillegg skal vi bestå A-prøvene i NRH, samt konkurrere i LP kl II og NBF kl C rundering. Det er mange momenter og øvelser vi skal jobbe med de neste månedene. Planen er å ha fokus på 3-5 momenter/øvelser i uken, og gjennomføre 3 korte økter (5-10 min) hver dag. Repetisjonene skal loggføres for å sørge for at vi jobber på en effektiv måte, helst med 80% vellykkede repetisjoner i hver økt. Alle planene har jeg samlet i et Excel-dokument med flere faner:

skjermbilde-2017-01-10-kl-11-07-56

Her er årsplanen (utsnitt)

skjermbilde-2017-01-10-kl-10-57-38

Ukeplan, dvs oversikt over hvilke øvelser som skal trenes når. Milepæler og mål står øverst, over ukenummer.

skjermbilde-2017-01-10-kl-10-58-04

Så er det treningsloggen, som blir den viktigste siden i hverdagen:

skjermbilde-2017-01-10-kl-11-00-14

Her skriver jeg for hver økt hvordan repetisjonene har gått (ikke tatt med på bildet over). Jeg bruker en rett strek for en vellykket repetisjon, og en O for en repetisjon som ikke gikk etter planen. Så en økt kan for eksempel se slik ut: IIOOIIIIII Her har jeg hatt 10 repetisjoner, og vi er på akkurat 80% Kriteriene avhenger av hvor vi er i treningen i forhold til grunnferdighetene. De har jeg oversikt over på en separat fane i dokumentet. Da vet jeg hele tiden hvor vi er når de gjelder de enkelte øvelsene som står på planen.

skjermbilde-2017-01-10-kl-10-58-46

Vi jobber også med andre ferdigheter på KlikkerTrener-kurset. Disse har jeg en liknende oversikt over i en egen fane.

skjermbilde-2017-01-10-kl-10-59-02

Planen er lagt. Nå gjenstår det ‘bare’ å følge planen 😛 Følg med her fremover!

Vi er klare!

10
Bring it on, 2017! Foto: Anna Bjurgård Compton

OK, da er 2017 igang. Det er den første uken av året. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, så er jeg veldig motivert for å trene. I år skal vi klare A-godkjenningen i NRH (iiik!), og jeg har lyst å starte både i lydighet (LPII) og rundering (NBF kl C). Vi er halvveis i KlikkerTrener-kurset til Canis. De to siste helgene er i februar (helg 3) og april (helg 4). Til den siste helgen i april skal blant annet alle grunnferdighetene til Canis være på plass. Jeg har veldig sans for grunnferdighetene til Canis. De kan oppfattes som bokstaver i skriftspråket. Når man har bokstavene kan man begynne å sette dem sammen til ord og hele setninger, dvs. ferdige øvelser og lengre kjeder. Som med bokstaver kan man sette sammen grunnferdighetene i ulike konfigurasjoner og få ulike øvelser. Morten Egtvedt hevder at dersom hunden har alle grunnferdighetene på flyt og med stimuluskontroll kan man i realiteten sette dem sammen til enhver ferdig øvelse, uansett nivå i lydighet.

Det er ikke et krav at hunden skal kunne alle grunnferdighetene i løpet av KlikkerTrener-kurset, men at hunden skal vise tydelig utvikling. I og med at Ziva har kjennskap til de fleste ferdighetene på en eller annen måte, har jeg som mål at ved kursets slutt skal vi klare alle. Det betyr at alle de 19 ferdighetene skal være på flyt, med stimuluskontroll og kunne utføres med heftige forstyrrelser. Det er et hårete mål, men jeg tror Ziva kan klare det. I tillegg til grunnferdighetsskjema med status på de 19 ferdighetene skal vi fremvise mer ferdige øvelser fra en adferdsliste. Ziva kan de fleste i kategoriene nybegynner og medium, samt noen av de som er i den avanserte kategorien. Derfor har jeg som mål at hun skal klare alle i den avanserte kategorien i april. Det er mulig dette blir litt for heftig å få til, det er blant annet full kryp-øvelse (3 meter), fri ved foten tilsvarende LPIII og full neseprøve på den listen. Litt usikker på om vi får tid til alt dette, men vi skal prøve!

Som sagt har jeg påbegynt de fleste grunnferdighetene med Ziva, men jeg har slurvet litt og gått litt fort frem da hun var yngre. Med KlikkerTrener-kurset har jeg blitt mer bevisst på at jeg må tilbake og tette hullene. For eksempel er hun flink på sammensatte øvelser (som apport), tilbyr frivillig sitt/ligg/utgangsstilling på flyt, og kan ligge i bli med skjult fører på lang avstand så lenge du bare gidder. Men det å se på meg i 5+ sekunder (som er det første kravet i kategorien nybegynner på adferdslisten) er for Ziva ganske krevende(!) Da begynner hun å tilby rygging, ligg, bamse – alt! En veldig grunnleggende grunnferdighet som å følge meg når jeg går baklengs kan også by på utfordringer (hun begynner å tilby stå), det sammen med potetarget på musematte (som hun lærte da hun var 3-4 måneder gammel). Grunnen til at hun syns disse relativt enkle og grunnleggende øvelsene er vanskelige, tror jeg er fordi jeg har gått litt fort frem tidligere. Det er ikke mangel på treningsiver eller fokus hos Ziva. Det er heller motsatt. Det virker som hun ikke helt kan forstå at det ’bare’ skal være for eksempel blikkontakt, eller å følge meg som er kriteriet.

I julen har jeg laget en detaljert plan for våren. Her skal det trenes! Planen er å få inn flere korte økter hver dag. Jeg har fokus på 3-5 grunnferdigheter hver uke, slik at jeg kommer igjennom alt. Denne uken er fokus på ligg (frivillig adferd, og bedre flyt), potetarget (på musematte), samt påbegynne kryp (det vil si nesetarget mens Ziva ligger). I tillegg skal vi jobbe med oppmerksomhet i korte perioder mellom øvelsene, og trikset bukke innimellom alt det andre (vi skal trene inn 3 nye triks, hvor jeg har valgt bukke, snurre og hoppe over beinet mitt). Gleder meg!

 

Året 2016, og litt om 2017

Dronningen. Ziva er litt som en dronning, har jeg innsett. Hun har full kontroll på alle rutiner, og dersom de ikke følges, feks at maten serveres for sent, eller kveldsturen ikke inntreffer til rett tid, da får jeg en påminnelse. Og når det er på tide å stå opp om morgenen får jeg beskjed om det; jeg blir slikket i mitt venstre øre (og ikke det høyre!) Dronningen har full kontroll over sitt rike 🙂 Ziva har en type A-personlighet, altså hun liker å stå opp tidlig og legge seg til fornuftig tid. Om natten sover hun en dyp søvn, og det skal mye til før hun vekkes. Jeg er B-menneske, og slik sett har vi litt divergerende interesser med hensyn til døgnrytme og søvnsyklus…

På tide med en oppsummering av 2016, og planlegging av 2017. Året vi har vært igjennom har vært merkelig på mange måter, internasjonalt og lokalt – også jeg og Ziva har merket 2016s krefter. Jeg har for første gang slitt med motivasjonen. Eller, vi har trent masse rundering, men på andre områder har vi ikke vært så veldig flinke. I lange perioder har jeg nesten ikke hatt lyst til å trene. Men i høst har dette endret seg, og jeg har laget detaljerte planer for våren, og milepæler for 2017. Det neste året skal vi være godt forberedt på alt, og klare målene på planen! Elsker å kunne merke mål som oppnådd på årsplanen!

Det største målet for 2016 var å A-godkjenne i NRH denne sesongen, men på våren ble det tydelig at feilmeldingsproblematikken i runderingen ikke var helt under kontroll, til tross for at vi klarte B-godkjenningnen på høsten 2015. Det var hektisk på forsommeren med å prøve å få kontroll på feilmeldingen samtidig som vi forberedte oss til de siste prøvene som måtte være godkjent før vi prøvde oss på A-prøvene: feltsøk, mørsesøk og orienteringsprøven. Feltsøket gikk relativt greit, or orienteringsprøven (6 poster, 15 km, 5 timer) var fastsatt til slutten av mai. Jeg gruet meg, men hadde trent godt i ukene før. Jeg hadde trent både på orientering og på fysisk kondisjon med sekk. Jeg følte at vi var relativt klare, og det gikk også bra (selv om jeg klarte å gjøre en liten feil som forsinket oss ca 20-30 min). Mørkesøk er litt vanskeligere å få til på forsommeren. Den skal gjennomføres når det er helt mørkt, så det vanlige er å ta den på høsten. Hvis den gjennomføres ute er det 300 meter rundering med 2 figuranter. Den kan gjennomføres innendørs, og da blir det romsøk. Ikke helt enkelt å få det til, for man må ha tilgang på både lokaler (type industribygg eller liknende), dommere og figuranter. Heldigvis var vi 2 stykker som trengte mørkesøk-prøven, og dommer stilte opp som hadde tilgang på et underjordisk parkeringshus. Det var helt mørkt, og jeg fikk ikke lov å ha på hodelykt. Ziva fikk heller ikke gå med lys på vesten (slik vi bruker når vi runderer i mørket). Jeg kunne nesten ikke se noen ting, og gikk sakte rett frem gjennom hver etasje i parkeringsbygget. Jeg så ikke hvor Ziva var, hørte bare at hun jobbet i ulike deler av rommet. Jeg så ikke en gang om hun kom inn med melding. Heldigvis har jeg melding med innsitt, så når det var melding hørte jeg at hun satte seg ved siden av meg. Da kjente jeg på hodet og rundt munnen, og skjønte at det var melding. På påvis fant jeg ikke figuranten med det første. Jeg gikk bort til der hvor Ziva var (jeg hørte henne puste), og kjente bare vegg og gulv. Søren, tenkte jeg, det er feilmelding! Men nei, Ziva hadde rett. Litt til høyre for meg satt det en figurant med ryggen mot meg. I underetasjen hadde figuranten gjemt seg mellom en bil og veggen. Ziva fant den også, så da besto vi. Det var veldig fint å få gjennomført de 3 testene om gjensto før A-prøvene. Det hadde blitt utrolig hektisk å ta alle prøvene + ukas arbeid A på én sesong. Det er absolutt å anbefale å få unnagjort feltsøk og o-prøven før B-sesongen, og mørkesøk på slutten av B-sesongen. Jeg har fokusert mye på runderingen i år, og valgte å dra på runderingskur i sommer fremfor ukas arbeid A og A-prøvene. I tillegg har jeg vært i Molde 2 ganger og trent med flinke NRH-ere og andre som trener rundering etter prinsippene til Morten Egtvedt/Canis. Jeg har tidligere trent etter disse prinsippene i runderingen med Ziva, men ikke helt 100%. Men i år har det blitt ganske viktig for meg å trene etter Canis-metoden, og det har virkelig gitt resultater! På den ene Molde-turen var jeg med på kurs med Morten. Vi er en gjeng her i Oslo som klarte å overtale Morten til å komme til Oslo å holde kurs i november. Jeg føler virkelig at jeg har hatt et hyggelig og givende år med tanke på instruksjon og treningsvenner i runderingen. Runderingen til Ziva har blitt veldig fin i løpet av 2016, og jeg er ganske positiv med tanke på A-prøvene til våren. Planen er å klare kravene til A-godkjenning i løpet av sesongen 2017.

Jeg har hatt paner om å konkurrere litt i lydighet, bruks og kanskje til og med starte i jakt (WT) i 2016, men vi har ikke fått jobbet noe med det. For tiden går jeg Canis sitt KlikkerTrener-kurs. Det er 4 helger, og tar ca 6 måneder totalt. I denne perioden skal vi jobbe oss gjennom alle grunnferdighetene + litt til. Ziva kan mange av disse allerede, men nå skal vi virkelig være klikker-nerder og få flyt på alt, samt jobbe med alle typer forstyrrelser og variasjoner av grunnferdighetene. Vi er godt i gang, men de neste 2-3 månedene skal alt på plass. I den forbindelse tenker jeg det er på sin plass å gjøre alvor av å starte i LPII. Jeg har også utrolig lyst til å starte i bruks NBF kl C rundering, når sesongen starter. Så vinteren skal gå med til å finpusse på lydigheten. Merker at jeg er kjempemotivert! I tillegg skal vi jobbe med harde spor mens det er kaldt slik at sporingen blir bedre til sesongen starter.

Når A-godkjenningen er i boks (jeg sier når!) skal vi også trene litt mer jakt. Jeg har kjempelyst at Ziva skal få godkjent på working test, samt få en premiering i BK i jakt. Det er kjempegøy med retreiverjakt, men hittil har vi ikke hatt tid til å trene nok på det.

Alt godt til deg og din(e) hunde(er) i 2017!

Herlig førjulstid

img_7853

Å, det er jammen deilig å gå turer denne uken. Det er nesten helt tomt i marka! To dager før julaften traff vi bare 2 hunder – to! – på ettermiddagsturen vår. Og begge var i bånd, og eier viste ingen tegn til å ville komme bort til oss. Det er virkelig himmelsk, man kan senke skuldrene, og nyte naturen. Og tenk, det er nesten ingen mennesker heller. Vanligvis kryr det av mennesker og løse hunder på turene. Vi bor ca 2 km fra Sognsvann, så det er alltid mennesker som jogger, eller sykler eller går tur med hundene sine. På ettermiddager på hverdager, sånn rundt kl 16-17, kryr det av folk. Spesielt på den brede turveien som går opp til Sognsvann er det travelt. Men i dag var det altså helt folketomt på turveien, bortsett fra én hund med jogger. Den andre traff vi på en asfaltert gangvei på vei hjem. Jeg syns jammen det var litt lysere på himmelen også. Men det var nok bare innbilning, for solen snudde i går.

Men midt i den herlige turen slo det meg, hva gjør alle hundene disse dagene som ellers alltid er på tur? Ligger de hjemme alene mens familien løper rundt i butikker og stresser? Det er jo litt trist å tenke på, at alle disse hundene ikke får så mye oppmerksomhet nå før jul.

img_7898

Årets favoritter 2016

Nok en gang nærmer vi oss slutten på året. På denne bloggen betyr dette en oppsummering av det beste utstyret jeg har funnet i år. Jeg er ikke sponset på noen måte, så dette er utstyr jeg har anskaffet selv og prøvd over tid.

Alfa sko

img_7904

Jeg har anbefalt sko til tur og hundetrening tidligere. Men da de gamle var utslitt i sommer måtte jeg finne noen nye. Jeg fikk anbefalt Alfa av flere lagvenner i NRH. Så på forsommeren fikk jeg meg et par, Walk Queen W. De var helt fantastiske! De gir god støtte på anklene, noe som er viktig for meg. Jeg har lett for å tråkke over. Når vi trener, går spor eller runderer, blir det mye gåing utenfor stier i høyt tempo. Da er jeg avhengig av god ankelstøtte. I tillegg er de lette å smøre og impregnere (med rett fett, vel å merke – se under), og en god såle som ikke er glatt. I høst fikk jeg mulighet til å bruke en rabattkode jeg fikk fordi jeg er aktiv i NRH. Da var det faktisk fristende å kjøpe ett par til av samme type, men jeg bestemte meg for å prøve Bever Pro Advance. Disse er jeg, om mulig, enda mer fornøyd med. De er litt tyngre, og høyere i skaftet. Det føltes derfor i starten som litt mer stivt å gå med dem, men det glemmer man fort. Jeg føler meg tryggere i ulendt terreng med disse skoene enn jeg noen gang har gjort. Endelig kan jeg føle meg nesten fri når jeg går i bushen! Tidligere har jeg måttet tenke igjennom nesten hvert steg, og hvor jeg setter føttene av redsel for å tråkke over. Det behøver jeg nesten ikke lenger.

Pedag lærvoks

img_7929

Jeg har utforsket markedet for impregnering og skofett til tursko/fjellstøvler de siste årene. Jeg syns ingenting har vært bra nok. Noen trenger ikke inn i læret godt nok og gjør skoene klissete slik at sand og jord fester seg til dem, andre krever at man varmer opp skoen for at det skal fungere, og noen virker det som ikke har noen funksjon i det hele tatt. Det er irriterende å kjøpe boks etter boks med fett og impregnering, og likevel sitte med våte sko etter 30 min på trening. Dyrt er det også. Men i sommer fikk jeg tips om Pedag lærvoks. Syns det har fungert helt ypperlig! Lett å påføre, trekker raskt inn i læret, og det hindrer at skoen blir gjennombløt. Dette produktet finnes hos flere forhandlere, jeg kjøpte på nett fra Hekta på tur.

RuffWear strikkbånd

img_7935

I påsken var jeg på hytta, og hadde med et bånd med strikk for å gå på ski. Tidligere har Ziva bare gått løs når jeg har gått på ski. Men nå ville jeg prøve å få henne til å gå litt foran og kanskje dra litt. Hun er en mild hund, så jeg ble rådet til å bruke et bånd med litt stikk og fleksibilitet. Jeg jobbet masse med Ziva som unghund slik at hun sluttet med å dra i båndet. Derfor var det et litt fremmed konsept for henne å dra på skitur. Strikkbåndet var en grei, litt kortere variant, og hun hadde selvsagt sele på. Gradvis dro hun litt mer og mer, og spesielt når vi hadde fått litt fart og i slake nedoverbakker. Det var kjempegøy, så dette blir det nok mer av denne vinteren. Det båndet jeg brukte i påsken var det litt hard strikk i. Litt senere fikk jeg tak i et strikkbånd fra ett av mine favorittmerker, RuffWear (kjøpt hos GoodDog Shop & Barkery). Dette er noe lenger og strikken er litt mykere. Ziva får derfor ikke like mye motstand når hun drar, og da tør hun å gå på mer. Strikkbåndet har jeg brukt på lufteturene på kveldene. Om kvelden er jeg passe sliten, og det er utrolig deilig å kunne gå på veien mens Ziva snuser uten å måtte følge på hele tiden, slik jeg må i et vanlig (kortere) bånd uten elastikk. Ziva er nemlig litt finslig på hvor hun tisser og bærsjer, så det må selvsagt gjøres et stykke fra veien etter å ha gått rundt i ring og frem og tilbake noen ganger.

Jeg har hatt et slags luksusproblem med Ziva, for hun hadde blitt nesten litt for flink til å ikke dra i båndet på tur. Ja, det er deilig med hunder som ikke drar i båndet, men det kan faktisk bli for mye av det gode. Det siste året har jeg hatt et lite prosjekt i hverdagen, nemlig å få Ziva til å bli litt frekkere og ta litt mer plass. Ved å bruke båndet med strikk på kveldsturen har hun lært seg at litt motstand i båndet også kan være greit. Det betyr ikke at hun har gjort noe feil. Det virker litt som Flexi-bånd, uten alle problemene og ulempene. Som med de forferdelige Flexi-båndene, belønnes hunden med strikkbånd for å dra i båndet med litt motstand. Dette fordi de kommer seg dit de vill, og dette er forsterkende. Med strikkbånd får hunden stor frihet på tur, men man unngår alle de forferdelige problemene som kommer med Flexi-bånd. Jeg mener det er ingen gode grunner til å bruke Flexi-bånd – ingen! Har du et slikt bånd burde det kastes. Kjøp heller et bånd med strikk! Men har du en hund som drar mye i båndet på tur (og du ikke liker det), da bør du i hvert fall ikke bruke Flexi-bånd for det gjør ting bare verre. For milde hunder som Ziva som i utgangspunktet ikke drar så mye, kan et bånd med strikk fungere veldig godt for å gjøre dem mer fortrolige med litt motstand i båndet.

PS: RuffWear syns jeg er et veldig bra merke. Men det er ofte vanskelig å få tak i. Det er ingen butikker eller nettbutikker (som jeg kjenner til) i Norge som har et godt utvalg av RuffWear-produkter. Hvorfor er det ingen som har det? Tips meg gjerne!

 

Venezia halsbånd fra Mia Cara

img_7918

Jeg elsker hundeutstyr av god kvalitet og god design. Og en av mine favorittbutikker er Pet Shop Girls, og det merket jeg liker best i deres vareutvalg er Mia Cara. Puten Ziva har i bilen er Mia Cara. Og i 2016 skaffet jeg dette halsbåndet. Det er bare så nyyydelig! Det er både elegant og litt ‘under stated’. Og svart halsbånd på svart hund er bare lekkert. I og med at dette er flettet så får man litt bling-effekt når lyset reflekteres og brytes på mange steder. Ziva og jeg trener en del og ellers går vi turer i skogen, så det blir ikke så mange anledninger til å bruke finstasen, men når vi skal på tur ute blant folk så får hun gå med dette halsbåndet. Jeg ønsker meg båndet/kobbel som matcher, men det har vært utsolgt i svart. Så det får vi kanskje kjøpt i 2017?

 

Lanullva ulldekken

img_7982

Når vi trener med NRH på høst og vinter kan det bli kaldt for Ziva å ligge i bilen. På treningskveldene ligger hun i bilen gjerne flere timer mens jeg hjelper til med trening av de andre sine hunder. Ziva har ganske godt med pels, men når hun ligger stille i kald bil må hun ha noe som varmer. Hun ligger enten med et ullteppe eller en dyndyne under seg (oppå den vanlige puten). Dessverre er hun ikke fan av å ha på seg dekken, så hun slapper dårlig av i buret hvis hun har noe på seg. Men i høst kjøpte jeg et Lanullva-dekken, etter å ha diskutert med meg selv frem og tilbake i nesten 1 år. Moren min strikket en ullgenser til Ziva å ligge i bilen. Den dekket over alt, men var ikke så populær med Ziva. Den var omstendelig å få på, og da blir ikke Ziva så samarbeidsvillig. Og hun tråkket noen ganger inni genseren med bakbena. Jeg liker derfor ikke å la henne være alene med denne på. Jeg vet at Canelana har et ulldekken som er populært, og mange har kjøpt dette. Jeg må si jeg ikke er spesielt imponert over Canelana. Jeg kjøpte noen produkter for et år siden, men ingen av dem er i bruk i dag. Jeg fikk også prøve Canelana ulldekkenet til en venn på Ziva. Dekkenet har en hals som ikke lar seg regulere. Dette betyr at hunder som er kraftig bygget i halsen, slik labradorer ofte er, må ha en ganske stor størrelse for å passe der. Men da er lengden og resten av dekkenet for stort på resten av kroppen. Og med en hund som Ziva, som ikke trives med å bli påkledd er en stram hals ingen stor vinner.

Lanullva har i det siste blitt veldig populært, men jeg liker ikke så godt å kjøpe dekken usett og uprøvd. Men så følger jeg bloggen retrieveren.com, og Lill-Iren snakker varmt om dekkenet. Så jeg bestemte meg for å prøve. Det er to ulike modeller. Den ene er som en genser, og den andre har borrelås foran og under magen. Slik kan man velge hva som passer hundens kropp, og hvilke behov man har. Jeg selvsagt valgt den med borrelåser. Jeg er kjempefornøyd med dekkenet! Det er mykt, lett og akkurat passe tykt, og det virker ikke som Ziva bryr seg så mye om å ha det på. Fargen er jeg sånn passe fornøyd med, men jeg valgte noe som kunne minne om NRH-blå. Når Ziva har dette på i bilen kommer jeg tilbake til en hund som føles lun og varm på kroppen. Det liker jeg! Ziva har str. L i fargen Arctic blue.

Helistar treningslommer

img_7937

Disse treningslommene har løst så mange praktiske problemer i hverdagen! Jeg bruker de på hver eneste tur og trening, hver eneste dag. Og det har jeg gjort siden påske. De er lette å vaske i vaskemaskinen. De er så behagelige å ha på, og rommer alt jeg trenger til en hver tid. Jeg har godbiter av ulik kvalitet i forskjellige lommer. Det er en lomme til klikkeren og bæseposene. Og i baklommen kan jeg ha ball og båndet, og hansker og annet. Jeg er veldig imponert, og disse lommene utkonkurrerer godbitvesken jeg har anbefalt tidligere. Det eneste jeg ikke liker så godt er at det er strikk i livet. Denne kan strammes, men dersom lommene blir litt fulle så siger de litt ned på hoften. Spesielt hvis jeg løper ut til figuranten i skogen, eller liknende. Litt irriterende. Og så er de ikke sånn veldig lekre å se på, spesielt bakfra. Jeg gremmes når jeg ser meg selv på bilder med disse lommene. Men fordelene overstiger ulempene (som for det meste er forbigående og kosmetiske). Mine treningslommer kjøpte jeg hos Catch Hundeutstyr.

Centaura myggspray

img_7914

Når man trener bruks er man i skogen i mange timer hver uke. Om sommeren kan det være en utfordring med tanke på fluer og mygg og andre kryp. Det er ikke bare enkelt å holde dem borte. Jeg har prøvd ulike sprayer og stifter de siste årene. Mange stinker! Og noen er klissete, mens andre dekker dårlig. I sommer fikk jeg prøve denne sprayen, som er utviklet for både mennesker, hund og hest. Den lukter ingenting, sprayen dekker godt, og den holder mygg og annet kryp borte i timesvis. Helt fantastisk! Jeg kjøpte min på Apotek1.

Muckboots

img_7909

I år har jeg vært i Molde 2 ganger for å trene med de flinke NRHerne der. Der runderer de på myrer(!) Det var en litt ny erfaring for meg. Og en våt opplevelse! Den første gangen jeg var der var jeg ikke klar over det, og hadde som vanlig på meg Alfa-skoene. De kom dessverre litt til kort i dette miljøet. Så da jeg dro tilbake i september var jeg litt bedre forberedt. Jeg har som nevnt tidligere litt lett for å tråkke over, og er derfor nøye med skotøyet. Jeg har ikke veldig god erfaring med støvler, for å si det slik. De er gjerne myke i skaftet og anklene, og gir dårlig støtte i ulendt terreng. Og sålen pleier ikke være veldig behagelig. Men med disse Muckboots hadde jeg ingen problemer med å gå på myr! Og selv om jeg er litt plattfot fikk jeg ikke vondt av å gå hele dagen med dem. Jeg bruker dem ellers på morgen- og kveldsturen hver eneste dag. Jeg har blitt imponert over hvor godt grep sålen gir i alt slags vær og føreforhold. Jeg kjøpte mine Muckboots på Felleskjøpet.

Baltic flytevest

img_7955

I sommer hadde jeg og en venn et prosjekt med å svømme sammen med hundene i et vann nær Sognsvann. Vi fikk ikke gjort det mange nok ganger til at vi og hundene kom i form, men det er utrolig moro. Vi jobbet med at hundene skulle bli trygge i vannet. Tanken var deretter å utvide svømmetiden slik at kondisen også ble bedre. Men så langt kom vi ikke før ferien ødela rutinen. Til neste år skal jeg gjøre mer av dette! Ziva er ganske flink til å svømme, og hun liker det ganske godt. Men svømmingen må ha et mål, feks hente en ball eller dummy. Hun er ikke trygg nok til å svømme lenge av gangen og uten noe bestemt mål. Men det ble mye bedre etter at hun fikk på seg flytevesten fra Baltic. Dette er ikke en redningsvest, og den vil nok ikke egne seg så godt om hunden skal bruke den i båt. Den har et håndtak på ryggen, men stroppene under magen er trolig ikke solide nok til å løfte en hund som Ziva. Og skulle jeg hatt en redningsvest hadde jeg helt klart valgt noe med mer oppdrift (gjerne også under bryst/buk) og med solid håndtak/stropper, som RuffWear sin redningsvest. Men disse er ganske klumpete og stive. Med Ziva som innbiller seg at hun nesten ikke klarer å røre på seg når hun har noe på kroppen, så er ikke slike flytevester så enkle å svømme med (i hvert fall ikke ennå). Baltic-vesten er en flytevest, og det er netteopp dette jeg har brukt den til: flyte. Den gir akkurat nok oppdrift til at Ziva kan slappe litt av når hun svømmer. Det blir ikke like hektisk, og hun haster ikke etter å komme på land. Til svømming sammen med hunden var denne helt utmerket. Men det er viktig at man hele tiden følger med, og at stroppene strammes godt så hunden ikke får bakbeinet hektet inn i en stropp når den svømmer. Jeg kjøpte flytevesten hos Clas Ohlson.

Malacetic Wet Wipes

img_7917

Jeg er så heldig at jeg er på et NRH-lag sammen med flere veterinærer. En av dem tipset meg om Malacetic Wet Wipes. Det er et antibakterielle wipes som kan brukes til rengjøring av hud på hund, som hudfolder, under halen, lepper, ører, mellom tærne osv. Ziva fikk våteksem i sommer, og da kunne jeg sette igang tiltak med én gang, før veterinærtimen. Jeg klippet pelsen rundt, fjernet skorpene og vasket med Malacetic flere ganger om dagen. Det så ganske fint ut, det var en lettelse å unngå spredning av våteksemen mens jeg ventet på veterinærtimen. Et flott produkt å ha tilgjengelig hjemme! Jeg kjøpte min hos veterinæren. Unngå andre liknende produkter/wipes, de er ikke det samme!

NB: Det er ikke mulig å bruke wipes i stedet for å gå til veterinæren. Forverres hudproblemene må du selvsagt oppsøke veterinær!

TIL INFORMASJON:

Jeg vil presisere at jeg har ingen samarbeidsavtaler med verken butikker, forprodusenter eller utstyrsleverandører. Dette er produkter jeg har prøvd, kjenner godt eller bruker selv. Ingen av tingene jeg anbefaler på bloggen er sponset på noen måte. Den årlige anbefalingslisten er et resultat av mine egne erfaringer gjennom kalenderåret.

FØLGER DU OSS PÅ SOSIALE MEDIER?

Ziva er aktiv på Facebook med sin egen side. Husk å ‘Like’ den her! I tillegg er jeg aktiv med bilder av Ziva og det vi gjør på Instagram. Kontoen heter @snoftesen – følg oss gjerne.

 

– Har hun løpetid?

«- Ja, hun har løpetid. Og nesemidd, og lus. Hun har løpetid og er smittsom, alt på en gang.» Det skal jeg svare andre hundeeiere på tur fremover. Det er selvsagt ikke sant (Ziva er frisk som en fisk, og har ganske sjelden løpetid), men det virker dessverre som det er det eneste språket folk med hund (men som ikke kan noe om hund) forstår.

ikke-hilse

Saken er den at Ziva er en hund som ikke er så glad i fremmede hunder (hun elsker vennene sine!). I menneskeverden, når man gang på gang prøver på en høflig og sivilisert måte å fortelle andre man møter at man ikke vil ha nærkontakt, da begynner man å si ting i klartekst. Dessverre tror jeg det har skjedd med Ziva. Hun har prøvd å kommunisere at hun ikke vil snakke med de hundene hun treffer på tur, men de har ikke tatt henne på alvor. De har fulgt etter henne, yppet til lek, vært frekke og lagt hodet/labber oppå ryggen hennes, snust henne både her og der uten lov. I menneskeverden er dette helt uhørt oppførsel, men likevel lar så mange hundeeiere hundene sine gjøre det på tur. Folk smiler og ler, tror hundene leker eller sosialiserer. I virkeligheten er det mobbing, banning og mangel på respekt. Dessverre har jeg ikke forstått at kontakten med tilfeldige hunder på tur har plaget Ziva, og burde ha hjulpet henne mer. Nå er vi i den situasjonen at hun ser på alle hunder på tur med skepsis og uro. Nesen hennes fanger opp hunder på lang avstand, lenge før jeg ser dem. Hun kommer inn på min venstre side med flakkende blikk, ser på meg og ser bort der hunden er. Jeg gjør en av to ting. Når hunden kommer mot oss kan jeg kaste en håndfull godbiter inn i grøfta (mens jeg står vakt og blokkerer møtende hund/eier på avstand), eller, hvis det er trangt og umulig å unngå et møte, tar jeg en håndfull godbiter i hånden og forer en stri strøm med mat til Ziva som går på min venstre, side forbi hunden.

ikke-hilse
Hva tror du, ser det ut som denne hunden har lyst å hilse?

Det går ofte bra, men overraskende mange ganger stopper eieren opp (spesielt om Ziva står i busken og snuser etter godbiter). Hva er det de vil? Hvorfor tar de ikke hintet? Her står en hund, med hodet i bakken og rompa mot dem og gjør sin egen greie. Hva er det med dette scenarioet som får folk til å tro at Ziva har lyst til å hilse? Ofte må jeg si noe sånn som: «Hun vil ikke hilse.» eller «Hun er ikke så glad i å hilse.» Da er den nesten som eieren blir trigget. Akkurat som de tror deres hund kan kurere Zivas angst for fremmede hunder. Jeg får ofte høre at «Min er kjempesnill» eller «Det går bra, min hund takler dette». Når jeg da må si at jeg vil faktisk ikke at din hun skal hilse på min hund, så klarer de liksom ikke akseptere det. Det er først hvis Ziva går tom for godbiter, snur seg rundt og brummer («Kom deg vekk!») på hunden at eieren skjønner alvoret.

I dag opplevde jeg dette 2 ganger i løpet av en ganske kort tur. To innpåslitne hunder som absolutt skulle hilse mens Ziva snuste etter tørrfor i grøfta. Og bare sånn FYI i tilfelle du ikke visste det: Å gå rundt å snuse i bakken er på hundespråket et ganske tydelig signal om at jeg er ikke interessert. De andre hundene leste ikke signalene og kom mot Ziva. Heldigvis klarte jeg å gå i mellom og blokkere dem. Jeg tok tak i halsbåndet og fikk dem på rett vei igjen, men de snudde tilbake og insisterte på å få tilgang til Ziva. Begge eierne så på meg med store øyne, som om jeg var gal. Så spurte de begge: «Har hun løpetid?» Det virker som det er den eneste legitime grunnen til å holde hunden unna en annen hund. På den første hunden prøvde jeg å si sannheten, men eieren så ut som et spørsmålstegn, og ville nesten ikke gå videre. Når den andre også stilte det samme spørsmålet hadde jeg fått litt nok. Jeg sa at hun hadde både løpetid og nesemidd og lus. Full pakke! Hun ropte febrilsk på hunden sin, men selvsagt hadde hun ikke god innkalling på sin løse hund (ganske standard!) Hun måtte til slutt ta hunden sin i bånd for å få den bort fra oss. Hun kikket på oss gang på gang, det var nesten som man kunne se hjulene kverne sakte inni der. Jeg kan tenke meg hun lurte fælt på hvorfor en hund med løpetid, som er smittsom og har lus gikk løs på en ganske beferdet turvei. Ja, ja, hun får bare gå der og lure, så lenge det gjør at hun kommer seg bort fra min hund. Målet mitt er at Ziva aldri skal måtte trenge å kommunisere i store bokstaver (hun brummer og reiser av og til bust). Hun skal lære seg at hvis hun holder seg nær meg når det kommer en annen hund, og hvis hun overser den, så går det bra og den forsvinner. Men det er vanskelig når andre hundeiere ikke kan respektere at noen hunder faktisk ikke er så glad i å hilse på fremmede.

Kjære Ziva,

Endelig, er vi der vi skal være. Det virker i hvert fall slik. Etter runderingskurset i helgen føles det endelig som om ting har løsnet skikkelig, og du viser meg en utrolig tillit når vi trener. Du er en veldig snill hund, og er med på det meste. Men i runderingstreningen gjorde jeg en stor feil, uten å egentlig forstå det selv. Da ble du tydelig, på ditt vis. Du forsøkte å fortelle meg på flere ulike måter at du ikke var klar for det jeg ba deg om. Du hadde mistet troen på at jeg visste hva jeg gjorde. I juli 2015, for 16 måneder siden lærte du at å løpe i skogen på tomslag ikke lønnet seg. Det var jo ikke det jeg prøvde å lære deg, men med den fremgangsmåtene jeg brukte da var det dette du forsto. Det nytter ikke å ha gode intensjoner i treningen, og at jeg forstår det vi driver med, når ikke hovedpersonen selv forstår det. Jeg fikk deg til å gå alt for mange tomslag før du egentlig var moden for det. Jeg burde ha skjønt at du var en mild sjel som ikke tålte at vi gikk så fort frem. Jeg tøyde strikken for langt og for fort, du hadde ikke erfaringen eller mentale utholdenheten til å takle det. Jeg vet jo at du er en hund som gir alt du har, og prøver som en helt uansett hva jeg ber deg om. Men i runderingstreningen sviktet jeg deg, og viste meg lite verdig tilliten du så ubetinget pleier å skjenke meg.

Heldigvis fikk jeg en sjanse til å gjøre det godt igjen.

Jeg prøvde virkelig å forstå hva som hadde gått galt, men jeg lærte sent. Var det varmen? Var det løpetid og hormoner? Var det nervene mine som påvirket deg? Hvorfor gjorde du ikke slik du pleide, hvorfor ble det plutselig vanskelig denne onsdagen tidlig i juli? Du begynte å feilmelde, og gjorde det gang på gang. Jeg prøvde å overse, jeg prøvde å gi deg en pause underveis – det var jo tross alt B-prøven i NRH. Men nei, det var ikke mulig å komme gjennom det. Du hadde funnet en løsning på noe du oppfattet som et problem. Og på sett og vis hadde du rett, du fikk slippe å løpe tomslag etter noen feilmeldinger. Da gikk vi i bilen, og jeg måtte ta på alvor at noe ikke stemte. Super-hunden min som hadde lært å melde på første økten da du var 7 måneder gammel, og som kunne rundere ganske så lekkert etter svært kort tid, samarbeidet plutselig ikke lenger.

Takk for at du fikk meg til å gå tilbake og bygge grunnmuren på nytt.

Jeg har vært frustrert i perioder, og vært redd for at du aldri ville kunne gå tomslag igjen. De første øktene etter at alt gikk galt ville du nesten ikke løpe ut til figuranten selv om den var synlig og på kort avstand. Meldingen var bare rot, du var forvirret og tok bittet i munnen nesten helt vilkårlig. Det er ikke enkelt å avlære en hund å feilmelde. Vi har jobbet hardt sammen. I perioder har vi trent 4-5 dager i uken. Denne sesongen har vi sikkert rundert minst 60 økter (jeg begynte å føre statistikk først i juni i år). Jeg var redd du aldri ville komme tilbake og takle tomslag. Jeg er jo ikke helt sikker ennå, men mye tyder på at du takler å gå ganske mye tomt nå. På kurset med Morten i helgen gikk du tre fine økter med ukjente oppgaver der figurantene var utlagt på forhånd. Du viste at du kan løpe tomslag etter tomslag i samme høye tempo fra start til slutt. Nesen er på, som alltid, og du finner alle figurantene.

Tenk så heldig jeg er som har akkurat deg! Det er jo fantastisk at vi fant hverandre, og at vi sammen fant ut at vi begge syns det er dritgøy å rundere. Jeg lover å aldri pushe deg for langt igjen. Jeg sviktet deg for 16 måneder siden. Du har tatt sjansen og valgt å stole på meg igjen. Det er ingen selvfølge, og jeg lover å verne om tilliten din. Jeg tør å tro på at vi nå vil klare å komme videre med runderingen. Kanskje vi til og med klarer A-prøven i NRH til neste år likevel?

S.

Foto: Anna Bjurgård Compton
Foto: Anna Bjurgård Compton

PS – En liten undersøkelse:

Jeg har tenkt mye på feilmelding og snapping det siste året(!) Mange snakker om det, mange opplever det, det tar tid og skaper frustrasjon. Teoriene er mange, og løsningene som lanseres er varierte. Det som mangler er statistikk. Hvor mange er det egentlig som opplever dette? Og er det flest retreivere som feilmelder? Finnes det gode, effektive løsninger, eller nytter det ikke å prøve? Hva skyldes feilmelding/snapping? Hvordan oppstår det? I og med at jeg brenner etter å finne ut svarene på dette har jeg laget en liten spørreundersøkelse. Dersom du runderer med din hund hadde jeg satt stor pris på om du tok deg tid til å svare. Poenget er å få inn noen tall, slik at man kan danne seg et bilde av hvor utbredt problematikken egentlig er.

Dersom du aldri har opplevd feilmedling/snapping vil jeg gjerne at du deltar også. Opplever virkelig alle som runderer feilmedling/snappig på en eller annen måte, før eller senere?

Har du flere hunder (eller har trent rundering med flere hunder) må du fylle ut undersøkelsen en gang for hver hund.

Del gjerne linken til undersøkelsen med venner og kjente. Klikk på linken for å komme til undersøkelsen:
https://no.surveymonkey.com/r/J25VS9L

Tusen takk for hjelpen!